Tilbakemelding p� prosjektplanene

 

Tusen takk for prosjektplanene/undringsdokumentene.  Det ble levert inn 17 dokumenter i kurset INF-5260 i februar 2004.

 

N� har Ole og Jo lest igjennom alle dokumentene.  Ut ifra dette, s� kommer det n� to typer tilbakemeldinger fra oss.  Delvis en generell tilbakemelding � som er en slags oppsummering av de inntrykkene vi sitter igjen med etter � ha lest alle dokumentene.  I tillegg, s� er det ogs� en kort spesifikk tilbakemelding til hver gruppe.  Denne kommer p� mail.

 

Hovedmotivasjonen til denne tilbakemeldingen er � bidra til at l�ringen i prosjektene.  Alts�, at en ser dypere inn i det man faktisk holder p� med.  Det som er �bra� kan alltid gj�res enda bedre.  Det som �ikke er s� bra eller mangelfullt� kan transformeres til noe som er braJ

 

For prosjekter generelt, s� er det to betingelser for � lykkes:

1. Starte.
2. Fortsettelse.

 

N� har vi startet med prosjektene, og det er god grunn for � feire dette.  N� er det � fortsette som gjelder.  Fortsettelsen er sikkert alle godt i gang med, og en del av fortsettelsen er � tenke igjennom disse tilbakemeldingene.   Vi h�per at noen av kommentarene kan v�re til nytte for dere, og at dere fors�ker � ta med det dere finner relevant i neste innlevering.

 

Alle prosjektplanene kan betraktes ut ifra f�lgende sp�rsm�l:

Hvem sier hva, til hvem, i hvilken situasjon, med hvilken effekt?  Dette sp�rsm�let kan hjelpe som retningslinje for hvordan en prosjektplan kan skrives.  Det � tenke igjennom for hvem en slik prosjektplan skrives, hva som skal st� i den, hvilken effekt en �nsker av � skrive et slikt dokument kan v�re nyttig.

 

F�lgende momenter b�r v�re med i alle prosjektplanene � som jo utvikler seg til � bli selve sluttrapporten.

 

1. Bakgrunn:

Hvem er det som legger frem prosjektplanen, i hvilken sammenheng?  Hvorfor er det interessant � se p� det omr�det som dere ser p�?  Hva er motivasjonen for � se p� dette omr�det?

 

2. Sp�rsm�l/problem/utfordring/hypotese?

Det er �nskelig at det kommer frem hva �sp�rsm�let� eller �undringen� er i prosjektplanen.  Det er ikke n�dvendig at det er et �endelig� sp�rsm�l, men at det formuleres et tydelig sp�rsm�l eller problem er viktig.  Det er ogs� viktig at en setter opp et sp�rsm�l som det faktisk er mulig med en metode � finne ut av.  Ofte s� er det jo slik at �sp�rsm�l� og �svar� henger n�ye sammen.  Det er bra om en ser for seg, og beskriver metoden som skal kunne kaste lys over sp�rsm�let � og at sp�rsm�let stilles p� en slik m�te at det er mulig � forf�lge det.

 

3. Vitenskapelig arbeide:

Kristen Nygaard (Nygaard 2002) har i forordet til boka �The Labyrints of Information� skrevet f�lgende:

 

Sciences are usually described as having three main aspects:

Observation. The empirical study of phenomena: their identification, observed properties and behaviour.

Analysis.  Comprehension and explanation of phenomena in terms of an underlying theory.

Synthesis (or construction of technology).  Knowledge organized for the purpose of designing, generating or modifying phenomena.

There is however a fourth aspect of sciences:

Multiperspective refelction.  The concurrent or alternating use of several perspectives in the consideration of phenomena - perspectives either from within the same science or drawn from more than one science.  The study of how changes, introduced according to one viewpoint, affect properties of the phenomena when regarded from another viewpoint.

 

Observation, analysis and synthesis are standard elements of natural sciences.  Multiperspective reflection is not considered so regularly, but it does occur.  In the social sciences one often has to deal with conflicting interests.  Multiperspective reflection is important, whereas synthesis, �social engineering�, is less prominent.  In informatics and operational research both synthesis and multiperspective reflection are essential and are at the core of the sciences.

 

Det er �nskelig at prosjektplanen formider hva som skal observeres (om det er noe), hva som skal analysers (om det er noe), hva slags syntese/konstruksjon en ser for seg (om det er noe), og hvilke perspektiver (om det er noen�) som benyttes.

 

4. Tidsplan:

En tidsplan som viser de ulike planlagte og gjennomf�rte aktiviteten b�r v�re med i en prosjektplan.  Her kan det ogs� komme frem om n�r interne aktiviteter skal foreg�, slik som felles m�ter i gruppa.

 

F�lgende milepeler gjelder for og tilbakemeldinger gjelder for prosjektene:

Start INF 5260, dato: 22 januar.

Innlevering prosjektplan: 12 februar

Tilbakemelding prosjektplan: 3 mars

Oppdatert prosjektdokument: 1 april

Slutt rapport: 13 mai.

 

5. Referanser:

Et sentralt �verkt�y� i et hvilket som helst prosjekt er �referanser�.  Hva er en referanse, og hvordan kan referanser benyttes i prosjekter?  Hva er hensikten med � referere?

 

Dette er sp�rsm�l som kanskje kan virke fremmed.  Det er en tendens til � tenke p� det � skulle skrive og berette om hva �andre har gjort� som fusk.  Det fine er at dette ikke stemmer med virkeligheten.  Det oppmuntres til � skrive hva andre har gjort, sett, konstruert, analysert, diskutert, konkludert, unders�kt, forsket p�, beskrevet etc. etc.

 

Det er mulig � se p� alle prosjekter med to �tids� blikk: 

• Dette er helt nytt, ingen har skrevet noe slikt tidligere!! 
• Dette er gammelt, det er gjort f�r!!

 

Ofte, s� er det jo slik at det verken er helt nytt, eller helt kjent.  Fremfor alt, s� er mye �nytt� for dere som skriver, og da er det forst�elig at det ikke er referert til noe eksisterende litteratur.

 

Vi vil oppfordre til s� fort som mulig � komme i gang med � referere til artikler i pensum, og artikler og stoff dere finner utenfor pensum.  Det � skrive om �hva andre har gjort, sett, h�rt etc. etc� l�rer vi mye av.

 

Lykke til videre.

 

Ole og Jo

References:

Nygaard, K. (2002). Foreword. The labyrints of information, challenging the wisdom of systems. C. Ciborra, Oxford university press.