Vi har undersøkt hvordan sensorbasert teknologi kan bedre hverdagen til idrettsutøvere eller effektivisere treninger. Etter runder med brainstorming, landet vi på temaet “More than a human world” og sensorer som ledetråd. Idefasen vår var mer interessevekkende rundt dette temaet og vi så flere muligheter her for kreativ tenking. Løsningen som vi har utviklet endte opp med å bli en artefakt som gir brukerne våre mulighet til å måle tiden de bruker fra et start- til et sluttpunkt på en utendørs løpebane, kalt "Motion-Finish". Her er prosessen vår!
Gruppemedlemmer:
Linn Srongyoo Hjulstad, Erlend Joa
Noah Nikolaj Klavestad-Christensen, Patrick Lund Haugen, og Markus Terjesen Evanger
Hvem er vi?
Store flertallet i gruppa har tidligere gått media eller kunst, men fremdeles har hver en av oss små kvaliteter som varierer kompetansen innad gruppen. Noen er mer design- og tankeorienterte, mens andre er flinke til å gi liv til ideer med sine tekniske kunnskaper.
Ansvarsområde ble etterhvert som følger: Erlend(teknisk ansvarlig), Patrick(evaluering- og nettside ansvarlig), Linn (pensum- og prototyping ansvarlig), Markus (økonomi- og 3D-modellering ansvarlig), Noah (workshop- og video ansvarlig). Rollene ble bestemt etter hva folk ønsket ansvar for og hva de kan fra før av.
Målgruppe
Målgruppen vi har jobbet med er konkurrerende idrettsutøvere i alderen 15-20. Utøverne driver med en rekke idretter som dans og friidrett, men en tydelig fellesnevner er at de balanserer idrett med fulltidsskole. Videre ville vi undersøke hvordan det er å balansere et slikt hverdagsliv, der god treningshverdag er sentralt.
Det kom frem i gruppa at få hadde utdypende kunnskap av hvordan det er å være idrettsutøver. Dette ble dermed en verden av brukere vi ble ivrige på å lære mye mer om. Vårt valg av målgruppe hjalp oss også med å frigjøre oss fra forutinntatte ideer om hvordan endelig løsning kunne se ut. Gjennom prosjektet var det fokus på at brukerne vi involverte fikk god oppfølging, informasjon og læring av oss som designere for gjensidig læring.
Tema
Vi startet prosjektet ganske bredt og med blanke ark. Det var viktig for prosjektets utfall at verdifull innsikt kom direkte fra brukerne, enn å anta at brukergruppen vår hadde et problem som måtte fikses.
Før vi skulle holde intervju om et område vi kunne lite om, leste vi oss på temaer og aktiviteter knyttet til målgruppen vår på forhånd, for å respektere deltakernes begrenset tid i hverdagen. I brukerundersøkelsene startet vi med å undersøke relevante temaer som motivasjon, utvikling, sosial trivsel og helse, som etter hvert utløste utdypende temaer som indre og ytre motivasjon, struktur, progresjon og disiplin.
Datainnsamlingsmetoder
Metoder vi har benyttet oss av er observasjon i naturlige omgivelser, som "fluer på veggen", og semi-strukturerte intervjuer. Under observasjonen fikk vi mer innsikt i brukskonteksten, hvilke rutiner og midler som omgår i selve treningsøkten. Fra observasjon fikk vi rik lærdom om hvordan friidrett er og vår første brukers treningsmåter. Observasjonen ble supplert med oppfølgingsspørsmål, der vi kort utforsket noen undertemaer vi hadde gjort litt research på forhånd av møtet og fylte gap i noteringen. Disse temaene tok vi med oss videre i semi-strukturerte intervjuer med samme bruker og en annen, der ønsket var å vide ut målgruppen vår og videre undersøke det “rundt” en treningshverdag.
Åpen koding
For å få kontroll på intervjudata og finne frem til temaer, valgte vi først å gjøre en åpen koding av notatene og opptakene. Dette gjorde vi ved å samle inn all data inn i fargerike post-it lapper etter hver undersøkelse sammen. Fargene representerer hver sitt temaområde; sosial trivsel, motivasjon, disiplin, fysisk helse og mental helse.
Behov
For å best mulig systematisere funn fra åpen koding inn i overordnet kategorier og kartlegge felles-behov hos brukerne, gjorde vi en tematisk analyse. Dette la grunnlag for et Affinity Diagram, som tar utgangspunkt i forhåndsdefinerte temaer fra intervjuene og åpen koding. Her kom det til syne hvilke faktorer som spiller inn for å ha optimale treningshverdager, og eventuelt hva som til tider kan tas del av en dårlig syklus.
Herfra begynte vi å åpne opp for ideer og skisse lav-oppløselige prototyper vi ville presentere ovenfor bruker i form av workshop.
Innsikten vi fikk fra intervjuene og observasjonen, i hånd med analysen, ga oss noen a sentrale behov å jobbe videre med:
1. Behov for struktur i hverdagen for å ha tid til både trening og en sosial fritid2. Behov for å se progresjon ved treningen for å holde motivasjonen oppe
3. Behov for å regulere treningsmengden med fysisk avlastning
4. Behov for å koble av mentalt etter en hektisk hverdag med trening og fulltidsskole
5. Behov for gode forutsetninger som søvn for bedre treninger
6. Behov for å ha et godt og sosialt miljø rundt seg
Workshop
Vi har hatt workshop med én bruker. Målet med workshopen for teamet var å avdekke ett eller flere behov og problemstillinger, som resonerte mest hos brukeren og som vi kunne gå videre med. I workshopen presenterte vi noen lav-oppløselige prototyper i form av skisser, for å finne ut av løsninger brukeren kunne ha nytte av og oppnå gjensidig læring. I en av de brukermedvirkende aktivitetene vi hadde kom det fram at bruker er opptatt av å ha gode forutsetninger for å ha en god treningshverdag. En av de forutsetningene er søvn, som dessverre blir nedprioritert på grunn av mangel på rutine utover kvelden.
