Mobile kartklienter
Dato: 22 februar
INF 5261, våren 2005

Takk for undringsdokumentet.

Problemstillingen kommer ikke helt klart fram i dokumentet. Det er klart hva
dere skal lage, men ikke hvorfor og hvordan dette kan evalueres etterpå. Det
bør være en klarere sammenheng mellom “Abstrakt” (eller sammendrag på
norsk), “Undring” og “Fremgangsmåte.

En måte å tenke om dette på er å skille mellom resultatmål i prosjektet
(kunnskap som er ervervet gjennom arbeid og evaluering av prototypen), og
prosessmål (at dere lærer noe, at det er nyttig for hovedoppgavene ol.)

Undringene inneholder tildels svært generelle spørsmål, og det er en fordel
å være mer konkret. F.eks: Istedet for ”Hvor moden er dagens
mobiltelefonteknologi?” spør ”Hvor enkelt er det for en ungdom med generelle
datakunnskaper å koble en GPS motager til sin mobiltelefon over blåtann?

Noen begreper fra litteratur om prototyping hadde også vært fint. Her ser
det ut til at dere vil lage en vertikal prototype for å teste ulike
komponenter og hvordan disse fungerer og kommuniserer. Hvis det er viktig å
teste ulike tekniske platformer, må dette komme fram (.Net vs. J2ME). Det er
viktig at dere formulerer et mål for prototypen.

Det er også viktig å få fram hvem brukerne er, lag gjerne scenarier eller
illustrer bruk på en annen måte.

Tilslutt, finn relevant litteratur og bruk den aktivt. Det er skrevet mye om
GIS, GPS, mobilt arbeid, mobile platformer, reviews av programvare i feltet
ol.

Gleder meg til fortsettelsen. Håper at alt er i rute og at dere klarer å
avgrense oppgaven.

Ole


** ** **
Generelle kommentarer til Undringsdokumentene, INF 5261 våren 2005.

Tusen takk for undringsdokumentene. Det ble levert inn undringsdokumenter
fra alle gruppene i kurset INF-5261, februar 2005.

Nå har vi, det vil si Ole og Jo lest igjennom alle dokumentene. Det kommer
to former for tilbakemeling fra oss. Først denne generelle tilbakemeldingen
– som er en slags oppsummering av de inntrykkene vi sitter igjen med etter å
ha lest alle dokumentene. I tillegg, så er det også en kort spesifikk
tilbakemelding til hver gruppe. Tilbakemeldingene blir sendt på elektronisk
vis til hver gruppe.

I tillegg til disse to typer av tilbakemeldinger, så er det jo lagt opp i
kurset til at prosjektene kan diskuteres på onsdager. Det å presentere
prosjektene, og så åpne for diskusjon kan føre til at det kommer nye
tilbakemeldinger og kommentarer som kan være verdifullt for prosjektet - fra
egne prosjektdeltagere - og fra de andre prosjektene.

Hovedmotivasjonen til denne tilbakemeldingen er å bidra til at læringen i
prosjektene. Altså, at en ser dypere inn i det man faktisk holder på med.
Det som er ”bra” kan alltid gjøres enda bedre. Det som ”ikke er så bra
eller mangelfullt” kan transformeres til noe som er bra.

For prosjekter generelt, så er det to betingelser for å lykkes:
1. Start.
2. Fortsettelse.

Nå har vi startet med prosjektene, og det er god grunn for å feire dette.
Nå er det å fortsette som gjelder. Fortsettelsen er sikkert alle godt i
gang med, og en del av fortsettelsen er å tenke igjennom disse
tilbakemeldingene. Vi håper at noen av kommentarene kan være til nytte for
dere, og at dere forsøker å ta med det dere finner relevant i neste
innlevering.

Alle undringsdokumentene kan betraktes ut ifra følgende spørsmål:
Hvem sier hva, til hvem, i hvilken situasjon, med hvilken effekt? Dette
spørsmålet kan hjelpe som retningslinje for hvordan et undringsdokument kan
skrives. Det å tenke igjennom for hvem et slikt dokument skrives, hva som
skal stå i den, hvilken effekt en ønsker av å skrive et slikt dokument kan
være nyttig.

Følgende momenter bør være med i alle prosjektplanene – som jo utvikler seg
til å bli selve sluttrapporten - via midtveisrapporten.

1. Bakgrunn:
Hvem er det som legger frem prosjektplanen, i hvilken sammenheng? Hvorfor
er det interessant å se på det området som dere ser på? Hva er motivasjonen
for å se på dette området?

