30. august: Kan bruk designes?

Kort om foredraget:

Vi vil ta utgangspunkt i livsløpet til et informasjonssystem eller digital dings og diskutere hvilke faser det går gjennom. VI vil snakke om hva design av IT er og hvordan det at designmaterialet er digitalt spiller inn på designprosessen. Vi vil snakke om bruk som utgangspunkt for design og om menneske-maskin interaksjon. Videre kommer vi inn på metoder for å samarbeide med brukere om å definere behov og ønsker som gjør systemene vi lager bedre tilpasset bruk. Vi vil også snakke om hvordan brukerne endrer på det vi designer gjennom sin bruk, og at det også hører med i beregningen når man skal lage bærekraftige systemer.

Oppsummering skrevet av Morten Dæhlen:

Utfordringen er at brukeren gjør som hun vil. Hun følger ikke veiene i parken dersom det finnes en grei snarvei (se bildet til høyre, tatt av Aga Skorupka),  hun vil innrede sitt kjøkken på en annen måte en naboen i rekkehuset ved sin av selv om begge rommene er helt like i størrelse og form, osv. Men det er også mulig å designe bruk – en bankterminal må brukes på én bestemt måte. Brukerens adferd foran terminalen designes slik at alle gjør det samme og på en slik måte at terminalen kan brukes uten spesielt mye opplæring. I andre sammenhenger trenger man opplæring for å bruke de funksjoner som designes, f.eks. må vi gjennom kjøreopplæring for å få lov til å kjøre bil. Har vi lært å kjøre én bil, er det enkelt å bytte til en annen bil fordi den plattformen som brukes i alle biler er bygget over de samme grunnprinsipper og trafikkreglene er like for alle. Det samme gjelder for datasystemer. Noen systemer kan brukes uten nevneverdig opplæring, mens andre krever spesialkompetanse og opplæring. Svaret på spørsmålet om bruk kan designes er både JA og NEI.

Bruk er en del av en aktivitet, dvs. arbeid, fornøyelse, læring, osv. Bruk karakteriseres gjennom det vi bruker for å gjøre det vil skal (verktøy) og den/de resultatene vi skal frem til (objekter). Bruk krever en eller annen form for kunnskap. Det er nødvendig å forstå dette for å lag god design, både i form av utseende og funksjonalitet. Design-gruppa ved Institutt for informatikk er opptatt av design av funksjonalitet i ulike datasystemer eller sagt på en annen måte; hvordan skal digitale omgivelser designes slik at de på en tilfredsstillende måte eller best mulig tilfredstiller bruker og de bruksområder systemet skal dekke. For å gjøre dette involveres brukere i arbeidet med å designe systemer.

Ved Institutt for informatikk arbeides det også med såkalt universell utforming, som er et begrep innen design, arkitektur og byplanlegging. Universell utforming handler om at ting eller systemer lages slik at det er tilgjengelig for alle, dvs. at man stiller krav til ting og systemer slik at de kan anvendes av personer med en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Det interessante er at dersom man finner gode løsninger for personer med nedsatt funksjonevne vil disse løsningen i svært mange tilfeller også være en fordel for alle. For å skille mellom vei og fortau lagde man før i tiden skarpe eller rette fortauskanter. For å tilpasse disse kantene til personer i rullestol  ble det bestemt at kantene skulle være skrå (med en viss vinkel). Denne type fortauskanter er også en stor fordel for syklister. Jeg regner med at de fleste har prøvd å ta sykkelen over en rett fortauskant? Det er viktig at også datasystemer er tilgjengelig for alle, og det er svært ofte et krav at datasystemer skal være universelt utformet. Dette gir viktige forskningsutfordringer som svært ofte bare kan løses i tett samhandling med brukere, både brukere med nedsatt funksjonsevne og de uten.

Politiske beslutninger eller beslutninger i forkant av utviklingen av noe, en ting eller system, kan ha store konsekvenser for hvordan dette “noe” designes. Beslutningen om at Flytoget skulle bruke 19 minutter fra Oslo S til Gardermoen medførte trolig at tunnelen som tar toget ut av Oslo og til Lillestrøm måtte følge korteste vei gjennom fjellet uavhengig av den underliggende geologien. De fleste er kjent med at vann lekket inn i denne tunnelen fra Nordre Puttjern i Østmarka, som både førte til store kostnadsoverskridelser og forsinkelser da tunnellen måtte tettes og førte til mulige varige lekasjer i Norde Puttjern som per i dag holdes i sjakk av et pumpesystem plassert i tjernet. Spørsmåler er: Kunne man ha valgt en annen trasé i fjellet dersom kravet til reisetid hadde vært mer fleksibelt?  Denne type problemstillinger kan overføres til design og utvikling av IT-systemer. Dersom de initielle (politiske) kravene til et datasystem blir for strenge kan dette legge føringer på utviklingen og bruken av systemet. Gir føringene et hensiktsmessig system for brukerne? Er det viktig at toget bruker bare 19 minutter og ikke 22 minutter? Her er budskapet at god design svært ofte vil være avhengig av felksibilitet i kravene i forhold til endelig bruk og møte med brukerne.

DESIGN er dialog med materialet, og materialet kan gjerne være digitalt!