Under workshopen dukket det også opp en helt ny idé sammen med bruker, som er modulær. Opprinnelig kalt "Snitt-Hekk-Hopp", ønsket bruker noe som kunne direkte knyttes opp til trening. Denne ideen fikk oppmerksomhet og bruker følte i tillegg på en viss eierskap til ideen. Videre gledet vi oss stort til å snevre inn på denne ideen.
Refleksjons-Notat: Våre brukere er svært dyktige mennesker, noe som også betyr begrenset tilgjengelighet og tid i hverdagen. Vi lærte mye om brukerne våre sine liv, treningsmåter, rutiner, ytre faktorer i treningshverdager og litt om gode og dårlige dager. Etter prosjektet satt vi igjen med rik kunnskap om idrettsverden til unge, konkurrerende utøvere, mens de nærmest fikk et inntrykk av deler i prosessen der de var fysisk involvert. Dette er noe som førte til for få brukerinnvolveringer og det vi mener ble en ujevn gjensidig læring. Da vi skjønte dette, la vi opp workshopen til å være mest mulig brukermedvirkende med en del aktiviteter. Der viste vi fram arduino og forklarte hvordan dagens workshop var viktig for prosjektets mål. Vi presenterte også noen skisse-prototyper og gjorde et forsøk på gjensidig læring ved å forklare hvordan vi kom frem til dem. Etter bruker følte de hadde lært mer om prosjektet, gikk vi videre på aktiviteter som var planlagt for å være brukermedvirkende. Vi hadde en kort oppvarmingslek sammen med bruker, «Rykte går», for å oppfriske kreative tanker for å så videre involvere bruker i en tegnefase med diskusjon. Dette var lagt opp til å etterligne noe vi selv hadde gjort i en team-workshop. Her ble bruker en del av designteamet.
Mock-Ups
Etter workshop med bruker, satte vi gang en egen workshop der vi gjorde en rekke designeksperimenter og eksklusivt testet formfaktor rundt konseptet. Vi tok med oss "mock ups" til evalueringen for å gi bruker bedre forståelse og "feel" av grensesnittprototypene for verdifulle tilbakemeldinger.
Prototyper
Penn klokken
Prototypen er lik en stoppeklokke, men som brukes under løping. Bruker trykker på en knapp som starter og stopper tiden.
Robot-treneren
Vår andre prototype er en robot som erstatter en trener og introduserer grensesnittet "wearable". Når brukeren passerer roboten, stopper en timer, og tiden og en tilbakemelding vises på en skjerm
Hermetikkboksene
Vår tredje prototype består av to moduler som starter og stopper en timer når brukeren passerer. Tiden vises på en skjerm. Modulene er sammenleggbar, og kan "skrus" sammen.
Sprint Måler
"Sprint måler" er vår siste prototype, og består av to moduler som kan pakkes sammen. Denne måler også tiden, men formen gjør modulen mer stabil på bakken.
Etter evaluering med bruker, kom det fram at de modulære prototypene var våres beste. Brukeren mente at slike prototyper helst burde være synlig for bruker i utendørs terreng for å vite når hen hadde passert. Bruker la også til at de benytter seg av et lignende system, men er ekstremt dyr og kompleks å bruke, ikke minst sette opp før treninger. Derfor kunne vår prototype fungere som et portabelt, brukervennlig og lett å sette opp alternativ. Vi valgte å gå videre med "Sprint Måler" og "Hermetikkboksene". Her begynte vi å utforske vi muligheter for dimensjoner som rolle, form (Look-and-Feel) og implementering, og fant frem til flere funksjonelle krav og et vagt formkonsept.
Motion-Finish
Sluttproduktet vi endte på heter "Motion-Finish", og er et tidtakingsprodukt for sprint- og hekketrening. Artefakten består av to moduler som er sammenleggbar ved hjelp av magneter. Start-modulen starter en timer når bruker passerer, samtidig som den gir fra seg lyd. Når bruker passerer slutt-modulen, blir tiden vist på en skjerm. Den forrige tiden fra økten vises ved neste sprint, og en spesiell lydsekvens spilles hvis man slår tiden.
Notat: Sluttartefaktet vårt karakteriseres primært av dimensjonen 'Spatial Interaction'. Med prototypen vår har vi tatt høyde for brukerens plassering på løpebane, bevegelsesfrihet og den brukskonteksten de interagerer i. Brukers bevegelse er nemlig i seg selv en essensiell del av kommunikasjonen i interaksjonen og bruker er dermed påkrevet å bevege hele kroppen sin i interaksjon med artefaktet. Artefaktet er i tillegg modulær i form og funksjon, som tillater bruker å flytte rundt på modulene etter behov uten andre effekter. Dette er noe vi observerte var sterkt ønskelig i den første treningsøkten.
Siste innspurt - Fotoalbum!
Vår milepælsplan
.png)