Av Eir Linnea Glimsdal, Thea Aksdal Nordgulen & Rhea Toling
Om prosjektet
Dette prosjektet baserer seg på å utforske hvordan vi kan bruke miljøretten i fremtiden for å få til en forandring i forhold til bærekraft. Vi ønsker å legge vekt på hvordan slik type informasjon kan synliggjøres for allmennheten og hvordan kunstig intelligens kan brukes for at den enkelte person kunne få hjelp til dette. Vi har valgt å knytte opp problemstillingen med noen av FN’s bærekraftsmål:
For å kunne jobbe videre med prosjektet så har vi valgt å gå ut i fra denne problemstillingen:
“Hvordan kan vi, ved hjelp av en teknisk løsning basert på kunstig intelligens, skape både engasjement og bevisstgjøring rundt bærekraft i fremtiden ved bruk av miljørett?”
Kort om metodologi
Prosjektet er rettet mot fremtidig scenario som kan utspille seg innenfor dette temaet og vi ønsker i dette prosjektet å utvikle en prototype som kan potensielt løse det. Planleggingsmetoden 'Backcasting' har derfor blitt brukt som et verktøy til å identifisere potensielle prototyper. Med 'Backcasting' har vi sett for oss mulige fremtidsscenarioer og jobbet stegvis med å identifisere faktorene for å oppnå denne visjonen. Sammen med 'Backcasting' har prosjektet i sin helhet vært drevet av de fem aktivitetene innen tilnærmingen 'Design Thinking'. Vår prototype, ‘Klimakvota’, har blitt til gjennom tre iterasjoner.
Iterasjoner
Den første iterasjonen handler om oppstartsfasen av prosjektet. Det var i denne fasen vi begynte å få en forståelse av problemområdet. Vi har gjennomført intervju og fokusgruppe for å samle ideer til hva vi kunne se nærmere på videre. Vi avsluttet den første iterasjonen med forslag til lavoppløselige prototyper og skisseringer av tre ideer, som vi testet ved hjelp av lynintervju og tilbakemeldinger fra midtveispresentasjonen.
Den andre iterasjonen fokuserte på å definere hva vi ville finne en løsning på og dermed lage forslag til hvordan vi kunne lage denne løsningen. Fra den første iterasjonen så hadde vi noen tilbakemeldinger som vi brukte til å starte med prototypingen vår. På grunn av koronaviruset så måtte vi finne kreative løsninger på evaluering og videreutvikling.
Den tredje iterasjonen gikk mest ut på å evaluere og finjustere vår endelige prototype ‘Klimakvota’. Du kan se mer om denne prototypen i videoen som er linket på vår side. Vi holdt en presentasjon for våre kontaktpersoner hos det juridiske bibliotek ved UiO og benyttet tilbakemeldingene herfra og fra sluttevalueringen til å gjøre oss noen siste refleksjoner rundt videreutviklingen.
Raskt om ‘Klimakvota’
‘Klimakvota’ er en applikasjon som alle i fremtiden må bruke når de skal handle. Vi har gått ut fra at i fremtiden er det innført en lov som tilsier at det er kvotering på matvarer. Denne appen skal hjelpe deg med å registrere de varene du handler slik at du ikke skal overstige din kvote. ‘Klimakvota’ bruker bildegjenkjenning til å kjenne igjen varene du skanner med kameraet ditt og henter informasjon om varen i en database som butikkene selv legger inn vareinformasjon i. I vår fremtidsvisjon er dette noe som på lang sikt skal gjelde hele verden og alle varer i butikken. Du kan lese mer om dette i vår rapport.
Etikk
Det er mange etiske problemstillinger som dukker opp når man skal introdusere restriksjoner og overvåkning hos allmennbefolkningen. Tilgang på informasjon ved registrering av varer samt hvordan denne loven skal overholdes, er større problemstillinger som må undersøkes videre. At alle kjøp skal registreres og overvåkes er langt over grensen til det personlige. Vår applikasjon skal se alt og vite alt. Hensikten med dette er ikke å skape en idealistisk verden på alle plan, men for å sette i gang en tankegang for hvordan vi kanskje burde ta tiltak for å redusere miljøavtrykket allerede i dag. Med et langsiktig mål om at dette skal være en applikasjon for hele verden så innser vi at det er en mengde restriksjoner rundt utvikling og forutsetninger. Men om vi har klart å skape noen kritiske tanker rundt et bærekraftig samfunn kan dette være nok for å skape en liten endring.
