Vårt prosjekt handler om egendyrking, der vi ønsker å gjøre det lettere å dyrke planter for folk flest. De siste årene har det vært en økt interesse rundt dyrking i by, noe vi ser i medieoppslag som “Nå drømmer byfolk om egendyrkede grønnsaker” og “Dyrk selv!”. At Oslo kommune har igangsatt flere prosjekter hvor det nå satses på å skape grønne arealer hvor folk kan dyrke selv er et viktig og spennende initiativ. Vi ønsker å være med på denne utviklingen og sammen med deltagere ønsker vi å gjøre det enda lettere å dyrke selv!
Gjennom dette prosjektet ønsket vi å lage noe som skulle gjøre det lettere for folk å dyrke selv. Vi kom opp med en artefakt som kunne måle fuktighetsnivået, samt temperaturen i jorda, og slik gi brukeren en indikator på om man kunne starte dyrkingsprosessen. Vi var alle enige om at vi ønsket å ta utgangspunkt i hva som allerede eksisterte i en hage, og tok inspirasjon fra redskaper man forventer å finne i et hageskur, som en hagespade. Vår visjon: at brukerne skulle gjenkjenne formen og materialene på produktet, nok til at dens brukskontekst skulle være selvforklarende.
Datainnsamling og idémyldring med brukere
Brukergruppe og datainnsamling
Vår brukergruppe er folk som dyrker i by, der fellesnevneren er at de alle bruker deler av sin fritid på å dyrke i parsellhage. For å forstå brukernes situasjon valgte vi en kvalitativ tilnærming, der vi gjennomførte flere intervjuer hvor vi ble kjent med deres situasjon. Før første intervjurunde klarla vi en intervjuguide med overordnede temaer og åpne spørsmål, der vi ønsket å vite hva som fikk bruker interessert i egendyrking, hvordan de gjør ting og hvorfor de gjør det slik, og mulige utfordringer.
Å spille på lag med omgivelsene og naturen var viktig for brukerne, og naturlig kalking av jord i form av eggeskall og skjell var metoder som ble brukt. De satt med mye kunnskap om jordas næringsstoffer, samtidig som de fortalte at store deler av denne kunnskapen kom av å prøve seg fram. To av deltagerne dyrker også sin egen jord, da ferdigjord inneholder torv som er ypperlige karbonlagre og som – når det fjernes fra myrer, slipper ut store mengder karbon i lufta og ødelegger for naturmangfoldet og klimaet. Utfordringene brukerne hadde dreide seg derfor i hovedsak om å vite næringsinnholdet og strukturen i jorda. Et ønske om å vite om jorda var sur, hvilken temperatur jorda har og fuktighetsnivået ble nevnt av alle tre brukere. To av brukerne hadde forsøkt pH-papir, men opplevde det som litt tungvint da de har planter som trenger ulik pH-verdi på parsellen. De ønsket en enklere måte å kunne måle nivåer i jorda. Dette gjaldt først og fremst for dyrking ute i parsell, men to av brukerne ønsket også slike målinger for dyrking hjemme, da utfordringer som for mye fuktighet og dårlig ventilasjon, ga mugg og sopp på plantene hjemme.
Problem og konsept
Etter en grundig intervjuprosess og analyse av brukernes behov innenfor egendyrking, identifiserte vi flere sentrale problemer. Disse inkluderer begrensninger knyttet til plass, manglende kunnskap om dyrking og vanskeligheter med å måle og overvåke viktige faktorer som jordfuktighet, temperatur og pH-verdi. Basert på disse innsiktene bestemte vi oss for å fokusere på utviklingen av to konsepter: et måleredskap for utendørs dyrking og et drivhus med bordramme for dyrking i hjemmet.
Vi presenterte prototypene for brukerne og gjennomførte en tredje runde med intervjuer. Det ble tydelig at brukerne hadde spesiell interesse for måleredskapet. Dialogen med brukerne ga oss verdifulle tilbakemeldinger og ønsker om funksjoner og design. Etter grundige diskusjoner og vurderinger, enstemmig bestemte alle brukerne seg for å videreutvikle måleredskapet som konsept.
For å visualisere og strukturere konseptet utarbeidet vi et storyboard som fremhevet de viktigste funksjonene for brukerne, inkludert fuktighet, temperatur og pH-verdi-sensorer. Vi tok hensyn til brukernes ønske om et skjermfritt design, slik at de kunne motta tilbakemeldinger og informasjon gjennom LED-lys. Dette sikret at løsningen var intuitiv og brukervennlig, samtidig som den støttet målet om å øke kunnskapen og forbedre dyrkingsprosessen.
Gjennom dette prosjektet har vi fått en dypere forståelse av brukernes behov og utfordringer innenfor egendyrking. Ved å ta hensyn til individuelle forskjeller og ulike perspektiver, har vi klart å definere problemet og fokusere på de mest relevante og felles behovene. Basert på disse funnene utviklet vi et spesifikt konsept for et måleredskap som vil hjelpe brukerne med å overvåke og forbedre viktige aspekter ved dyrkingsprosessen.
Prototyping og evalueringprosess
Vi valgte en iterativ intervjuprosess, der vi kategoriserte utfordringene hos brukerne på Post-it-lapper, tegnet noen enkle skisser til ideer basert på disse, for så å gjennomføre et nytt intervju med hver av brukerne. Under andre intervjurunde stilte vi flere konstruktive spørsmål knyttet til våre funn og avklarte spørsmål og utfordringer vi ønsket mer innsikt i. Til slutt idémyldret vi med brukerne rundt skissene. Vi analyserte så dataene vi hadde fått fra andre intervjurunde med brukerne og innrammet problemområdet. Deretter utviklet vi to skisser til lavoppløselige prototyper. Disse presenterte vi under tredje møte med hver av brukerne. Der snakket vi med brukerne om hva de kunne se for seg og hadde behov for, basert på skissene.
Etter tredje intervjurunde med brukerne, utledet vi tre krav for videre utvikling av prototype:
Den endelige løsningen ble et måleredskap med fuktighet- og temperatursensor, koblet langs et treskaft, som var lett å sette i jorden. Gjennom brukermedvirkning kom vi fram til valg av funksjoner og form og oppdaterte våre brukere på komplikasjoner som oppsto underveis. Vi sendte oppdateringer over mail med bilder av prosessen, beskrivelser av hva vi hadde gjort og hva vi skulle gjøre videre. I mailtråden stilte vi også spørsmål til brukerne om hva vi de ønsket at vi skulle gjøre videre alternativ.
Om oss
LARS består av oss fire: Nikoline Alnes, Celin Wien, Ada Graah og Dušan Dobrík. Noen av oss kjente hverandre fra før, mens noen var ukjente. For å bli bedre kjent gjorde vi en morsom aktivitet ut av å ta en personlighetstest som kartla hvilken plante man var.
Celin og Nikoline ble planten Parkslirekne. Parkslirekne beskrives som å være en sta, tøff og bestemt plante. Dette viser seg ved at begge er veldig tydelige karakterer når det handler om å ha et mål for det man gjør, samt en tydelig struktur rundt arbeidet.
Ada ble Rosen. Rosen er en plante med tidløse kvaliteter, som mennesker ofte føler seg trukket mot. Dette kommer frem i Ada sin utadvendthet og gode formidlingsevner, samtidig som at tornene kan komme frem når det skulle være nødvendig.
Sist, men ikke minst, er Dušan med planten Kaprifol. En drømmende og kreativ karakter, med en interesse for nesten alt. Mange kan ha en tendens til å undervurdere denne planten, men om man velger å la den blomstre vil man bli møtt med helt fantastiske resultater.