index.html – IN1060 - Vår 2023 – Universitetet i Oslo

IN1060 - Vår 2023

_{Ohmtanke er en gjeng med lidenskap for formidling og tilgjengelighet av kunnskap. Av den grunn er vi opptatt av brobygging i kunnskapssektoren, med mål om økt læringsutbytte, samhold og trivsel i ulike læringsarenaer. Vi mener sensorer kan bistå undervisere i en bedret undervisning-hverdag.}

_{Fra venstre: Veslemøy Andersen, Jingxing Cai, Emma Livsey, Julie Ruud, Michael Romanich}

Tema og målgruppe

Vi anser overstimuli som den ultimate barriere i et klasserom. I en setting fylt med ulike sanselige og intellektuelle inntrykk, kan kommunikasjonen mellom underviser og student oppleves som utfordrende. Hva skjer når det sanselige i klasserommene blir usanselig?

Ohmtanke ønsker derfor å bryte denne barrieren med sensorer. Sensorer kan bistå i oppfattelsen av tapte inntrykk, og dermed føre til forståelse og engasjement i undervisningen.

Vår målgruppe er undervisere, da de er et altseende vitne til et bredt mangfold studenter. Underviseren leder dessuten klasserommet, og får ansvaret for å engasjere studentene.

Milepælsplan

Datainnsamling og analyse

For en økt innsikt og forståelse av brukerene, vil datainnsamlingen skje gjennom intervju, observasjon og dagbøker. Gjennom intervju kan vi lære om og kartlegge brukerens behov. I observasjon får vi en økt forståelse av det som er sagt og usagt. Dagbøker vil gi en innsikt i brukerens tanker, samt en mulighet for dem å reflektere på egenhånd. Workshop vil også brukes for å involvere brukeren mest mulig.

Vi hadde et semi-strukturert intervju hver med de tre brukerne våres for å komme fram til behov de har i hverdagen sin som undervisere. Hovedmålet med intervjuene var å finne behov brukerne har i undervisningshverdagen deres.

Figur: Bilde fra intervju med bruker 2

Etter at intervju og dagbokinnlegg ble gjennomført, lagde vi hvert vårt moodboard der vi tok inn bilder som vi følte representerte det som kom frem i intervjuene og dagboken.

Fra moodboard valgte vi ut fem temaer som gikk igjen. Under de fem temaene plukket vi ut ting som ble snakket om under intervjuene og skrevet om i dagboken.

Gjennom affinity diagrammet kom vi frem til disse syv behov:

1. Behov for flyt i og mellom arbeidsoppgaver

2. Behov for relasjoner mellom underviser, studenter og mellom studenter

3. Behov for deltakelse og engasjement i faget og undervisningen

4. Behov for balanse mellom gjenbruk og nyskapning innen teknologi

5. Behov for balanse i bruk av teknologi

6. Behov for å håndtere tidspress

7. Behov for tilpasning av omgivelser (tid, løsninger, fysisk)

Designvalg

Vi videre sendte til de tre brukerne i en spørreundersøkelse der de skulle rangere behovene og forteller om hvorfor de høyest rangerte behovene kom først for dem. Basert på brukernes tilbakemeldinger, er disse fire behovene de mest betydningsfulle for dem og vil bli videreført som fokusområder i vår videre designprosess:

1. Behov for flyt i og mellom arbeidsoppgaver

2. Behov for relasjoner mellom underviser, studenter og mellom studenter

3. Behov for deltakelse og engasjement i faget og undervisningen

4. Behov for balanse mellom gjenbruk og nyskapning innen teknologi

Etterpå gjennomførte vi workshops der brukerne fikk muligheten til å skissere og utforske sine tanker og følelse knyttet til disse fire behovene. Vi hadde to workshops til sammen, der én bruker deltok i hver.

Problemområde

Skissene brukerne utformet viste oss at et behov for flyt i undervisernes hverdag er av stor betydning. Som gruppelærere opplever de hyppige avbrudd i sine daglige rutiner mens de balanserer studiehverdagen, planlegger timer, retter oppgaver og holder gruppetimer. Vi observerte at disse avbruddene ofte resulterer i stressende situasjoner for dem, og dette er som i utgangspunktet defineres som problemområdet.

For å bedre adressere undervisernes behov, har vi valgt å se på behovet for flyt i lys av behovene for engasjement og relasjoner i klasserommet. Vi mener at flyt, engasjement og relasjoner er tett sammenkoblet og gjensidig påvirket. Ved å fokusere på disse aspektene, kan vi skape en helhetlig løsning som tar hensyn til undervisernes behov i deres daglige arbeid. Denne justeringen i problemområdet ble gjort for å sikre at produktet vårt er relevant og nyttig i undervisningssammenheng.

