8. november (1. time): Fra ingenting til overalt - en reise i informatikkens historie - Del II

Oppsummering skrevet av Morten Dæhlen:

Mens første del, litt forenklet, handlet om drømmen om å lage en maskin som kunne regne, handler denne delen selvfølgelig om den digitale revolusjon verden har opplevd de siste 50 årene.

Historien om de siste 50 årene er så stor og omfattende at det kan skrives tusenvis av sider og den inneholder et hav av store og små oppfinnelser og fremskritt. Her skal jeg kun ta for meg ett perspektiv, nemlig datamaskinens (eller datasystemenes)  økende betydning for samfunnsutviklingen. Jeg begynner rundt 1960.

For 50 år siden fantes det noen få datamaskiner og de var kun for spesielt interesserte, og de tjente kun forskningen gjennom at de ble brukt til beregninger som ikke kunne utføres med blyant og papir. Disse maskinene var få og store (fylte hele rom). I dag finnes milliarder av datamaskiner og brorparten av maskinene er bitte små.

Betydning for kunnskapsutviklingen i samfunnet

Fra 1960 og utover begynte datamaskinene å få stor betydning for kunnskapsutviklingen i samfunnet, herunder utvikling av vitenskapene. I dag er datasystemene helt avgjørende for vitenskapelig fremskritt innen svært mange fagfelt og stadig flere fagfelt er avhengig av datamaskinens kraft i arbeidet for å skape ny erkjennelse.

Økonomisk betydning

Selv om det var tilløp til kommersiell bruk av datamaskiner og at datamaskiner utførte noen viktige oppgaver i samfunnet også før 1970, var det først på 1970-tallet at datamaskiner fikk sitt økonomiske gjennombrudd. Datamaskiner ble masseprodusert og kjøpt for å utføre viktige oppgaver. Etter hvert kom PCene, Internett ble folkeliggjort gjennom WWW, telekommunikasjon og IT smeltet sammen, vi er trådløst på nett med våre smarte dingser, og i dag er Internett (med alle sine applikasjoner) selve navet i den økonomiske utviklingen.

Politisk betydning

Det er vanskelig å tidfeste når politikerne i stort omfang oppdaget betydningen av datamaskinen/datasystemene. Av og til kan man lure på om politikerne fortsatt ikke har tatt inn over seg hva som har skjedd de siste 50 årene, men min vurdering er at noe fundamentalt skjedde på 1980-tallet. På den tiden dukket det opp flere tunge politiske dokumenter der man pekte på betydningen av datamaskinen/datasystemene, og politiske beslutninger medførte kraftige økninger i bevilgningene til informasjonsteknologi over store deler av verden. Dette skjedde også i Norge, som f.eks. i 1985 valgte å bruke nærmere 100 millioner kroner til innkjøp av en superdatamaskin. Dette var mye penger i 1985. I dag er IKT-utviklingen en viktig del av politikken og norske politikere er i disse dager i ferd med å utvikle en “Digital Agenda for Norge”?

Kulturell og sosial betydning

De seneste tilskuddene i form av betydning for samfunnsutviklingen handler om at informasjonsteknologien også har fått stor betydning for kulturell og sosial utvikling. Mediene har for lengst flyttet fra papir til nett (selv om papiravisene fortsatt er med oss), møteplassene florerer i cyberspace (sosiale medier), all informasjon vi trenger er et par tastetrykk unna uansett hvor vi er, osv. De seneste tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 93% av alle norske husstander er koblet til Internett, og for befolkningen under 67 år er andelen hele 98%. Utfordringen har blitt de få som ikke er “på”.

Dette var definivt en kort og litt upresis versjon av IT-utviklingen de siste 50 årene. Vi kan imidlertid og uten tvil slå fast at datamaskiner/datasystemer finnes overalt og at de betyr svært mye for det samfunnet vi lever i!