INF3190/4190 L�sningsforslag 12: Applikasjonslag

1. Aplikasjonslaget

• a) Forklar kort hva DNS er, og hvilken anvendelse det har i Internet

  Domain Name System er et hierarkisk navngivingsskjema brukt i Internett. Systemet er implementert som et distribuert databasesystem, med servere over hele verden. Ved � sende querry til en DNS-server kan en prosess mappe fra et Internet domenenavn til IPadressen som benyttes for � kommunisere med det domenet. Topniv�domenene er enten generiske (.com .edu etc) eller nasjonale (.no .us etc) . Bladnodene i navnegrafen er domener som ikke har noen underdomener. Ethvert domene har 'resource records' eks MX, A osv som de fleste vil kjenne igjen fra parameter til og resultater av sp�rringer med kommandoen dig.

• b) Hva er SMTP og MIME, og hvilken Internet-applikasjon benytter disse?

  De fleste epostsystemer i verden f�lger RFCstandardene 2821 og 2822 hvor meldinger sendt bryker ASCII-headere til � definere meldingsegenskaper. Ved hjelp av MIME, Multipurpose Internet Mail Extensions kan mange ulike typer innhold overf�res. Dette muliggj�r � f�lge overnevnte RFC samtidig som body i meldingen strukturerers og ikke-ASCII meldinger f�r std. regler for koding. SMTP, Simple Mail Transsfer Protocol, benyttes til � sende meldingene ved � opprette en TCP-forbindelse mellom src og dest host, og direkte levere eposten over denne forbindelsen.

• c) Hva best�r forskjellen mellom server-side og client-side scripts i WWW i?

  Scripts brukes generelt til � konstruere dynamiske webdokumenter. CGI, PHP, JSP og ASP l�ser problemet med � h�ndtere forms og interaksjoner med databaser p� serveren. De kan alle motta innkommende info fra forms, sl� opp infoen i en eller flere databaser, og generere HTMLsider med resultatet. Det ingen av dem imidlertid kan gj�re, er � reagere p� musbevegelse eller samhandle med brukeren direkte. Til dette form�let trengs script embedded i HTMLsider som eksekveres p� klientmaskinen istedenfor p� servermaskinen. Det vanligste er bruk av Javascript.

• d) Nevn noen vanlige Internet-applikasjoner som benytter TCP, og skisser hendelsesforl�pet under en slik sesjon.

  Epost og www. Eks;
  www-klientside: browser avgj�r url og sp�r DNS om IPadressen. browser oppretter en TCPforbindelse til port 80 p� den IPadressen den fikk fra DNS. Deretter sendes det request om aktuell fil, og serveren overf�rer filen. TCPforbindelsen tas s� ned og filen vises frem til brukeren. www-serverside: serveren aksepterer TCPforbindelsen fra klienten(browseren) , mottar filnavnet og henter filen fra disk (o.l.) og returnerer filen til klienten f�r forbindelsen frigj�res igjen.

• e) Hva er WAP? HVilke utfordringer medf�rer WAP i forhold til vanlig Internett?

  Wireless Application Protocol, WAP, er bygd p� ideen om � bruke den eksisterende digitale tr�dl�se infrastrukturen til webapplikasjoner. Barnesykdommene til WAP er preget av liten skjerm til � vise frem applikasjonen, og lav b�ndbredde. F�lgelig har utbredelsen g�tt tregt siden folk flest ikke foretrekker � aksessere nettet fra sm� mobilskjermer med lav oppl�sning og tikkende tellerskritt. Protokollen er optimert for lav-b�ndbredde forbindelser med tr�dl�se apprater som har treg CPU, lite minne og liten skjerm; noe som er klart forskjellig fra dagens "allemannseide" PC'er. Man m� derfor tenke praktisk nytte (og minimalisme) fremfor fancy design.

• f) Hvilke hensyn m� man ta i sammenheng med multimedia applikasjoner over Internett?

  Siden audio er mindre b�ndbreddekrevende enn video har utviklingen kommet noe lenger her. B�ndbreddebegrensninger og QoSrelaterte parameter som max delay og jitter er s�rdeles relevante. Dette har ledet til videreutvikling av komprimeringsteknikker s� vel som standarder for overf�ring av slike data. Det kreves ogs� en god del buffringskapasitet for � kunne levere en "smooth" realtime tjeneste hos klienten. Ettersom PC'er blir stadig kraftigere og de fleste hjem har Internett-tilgang , forventer man at kvaliteten p� webaplikasjonene skal leve opp til den kvaliteten man opplever lokalt.

2. Oppgaver fra Tanenbaum kap. 7

7-5

DNS er 'indempotent' ; operasjoner kan gjentas uten skade. N�r en prosess gj�r en DNS request startes en timer. Hvis denne utl�per, utf�res bare requesten p� nytt uten bivirkninger.

7-7

Ja. Se fig 7-3 for et eksempel p� duplikat IP-adresse. Husk at en IP-adresse best�r av et nettverksnummer og et hostnummer. Hvis en maskin har to ethernetkort, kan den v�re del av to separate nettverk, og s�ledes trenge to IP-adresser.

7-8

Det er mulig. eks www.large-bank.com og www.large-bank.ny.us Evs, det er ganske vanlig � ha entry b�de under .com og et nasjonalt domene.

7-16

Ja, bruk subtypen message/external-body og send url til filen istedenfor selve filen.

7-20

Nei. POP3 programmet r�rer ikke egentlig remote mailbox. Den sender kommandoer til en POP3 daemon p� mailserveren. S� lenge daemonen forst�r mailboxformatet kan det fungere. Dvs at en mailserver kan endres fra ett format til et annet over natten uten at kundene informeres, forutsatt at POP3 damonen samtidig endres slik at den forst�r det nye formatet.

7-21

Lagring av brukeres epost tar opp diskplass, noe som koster penger. Denne faktoren argumenterer for bruk av POP3. P� den annen side kan ISP ta betalt for diskplass ut over noen f� megabyte og dermed gj�re epostsystemet til en pengegruve. Det siste alternativet taler for IMAP for � oppmuntre brukere til � beholde epost p� serveren (og betale for diskplassen).

7-22

Webmail bruker ingen av dem, men likner ganske mye p� IMAP fordi begge tillater en remote klient � unders�ke og h�ndtere remote mailboxes. I kontrast sender POP3 mailboxen til klienten for prosessering der.

7-28

DNS-navn kan ikke ende med et siffer, s� det er ingen tvetydighet involvert.

7-48

Det tar 50 msec � f� en pausekommando til serveren, og p� den tiden vil 6250B ankomme, slik at low-water mark b�r v�re godt over dette tallet, trolig rundt 50000 for � v�re p� den sikre siden. P� samme m�te b�r high-water mark v�re minst 6250B fra toppen, gjerne 50000 for � ha god margin ogs� i denne enden.

7-49

Det medf�rer ekstra forsinkelse (delay). If�lge 'strait-forward' skjemaet kan den f�rste pakken sendes etter at 5 msec har forl�pt. I dette skjemaet m� systenet vente hele 10 msec f�r det kan sende sampler for de f�rste 5 msec.

7-52

JA. En feil i en I-frame vil for�rsake feil i rekonstruksjonen av p�f�lgende P-frames og B-frames. Faktisk vil feilen propageres helt til den neste I-frame!