Kronikkoppgave INF0105 høsten 2011

Høstens prosjektoppgave i INF0105 er en kronikkoppgave som kan sendes til Aftenposten. Kronikken skal skrives i grupper på 2-3 studenter. Kronikken må bli godkjent av kursledelsen for å kunne få bestått i årets INF0105.

Frist for levering: tirsdag 1. november klokken 23:59.

Under er en liste av temaer som dere kan ta utgangspunkt i når dere skriver kronikkoppgaven. Tittelen på kronikken velger dere selv. Kronikken skal være på ca. 6500 anslag inkludert mellomrom. Den skal ha en kort ingress som bidrar til at leseren får lyst til å lese resten.

Kronikken skal skrives i LaTeX og leveres i Devilry.

Kronikken kan unntaksvis skrives individuelt, etter spesiell avtale med kursledelsen.

Til hvert tema er det satt opp en kontaktperson. Disse kan kontaktes for konkrete faglige spørsmål i forbindelse med kronikkarbeidet. Beskriv så nøye som mulig hvor langt dere har kommet og hva dere nå står fast på, så er sjansen størst for å få et godt svar som hjelper dere videre!

 

Tema 1: Informatikk i skolen (2 varianter)

Skriv en kronikk der dere argumenterer for hvorfor informatikk bør innføres (eller ikke innføres) som fag i ungdomsskolen (fra 8. klasse). Hvordan mener dere at informatikken skal innføres og hva skal forholdet være mellom informatikk og andre fag? Hva bør tas vekk til fordel for informatikk?  Fortell hva kunnskapsminister Kristin Halvorsen må gjøre (eller ikke gjøre) med dette.

Informatikk er overalt og anses for å være et av samfunnets viktigste fag. Når kan barn begynne å lære programmering? Drøft dette spørsmålet og kom med en anbefaling til kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kontaktperson: Morten Dæhlen (mortend@ifi.uio.no)

 

Tema 2: Informatikkens rolle i skreddersydd medisin

19. mai 2011 var det en kronikk på trykk i Aftenposten, med tittelen "Skreddersydd medisin". Temaet for kronikken var hvordan genforskning kommer til å revolusjonere medisinsk behandling I framtiden. Genforskning er medisinsk forskning, men ulike grener av informatikkfaget spiller svært viktige roller. Sekvensering og kartlegging av menneskets gener har gitt enorme datamengder, og det er en stor utfordring å trekke meningsfylt og verdifull informasjon ut av dette. Intelligente søk i store informasjonsdatabaser er viktige verktøy i medisinsk forskning, og en virkelig revolusjon i medisinsk behandling vil sannsynligvis forutsette nye store gjennombrudd i informatikk.  Sentrale forskningsområder vil være søkeverktøy, informasjonshåndtering og utvikling av matematiske modeller for hvordan genene samvirker og påvirker kroppens funksjoner.

Skriv en kronikk der dere argumenter for økt satsing på matematisk/informatisk forskning som et nødvendig grunnlag for fremtidens medisinske behandling. Foreslå tiltak som politikerne bør sette i gang.

Kontaktperson: Joakim Sundnes (sundnes@ifi.uio.no) og Ole Christian Lingjærde (ole@ifi.uio.no)

 

Tema 3: Et bekvemt samfunn eller ID på avveier?

Tenk deg at du kommer til et kjøpesenter. Ansiktet ditt blir gjenkjent idet du går inn, og din "handleprofil" og "smaksprofil" hentes fram slik at du kan få passende tilbud, enten på skjerm idet du passerer, eller fra direktive høyttalere idet du går forbi. En handlevogn følger deg rundt i butikkene. Du kan snakke til den med enkle kommandoer eller hånd-tegn. Vogna kontakter IP-enheter hjemme hos deg: kjøleskap, fryser etc. for å finne ut hva som mangler, og hvis du ønsker det, kommer den med forslag til innkjøp.

