Format: Eksamen i år foregår halvdigitalt ved at dere skriver med penn på spesielle ark som så blir skannet og gjort tilgjengelig for sensorene (de spesielle arkene er for at skanneren skal kunne holde styr på besvarelsene når de mates inn fortløpende). Av en eller annen merkverdig grunn kalles dette "digital håndtegning" i alle offisielle dokumenter, men det har ingenting med tegning å gjøre – det betyr bare at dere skriver (og tegner hvis dere vil) med penn på papir. Det er lurt at dere på forhånd setter dere inn i hvordan de spesielle arkene skal fylles ut ved å lese gjennom denne siden og se på videoen der, men ikke vær redd for å glemme detaljene – instruksjonene om hvordan arkene skal fylles ut, vil også være tilgjengelig under eksamen. Det kan også være lurt å gjøre seg bedre kjent med eksamenssystemet Inspera på forhånd, f.eks. ved å starte på denne nettsiden.
Hjelpemidler: Under eksamen har dere lov til å ha med en godkjent lommeregner (listen over godkjente kalkulatorer finner dere her). Dere vil også ha tilgang til en kalkulator på datamaskinen på pulten (her kan dere se hvilke funksjoner den har). Dere har også lov til å ha med dere ett A4-ark med trykte eller håndskrevne notater. I tillegg vil formelsamlingen for MAT1050 være tilgjengelig under eksamen, men jeg tror dere må trykke på en knapp som heter "Ressurser" nederst på skjermen for å få den opp. (Dere skal altså ikke ha med dere formelarket på eksamen.)
Oppgavesettets utforming: Årets sett består av seks oppgaver med ialt 11 punkter (1a), 1b), 2 osv.) Oppgavene har fått hver sin side på dataskjermen, men alle punkter under samme oppgave (slik som 6a), 6b) og 6c)) kommer på samme side for at man skal beholde oversikten. Oppgavene er ellers av samme type som på fjorårets eksamen og på alle prøveeksamenene.
Sensur og karaktersetting: Alle punkter (1a), 1b), 2 osv.) teller 10 poeng under sensureringen. Besvarelsene vil bli vurdert etter vurderingskriteriene for skritlige eksamener ved Matematisk institutt. Legg merke til at poengskalaen tar utgangspunkt i at full skår er 100 poeng, og at poengene derfor må regnes om når vi har en eksamen som går opp til 110 poeng. Poengskalaen er bare rådgivende og kan justeres om eksamen faller uventet vanskelig ut (den justeres ikke om eksamen skulle falle uventet lett!).
Her er noen vanlige rettekriterier for matematikkeksamener:
Generelle kriterier: Hvert punkt teller 10 poeng. En helt riktig besvarelse får 10 poeng, en blank eller verdiløs besvarelse får 0 poeng. At strykgrensen er 40%, kan ofte være en hjelp når man vurderer en besvarelse som er ”midt på treet”: Er den god nok til at kandidaten burde ha stått om hele eksamensbesvarelsen var på samme nivå?
Slurvefeil: For rene slurvefeil trekker man 0-2 poeng (2 bare dersom feilen burde vært oppdaget fordi svaret er åpenlyst urimelig). Av og til er det vanskelig å avgjøre om en feil er en slurvefeil eller en forståelsesfeil, og da prøver man å vurdere så godt som mulig ut ifra resten av besvarelsen. For rene forståelsesfeil (f.eks. \(\sqrt{a^2+b^2}=a+b\)) trekker man vanligvis mer, men man må samtidig vurdere hvor mye feilen utgjør av hele punktet.
Manglende begrunnelse: Hvis besvarelsen er så knapp at man ikke kan følge kandidatens tankegang, skal det trekkes. Hvis det er overveiende sannsynlig at kandidaten har resonnert riktig, er det nok å trekke ett poeng. Hvis det bare står et svar uten begrunnelse i det hele tatt, kan man gi 0 poeng.
Følgefeil: Feil i et punkt kan forplante seg til neste punkt slik at oppgaven der blir en annen enn det som var tenkt. Dersom den ”nye oppgaven” er av samme vanskelighetsgrad som før, trekker man ikke på nytt. Løser kandidatene en oppgave som er klart mye lettere enn den opprinnelige, skal de ha noe uttelling, men ikke full. Løser de en oppgave som er vanskeligere enn tiltenkt, får de selvfølgelig full skår. Greier de en slik oppgave bare delvis, vurderer man prestasjonen etter skjønn.