KJM 5900 Oppgave 5 - Nøytronaktivering av sølv

Gå tilbake til: KJM 5900 oppgaver

Innhold:
Når en partikkel (proton, nøytron, α-partikkel, osv.) treffer en kjerne, kan partikkelen støte elastisk mot kjernen, slik at kjernen er uforandret etterpå, eller den kan fanges inn, slik at vi får dannet en ny kjerne. Hva som skjer avhenger blant annet av partikkelens energi og type, og hvilken nuklide som treffes. Dersom vi får dannet en ny kjerne, vil denne praktisk talt alltid være i en eksitert tilstand. Kjernen kan da deeksitere ved γ-utsendelse, partikkelutsendelse eller begge deler.

Nøytronkilden

I dette forsøket skal vi benytte oss av en nøytronkilde. De består av berylliummetall på pulverform blandet med en 450 GBq (12 Ci) 238Pu kilde, som er en alfa-emitter. alfa-partiklene treffer berylliumkjernene og vi får kjernereaksjonen:



Kilden sender ut 3×107 nøytroner per sekund. Vi ønsker som regel å vite hvor mange nøytroner som treffer targetet vårt, dette angir vi i antall nøytroner som sendes ut per flate- og tidsenhet. Vi snakker gjerne om en gitt nøytronfluks. Nøytronene som blir frigitt, har en middelenergi på 4-5 MeV og kalles hurtige nøytroner.


Termalisering av nøytroner

Nøytronene med en middelenergi på ca. 0,025 eV har en bevegelseshastighet tilsvarende molekylene i en gass ved 25°C. Slike nøytroner kalles termiske nøytroner. Nøytroner med så lav energi, har stor sannsynlighet for å bli fanget inn av de fleste atomkjerner. Derfor ønsker vi å termalisere nøytronene fra nøytronkilden.


Siden nøytroner ikke har elektrisk ladning, taper de heller ikke energi ved ionisasjon. De kan imidlertid støte mot kjerner og dermed tape kinetisk energi. Fra støtkinetikk kan det vises at mest energi blir overført når to legemer med samme masse støter sammen. Materialer med høyt hydrogeninnhold, som vann og parafin, er derfor gode moderatorer for nøytroner.


På grunn av støtene, vil termiske nøytroner bevege seg i alle retninger. Vi kan derfor betrakte dem som en gass som fyller moderatoren, men som har avtagende tetthet med økende avstand fra nøytronkilden.


Nøytronaktivering


Plasseres et grunnstoff med en isotop M i en fluks av termiske nøytroner, vil nøytronene ofte forårsake kjernereaksjoner av typen:

Vi får dannet en isotop av grunnstoffet med ett massetall større enn den opprinnelige. Siden nøytrontallet endres, kan den dannede isotopen være radioaktiv.


Kjernereaksjonen:

formel a

skrives normalt komprimert som:

formel b

n står for et nøytron og den greske bokstaven gamma står for et gammakvant.




Dannelseshastigheten (F) er et produkt av nøytronfluksen (Φ), antallet kjerner av det aktuelle slaget som utsettes for denne fluksen (NT, hvor T står for Target) og nuklidens reaksjonstverrsnitt (σ) for den bestemte kjernereaksjonen. Reaksjonstverrsnittet er et mål for reaksjonssannsynligheten, og er avhengig av kjernens indre oppbygning. Vi får dermed:

formel 1 (1)

= antallet kjerner omvandlet pr. tidsenhet

= antallet kjernereaksjoner pr. tidsenhet


Dersom nukliden som dannes er radioaktiv og desintegrerer med desintegrasjonskonstant lamda, vil følgende differensiallikning gjelde:

formel 2 (2)

Dette er et uttrykk for forandringen i antall nuklider av A1M som en til en hver tid har. Løsningen av (2) gir:

formel 3 (3)

Der N0 er antallet av den aktuelle nukliden ved bestrålingstidens slutt.


Siden aktiviteten A = lamda x N så kan vi skrive

formel 4 (4)

Siden den dannede nukliden er radioaktiv vil antall dannede nuklider etter bestrålingstidens slutt avta. Etter en tid t vil desintegrasjonshastigheten derfor være gitt ved:

formel 5

(Legg merke til bruken av t i denne sammenhengen: t står for tiden etter bestrålingstidens slutt, gresk tau betegner bestrålingstiden, mens en stor T som indeks betyr target.)


Av (2) ser vi at for T >> T1/2, er den maksimalt oppnåelige desintegrasjonshastigheten D = σΦNT. Denne tilstanden kalles metning. Metningen beregnet som funksjon av bestrålingstiden gir følgende resultat:

Bestrålingstid

Metning

0,01T1/2

0,7%

0,1T1/2

7%

0,5T1/2

29%

1,0T1/2

50%

2,0T1/2

75%

3,0T1/2

87,5%

10,0T1/2

99,9%


Vanligvis brukes følgende måleenheter:



Sølvisotoper


Dere skal bestråle en sølvplate i forskjellige tider. Desintegrasjonskurvene for de aktiverte sølvplatene skal så bestemmes (på samme måte som for 234mPa i laboppgave C).


Ved å analysere desintegrasjonskurvene skal tellehastighetene ved bestrålingstidens slutt bestemmes og inngroingskurven tegnes opp.


Grunnstoffet sølv består av to isotoper: 107Ag (51,83%) og 109Ag (48,17%). Når naturlig sølv bestråles med termiske nøytroner, er følgende kjernereaksjoner mulige:

sølvisotoper

-------------------
Last updated by Jon Petter Omtvedt at 19. February 2003