ressurser

Løsning på oppgaver gjennomgått i plenum legges ut på nettet etter timen (send mail til Joakim Sundnes eller Ole Christian Lingjærde hvis dette ikke er gjort).

NB: Alle slutteksamener 2007-2012 har innslag av det som da var det avsluttende prosjektet, bestående av oppgavene E.51 (oscillator_v1.py, side 826), E.52 (wavelength.py, side 826), E.53 (oscillator.py, side 827), E.54 (functions.py, side 831), og E.55 (oscillator_test.py, side 831). Spesielt den første oppgaven har vært relevant på eksamen. Fra 2013-2021 har det avsluttende prosjektet handlet om løsning av ODEer og modellering av smittsomme sykdommer, og dette har vært veldig relevant for eksamen.

Høsten 2019 ble det skrevet et nytt oppgavehefte til IN1900, som ble betydelig revidert og utvidet i 2020 og 2021. Pass på at du har nyeste versjon av heftet, dvs at det står 2021 på forsiden. Alle ukeoppgavene er hentet fra dette heftet, mens de fleste oppgavene som gjennomgås på forelesning er hentet fra boken "A Primer on Scientific Programming with Python" av Hans Petter Langtangen. Alle oppgavene har til hensikt å trene generelle programmeringsferdigheter, men de inneholder eksempler fra fagfelt som fysikk, kjemi og numerisk matematikk.

Programvaren som trengs for å gjennomføre IN1900 består av Python 3, helst en versjon mellom 3.6 og 3.10. I tillegg trengs et par tilleggspakker for grafikk og matematiske beregninger. All nødvendig programvare er installert på Linux-maskinene som står på terminalstuene, og man kan logge seg på disse maskinene hjemmefra. Windows-maskiner på terminalstuer skal også ha Python installert, men noen av disse mangler de pakkene vi bruker senere i kurset.

Her finner du korte videoforklaringer på sentrale begreper i kurset. Listen vil bli utvidet etterhvert som vi kommer til nye temaer på forelesningene.

Nytt materiale som gjennomgås i forelesningene blir presentert som vanlige lysbilder/foiler i pdf- eller html-format. Pdf-filene legges ut her, i tillegg til opptak fra alle forelesningene. Opptakene fra forelesningene må konverteres før de legges ut, og det tar derfor noen timer, noen ganger opp til ett døgn, før disse er tilgjengelige. Send mail til forelesere hvis det mangler noen foiler eller opptak.

Mac OS X kommer med en minimalistisk Python-versjon ferdig installert. På kort sikt, hvilket betyr de fire første ukene, greier du deg med denne installasjonen. Strengt tatt trenger du derfor bare installere en editor for å komme i gang med programmeringen på Mac. Vi anbefaler likevel å installere Anaconda Python med en gang, for da har du full kontroll på hvilken Python-versjon du bruker, og de pakkene vi trenger senere i kurset blir automatisk installert.

Nedenfor finner du en rekke lenker til kompendier, oppslagsverk etc. om blant annet Unix/Linux, Python og Emacs. Disse kan være nyttige for programmering i IN1900 og senere kurs, og de kan være nyttige om du har Linux installert på din egen maskin.

IN1900 har en standardisert emnebeskrivelse, men her følger litt mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget.

Programmering er et fag som krever trening, og i IN1900 er det obligatoriske innleveringer hver uke. Man trenger ikke levere inn alle oppgavene, men man må oppnå et tilstrekkelig antall poeng for å kunne gå opp til eksamen. Oppgavene for hver uke er spesifisert i undervisningsplanen.

Det finnes to hovedversjoner av Python som er i aktiv bruk; Python2 og Python 3. I tillegg finnes det en del ulike måter å bruke Python på, som kan være litt forvirrende i starten. Her gir vi en veldig kort oversikt over de ulike versjonene og måtene vi bruker Python på i IN1900.

Læringsmålet for IN1900 er god forståelse av ukeoppgavene og oppgavene fra plenumsøvelser (se undervisningsplanen). Eksamen vil teste denne forståelsen.

Anaconda er en løsning på både Mac og Windows. Alle pakkene du trenger til IN1900 blir automatisk installert med Anaconda. Installasjonen av Anaconda Python og editoren Atom er veldig enkel på Windows, men bruken av verktøyene er litt annerledes enn på Unix-baserte systemer som Linux og MacOS. I IN1900 bruker vi primært kommandolinjen (terminalvinduet) til å kjøre Python-programmer. Windows har også et terminalvindu, men det har litt andre kommandoer enn dere finner på Unix/Linux.