Tidlige prototyper

Prototype 1 - Oppgave-prioritering Artefakt

Konsept: Organisering og strukturering
Formkonsept: Brettspill
Sensor: Knapp
Rolle: Struktur og organisering tilrettelegger for flyt, som dermed hindrer stress
Brukskontekst: Utenfor undervisning/privatbruk + undervisning

Tilbakemelding fra brukerne:
Artefaktens bærbarhet påvirket nytteverdien negativt, spesielt i en travel hverdag der transport kunne være problematisk. Artefakten ikke var spesielt nyttig i undervisningssammenheng, der flere små oppgaver måtte løses løpende. En konvensjonell papirbasert "Må gjøre"-liste fungerte like bra.

Prototype 2 - “Håndholdt stress-måler og meditasjons-enhet”

Konsept: Stressreduksjon og meditasjon
Formkonsept: Notatbok
Sensor: Hjerte, puls og blodoksygenmåler
Rolle: Indikere og veilede brukeren i håndtering av stress.
Brukskontekst: Utenfor undervisning/privatbruk

Tilbakemelding fra brukerne:
En bruker mente at den var nyttig og kunne implementeres på arbeidsplassen.
De opplevde stress i periodene mellom og parallelt med andre oppgaver, og ønsket en separat fysisk løsning uten distraksjoner fra mobiltelefoner. En annen bruker forsto imidlertid ikke bruksområdet til prototype 2 i undervisningssammenhengfølte ikke behov for sensorens stressreduserende funksjoner.

Basert på tilbakemeldingene fra brukerne på prototype 1 og 2, utviklet vi en tredje prototype som er mer relevant for undervisningssituasjonen og kan brukes direkte i klasserommet.

Prototype 3 - "Klasseroms-oversikt"

Konsept: Engasjement, relasjonsbygging

Formkonsept: Game show-buzzer

Sensor: RFID

Brukskontekst: Klasserom

Rolle: Fremmer engasjement og relasjoner i klasserommet ved å indikere forståelse, å la kunnskap formidlet oppklare og samsvare med elevenes forståelsesnivå.

Tilbakemelding fra brukerne:

Brukerne anser denne prototypen som mest relevant og positivt innstilt til å implementere den i undervisningen, spesielt i en "Flipped classroom"-setting der gjennomgang av pensum i plenum er viktig. Brukerne likte ideen godt, der de fire hensikts-punktene ble omtalt som “veldig reelle og målbare”. Med andre ord var brukerne enig i at artefakten kunne bistå i at alle ble sett, kritisk tenkning, en stemme i klasserommet, i tillegg til å åpne for kommunikasjon.

Konsept og formkonsept

Brukskontekst var et viktig moment for brukerne, der selve undervisningen som brukskontekst ble møtt med entusiasme. Artefaktens nyttighet ble dermed avgjort etter om eller hvordan bruk skjer i undervisningen. Av den grunn avgjorde brukerne og temaet at prototype 3 skulle utvikles, på bakgrunn av dens brukskontekst og funksjon i undervisningen.

Konsept

Tilbakemelding fra elevene

Formkonsept

Elev-del: Skuff

Underviser-del: Navneskiltholder

Utvikling av form og teknisk implementasjon

Vi utviklet to deler, en "elev-del" og en "underviser-del", de er plassert under studentens skrivebord og underviserens talerstol repsektivt.

_{Figur: Skissene med RFID-løsningene og LED-skjermer til venstre, lavoppløselig prototypene til høyre}

Etter å ha støtt på tekniske problemer med RFID, besluttet vi å benytte fotoresistor som en alternativ sensor. Videre ble det konkludert at implementeringen av LED-skjermer var for omfattende både teknisk og formmessig, og vi valgte derfor å bruke LED-lys som en erstatning.

Vi utviklet nye former for både undersviser-delen og elev-delen.

_{Figur: De "underviser del" prototypene som ble presentert for brukerne. Forslag a: Navneskiltholder, forslag b: Melding, forslag c: Tastatur}

Vi fikk tilbakemeldinger fra brukerne som indikerte at forslag a (trekantformen) bedre kunne opprettholde anonymiteten. Vi mener imidlertid at den forslag b er mer relevant for konseptet vårt. Derfor kombinerte vi begge formene og gjorde endringer basert på forslag b for å sikre anonymitet.