Problemstilling
I samarbeid med SINTEF har TiD jobbet for å gjøre distriktene mer bærekraftige og attraktive både for næringsliv og befolkning. Vi ønsket å tilby et effektivt transportsystem med gode tjenester og lave kostnader, både økonomisk og for miljøet. For å oppnå dette har vi jobbet med å utnytte de ressursene som allerede eksisterte i distriktene. prosjektets mål var å tilrettelegge for multimodal, samordnet transport av personer, gods og varer. Vi ønsket også en god brukeropplevelse der systemet blir brukt fordi det er bra, ikke bare fordi det er det eneste alternativet.
Problemstillingen for prosjektet var:
Hvordan kan vi lage et felles system for transportplanlegging i distriktene, der behov for person- og varetransport samordnes for å utnytte transportressursene optimalt?
Målgruppe
Målgruppen for dette prosjektet var bred; vi ønsket å inkludere alle individer i distriktene og i aldersgruppen 18-60 år.
Første iterasjon
Vi ønsket å begynne prosjektet med
Datainnsamling
Vår første datainnsamling gikk ut på en rekke intervjuer vi holdt med personer i målgruppen. I tillegg fikk vi tilgang på transkriberte intervjuer SINTEF allerede hadde holdt.
Basert på informasjonen fra disse kom vi frem til følgende funksjonelle krav:
- Systemet skal vise området i form av kart, basert på akseptabel gåavstand
- Systemet skal vise alternativer og ventetid for ulike ruter
- Systemet skal ha identifikasjon av brukeren
- Systemet skal ha funksjon som viser miljøbesparelser
- Systemet skal gi mulighet til å velge hva man skal ha med på reisen (dyr, bagasje osv)
- Systemet skal kunne registerere faste kjøreruter
Andre iterasjon
Etter å ha samlet inn grunnleggende domenekunnskap og utledet krav, ønsket vi nå å begynne prototypingsfasen.
Datainnsamling
Prototyping
Tilbakemeldingene vi mottok under workshopen sammen med krav og behov utledet i første iterasjon bidro til at vi endelig kunne skissere lavoppløslige prototyper. Basert på tilbakemeldinger fra brukerne om at det er viktig at løsningen er enkel i bruk begynte vi å lage designforslag til utseende på appen.
Samtidig som vi jobbet med designforslagene, begynte vi utviklingen av selve applikasjonen i Android Studio. Målet var å ha denne klar til å få testet interaksjonen i appen samtidig som vi kunne evaluerer det grafiske med designforslagene.
Tredje iterasjon
For å få en bedre forståelse av brukergruppen i distriktene ønsket vi å reise til Folldal for å evaluere prototypen og designet vi hadde laget så langt.
Beklageligvis sammenfalt tidspunktet for denne workshopen og vår tur til Folldal med inntog av Covid-19 i Norge. Vi måtte derfor dessverre se bort fra gjennomføringen av dette og belage oss på å gjennomføre prosjektet uten.
Alternativ plan
Vi ønsket allikevel å få testet appen og valgte derfor å gjennomføre brukertesting med et utvalg av målgruppen. For å spare oss for tidkrevende programmering valgte vi å teste wireframes; dette er ikke det samme som å teste en fungerende app men det kan vi en viss følelse og en idé om hvordan appen vil fungere.
Vi fikk gode tilbakemeldinger fra denne brukertesten og satt igjen med et inntrykk av at vi hadde tolket de tidligere datainnsamlingene riktig selv om det var noen ting som kunne forbedres. Det er også viktig å nevne at på grunn av COVID-19 ble vi nødt til å utføre denne datainnsamlingen med deltakere fra våre egne nettverk, som øker sannsynligheten for bias i dataene.
Fjerde iterasjon
I den fjerde og siste iterasjonen i prosjektet hadde vi planlagt to evalueringsscenarioer; En summativ evaluering med brukere, og et konsortiemøte med samarbeidspartnerne til SINTEF.
Møte med SINTEF
Presentasjonen for samarbeidspartnerne til prosjektet gav oss en mulighet til å få tilbakemelding fra noen med domenekunnskap som ikke hadde fulgt prosessen vår. Her fikk vi mye gode tilbakemeldinger, selv om det var noen aspekter av prototypen vår som ikke kom så godt frem i denne situasjonen, da det ikke var så mye tid.
Summativ Evaluering
Den gjennomgående tilbakemeldingen var at grensesnittet var lett å forstå. Det var færre feilklikk sammenlignet med tidligere tester. Deltakerne stilte seg positive til funksjonen om miljøbesparelser men det var også noen funksjoner som ikke kom tydelig nok frem eller ikke var så lette å forstå som vi trodde. Dette er noe vi ville jobbet videre med dersom det hadde vært tid til det.
Konklusjon
Bærekraft og atferdsendring er relevante, spennende og komplekse temaer. Det har vært utfordrende og lærerikt å sette seg inn i. Det å balansere ønsket adferd med rettferdighet overfor brukerne har vært en utfordring. Vi har, gjennom kontinuerlig brukerinvolvering, forsøkt å lage en løsning som imøtekommer brukernes behov, påvirker dem til å ta bærekraftige valgt og ikke går på bekostning av deres frihet. Det er mye å gape over, og vi tror tid og gradvis tilvenning er nødvendig for at en slik løsning skal bli tatt i bruk.
Vi skulle ønske at vi hadde fått mulighet til å dra til Folldal og blitt bedre kjent med den mangfoldige målgruppen. Da kunne vi fått et enda bedre innblikk i ulike motivasjoner de sitter inne med i forhold til bruken av en slik løsning, samtidig som de ville fått muligheten til å bidra til løsningen som forhåpentligvis kan ha en stor innvirkning på transporttilbudet i kommunen.
