Tema og målgruppe
I våre undersøkelser har vi sett på bruk og brukskontekst for eldre i relasjon til digitale bilder. I våre initielle samtaler med målgruppen merket vi oss at det å vise fram bilder var litt som å snakke om været; de fleste kan relatere seg til det, og det var et naturlig samtaleemne. Enkelte fremhevet til og med bildene de har som den største enkeltgleden de har i hverdagen. Det kan dog være en utfordring å håndtere bilder som mottas digitalt, noe vi har sett nærmere på i vårt projekt.
Målgruppe er eldre personer på 70 år og over.
Problemstilling
Hvordan kan vi ved hjelp av Arduino fremstille en løsning som hjelper eldre med å organisere og vise fram bilder på en enkel måte?
Datainnsamlingsmetoder
Semistrukturerte intervjuer
Fylan (2005) nevner fleksibilitet, potensialet i å finne ut mer om hvorfor en person handler som den gjør og muligheten til å håndtere sensitive spørsmål som fordeler med å bruke semistrukturerte intervjuer. Applisert i vår sammenheng betyr dette at vi hadde mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål til svar vi syntes var interessante i intervjuene våre. Da vi var veldig ferske i intervjuprosesser når vi startet dette projektet, så var det viktig for oss å ha en relativt flexibel framgangsmåte til å begynne med.
Strukturerte intervjuer
Disse ble brukt i mindre grad, da vi følte vi ikke fikk like gode innspill sammenlignet med de semistrukturerte intervjuene. Fordelene vi så med denne metoden var at vi kan bedre sammenligne svarene med hverandre, da spørsmålene er standardiserte. Tidsmessig var det også en fordel, da vi merket under våre ustrukturerte intervjuer at tiden ofte løp fra oss og vi fikk ikke alltid gjort så mange intervjuer som vi skulle ønske.
Direkte observasjon i feltet
Da vi hadde svært begrenset med kunnskap om vår målgruppes omgang med teknologi og digitale bilder, kom vi fram til at vi burde bruke en del av tiden vår på å observere de eldre i deres egne omgivelser mens de løste spesifikke oppgaver. Det var essensielt for oss å vite hva de eldre tenkte når de holdt på med telefonen sin, ikke fant bildet de lette etter, og så videre, så vi benyttet vi oss av “think aloud” teknikken (Erikson og Simon, 1985).
Spørreskjema
Ble brukt i en svært liten grad, og hadde ingen større påvirkning på prosjektet.
Prototyping
Tidlige konseptskisser
Vi idemyldret ulike løsninger som vi kunne teste med vår målgruppe. Vi ville gjøre det så ukomplisert og naturlig som mulig å organisere og se på bilder.
3D Visualisering
For å få en indikasjon på størrelse, form, kanter og knapper på prototypen, så gjorde vi en 3D visualisering av en potensiell prototype.
1. Iterasjon
Målet med disse prototypene var å skape en bedre forståelse av dimensjoner og vekt. Bildet til venstre viser den første mockup'en som viser en skjerm med store fotografier som verktøy for organisering av bilder. Bildet til høyre viser den andre mockupen som viser organisering med små brikker og et eget brett for plassering av iPhone, for å laste opp bilder.
2. Iterasjon
I denne iterasjonen utforsket vi mer rundt “look and feel” på prototypen, knappene og hvordan vi best mulig kan kategorisere bildene. Vi introduserte målgruppen for kategori kort - nå kunne de bare scanne disse kortene for å få fram bildene de ønsket! I materialet ble tre og "myke stoffer" foretrukket.
3. Iterasjon
Den siste prototypen inkluderer en bildefremviser som viser fotografier med tre ulike tangible interaksjoner. Det ene med med knapper for å gå fram og tilbake på bildene, den andre med RFID-kategori kort og den tredje med en ledende touch duk, som også kan brukes til å manøvrere gjennom bildene. Vi har med dette tatt hensyn til hvordan målgruppen ønsker å organisere sine bilder, gjennom en kategoriseringsmetode som var favorisert blant målgruppen. Materialer, knapper og interaksjonsmetode ble nøye gjennomgått og godkjent av både målgruppe og ekspertpanel.