2. Spørsmål/problem/utfordring/hypotese?
Det er ønskelig at det kommer frem hva ”spørsmålet” eller ”undringen” er i
dokumentet. Det er ikke nødvendig at det er et ”endelig” spørsmål, men at
det formuleres et tydelig spørsmål eller problem er viktig. Det er også
viktig at en setter opp et spørsmål som det faktisk er mulig med en metode å
finne ut av. Ofte så er det jo slik at ”spørsmål” og ”svar” henger nøye
sammen. Det er bra om en ser for seg, og beskriver metoden som skal kunne
kaste lys over spørsmålet – og at spørsmålet stilles på en slik måte at det
er mulig å forfølge det.

3. Vitenskapelig arbeide:
Kristen Nygaard (Nygaard 2002) har i forordet til boka ”The Labyrints of
Information” skrevet følgende:

Sciences are usually described as having three main aspects:
Observation. The empirical study of phenomena: their identification,
observed properties and behaviour.
Analysis. Comprehension and explanation of phenomena in terms of an
underlying theory.
Synthesis (or construction of technology). Knowledge organized for the
purpose of designing, generating or modifying phenomena.

There is however a fourth aspect of sciences:
Multiperspective refelction. The concurrent or alternating use of several
perspectives in the consideration of phenomena - perspectives either from
within the same science or drawn from more than one science. The study of
how changes, introduced according to one viewpoint, affect properties of the
phenomena when regarded from another viewpoint.

Observation, analysis and synthesis are standard elements of natural
sciences. Multiperspective reflection is not considered so regularly, but
it does occur. In the social sciences one often has to deal with
conflicting interests. Multiperspective reflection is important, whereas
synthesis, “social engineering”, is less prominent. In informatics and
operational research both synthesis and multiperspective reflection are
essential and are at the core of the sciences.

Det er ønskelig at prosjektplanen formider hva som skal observeres (om det
er noe), hva som skal analysers (om det er noe), hva slags
syntese/konstruksjon en ser for seg (om det er noe), og hvilke perspektiver
(om det er noen…) som benyttes.

4. Tidsplan:
En tidsplan som viser de ulike planlagte og gjennomførte aktiviteten bør
være med i en prosjektplan. Her kan det også komme frem om når interne
aktiviteter skal foregå, slik som felles møter i gruppa.

Følgende milepeler gjelder generelt for prosjektene:

Start INF 5261: 19 januar.
Innlevering undringsdokumenter: 9 februar.
Tilbakemelding undringsdokumenter: 23 februar.
Innlevering midtveisrapport: 6 april.
Tilbakemelding midtveisrapport: 15 april.
Innlevering slutt rapport: 11 mai.

5. Referanser:
Et sentralt ”verktøy” i et hvilket som helst prosjekt er ”referanser”. Hva
er en referanse, og hvordan kan referanser benyttes i prosjekter? Hva er
hensikten med å referere til andres arbeider?

Dette er spørsmål som kanskje kan virke fremmed. Det er en tendens til å
tenke på det å skulle skrive å berette om hva ”andre har gjort” som fusk.
Det fine er at dette ikke stemmer med virkeligheten. Det oppmuntres til å
skrive hva andre har gjort, sett, konstruert, analysert, diskutert,
konkludert, undersøkt, forsket på, beskrevet etc. etc. Her kommer pensum
inn, og de arbeidene som dere finner frem til selv, og arbeider som
referansene fra pensum videre peker på.

Det er mulig å se på alle prosjekter med to ”tids” blikk:
• Dette er helt nytt, ingen har skrevet noe slikt tidligere!!

• Dette er gammelt, det er gjort før!!

Ofte, så er det jo slik at det verken er helt nytt, eller helt kjent.
Fremfor alt, så er mye ”nytt” for dere som skriver, og da er det forståelig
at det ikke er referert til noe eksisterende litteratur.

Vi vil oppfordre til så fort som mulig å komme i gang med å referere til
artikler i pensum, og artikler og stoff dere finner utenfor pensum. Det å
skrive om ”hva andre har gjort, sett, hørt etc. etc” er meget viktig.

Lykke til videre.

Ole og Jo

Referanser:
Nygaard, K. (2002). Foreword. The labyrinths of information, challenging the
wisdom of systems. C. Ciborra, Oxford University press.


-----Original Message-----
From: Knut Sælid [selknu@online.no] Sent: 9. februar 2005 12:03
To: johe@ifi.uio.no
Subject: undringsdokument

Hei.
Vedlagt vårt undringsdokument.


MVH for mobile kartklienter
Knut Sælid