Tenk deg at det ikke finnes noen kasse ved utgangen. Alle varene har en RFID-tag, og vogna registrerer de varene du legger i og tar ut av den. Din identitet verifiseres ved fingeravtrykk-scanning, iris-avbildning e.l., og det du skylder de forskjellige butikkene belastes din konto automatisk idet du forlater kjøpesenteret.

Tenk deg at det registreres at du nærmer deg utgangen. Din bil sorteres fram fra P-huset, slik at den står klar akkurat idet du kommer ut. Du bruker fingeravtrykk til å låse opp bilen, og den tilpasser sete, ratt og andre funksjoner til nettopp deg. Og en stemmestyrt GPS og et digitalt kart hjelper deg dit du skal.

Dette er ikke science fiction. Dette er ikke ukjent teknologi. Ansatte og studenter på IFI kan sette sammen et slikt system. Hvilke problematiske sider er det ved slike systemer? Hva sier for eksempel Teknologirådet og andre om lagring og distribusjon av biometri og persondata? Hvordan kan man regulere hvem som får kjøpe seg tilgang til slike data, og hvordan de blir brukt? Hvilken kompetanse trenger våre studenter og andre for å kunne ta stilling til de etiske sidene ved slik teknologi?

Kontaktperson: Sverre Holm (sverre@ifi.uio.no)

 

Tema 4: Watson og Jeopardy

I 2007 satte IBM i gang et ambisiøst prosjekt med 15 medarbeidere kalt Watson. Målet med prosjektet var å lage et program som kunne konkurrere med mennesker i det populære TV- programmet Jeopardy, et spørreprogram der deltagerne får spøsmål innen alle mulige kategorier, formulert på engelsk. IBM sammenlignet prosjektet med andre tidligere ambisiøse prosjekt som Deep Blue, sjakkprogrammet som slo verdensmesteren Kasparov. I februar 2011 stilte Watson opp i Jeopardy mot to tidligere mestere og vant. Noen aktuelle spørsmål:

  • Hvorfor så IBM på dette som en stårre utfordring enn Deep Blue?
  • Hvilke oppgaver må løses for at Watson skal lykkes?
  • Hvordan er Watson bygget for å løse disse oppgavene?
  • De som står bak Watson gjør det klart at selv om Watson vant, er ikke alle oppgaver innen forståelse av naturlige språk løst. Hvorfor ikke?
  • Noen vil hevde at det er flere grunner til at Watson vant enn forståelse, grunner som har å gjøre med den litt kunstige situasjonen som en spørrekonkurranse er. Hvilke grunner? Hvor berettiget er en slik kritikk?

Skriv en kronikk om språkteknologiens utvikling og hva utviklingen av språkteknologi kan bety. Bruk Watson som eksempel.

Kontaktperson: Jan Tore Lønning (jtl@ifi.uio.no)

 

Tema 5: Juni 2023: Apple overrasker med sin nye gadget iwow!

Tenk deg at datoen er 1 juni 2023 og at Apple har presentert enda en ny gadget basert på nanoelektronikk. Den hevdes at den nye iwow vil kunne ha like stor betydning for samfunnsutviklingen som datamaskiner, mobiltelefon og internett! Hva tror du det kan være? Dvs. hva tror du vil vekke oppsikt om 12 år?

 Kontaktperson: Yngvar Berg (yngvarb@ifi.uio.no)

 

Tema 6: Transhumanisme og roboters rettigheter

I hvilken grad er teknologiske ”reservedeler” OK? Briller har vært i bruk i lang tid, og mennesker kan nå løpe fortere med proteser enn med vanlige ben. Er alle sider ved denne utviklingen ønskelig? Hvor går grensene for hva som er ”naturlig” og ikke? Med stadig økende grad av kunstig intelligens, hva skiller en robot fra et levende vesen? Har en menneskelignende robot noen rettigheter?

Kontaktperson: Mats Høvin (matsh@ifi.uio.no)

 

Publisert 3. okt. 2011 11:27 - Sist endret 7. feb. 2020 16:00