Her kommer en rask gjennomgang av den elektroniske kursevalueringen vi hadde i oktober. Vi fikk inn 124 svar. Dette er ganske nøyaktig en tredel av det antallet som var oppe til underveiseksamen, så svarprosenten er atskillig lavere enn vi ønsket oss. Svarene tyder på at "aktive studenter" (dvs. de som deltar mye i undervisningen) er overepresentert i utvalget (kanskje ikke så overraskende!).
I presentasjonen nedenfor går jeg først gjennom "tallsvarene", og samler opp "kommentarstoffet" til slutt. Jeg vet ikke hvor interessante tallsvarene er for dere som tar kurset, men de gir dere i hvert fall en mulighet til å sammenligne dere med resten av kullet!
Noen generelle tall
Bakgrunn: 85% av dem som svarte hadde 3 år med matematikk fra videregående skole (3MX,3MZ eller tilsvarende), 94% hadde minst to år. De aller fleste hadde tatt et matematikkurs nylig: 44% for mindre enn ett år siden og 76% for 2 år eller mindre siden. 9% hadde tatt et tilsvarende kurs tidligere.
Deltagelse på forelesninger: 82% hadde vært til stede på minst 75% av forelesningene, 90% hadde vært til stede på minst halvparten. Tallet er svært høyt i forhold til hvor mange som faktisk går på forelesningene, og dette er en av de sterkeste indikasjonene på at "aktive" studenter er overrepresentert i undersøkelsen. Det er de "programløse" studentene som går minst på forelesninger. Programstudentene går stort sett på det som er av forelesninger med et lite unntak for ElDat.
Deltagelse på gruppene: 52 % har vært til stede på over 75% av gruppetimene mens 69% har vært til stede på mer enn halvparten. Også disse tallene tyder på at "aktive" studenter er overrepresentert i undersøkelsen, men de underbygger likevel oppfatningen av at gruppeundervisningen har fått et skikkelig oppsving i høst etter mange år med dårlig fremmøte.
Arbeidsinnsats: På spørsmål om hvor mange timer i uken de bruker på kurset, svarer 16% at de bruker 0 til 7 timer, 56% at de bruker 7 til 12 timer, 23% at de bruker 12 til 17 timer og 5% at de bruker mer enn 17 timer. Personlig synes jeg disse tallene er litt i underkant - kurset skal oppta en tredels arbeidsinnsatsen, og da burde uketallet overstige 12 (spesielt i betraktning av at fjorårets studenter mente at dette var det mest arbeidskrevende av de tre "typiske" begynnerkursene MAT 1100, MAT-INF 1100 og INF 1000). Men arbeidsinnsats er vanskelig å anslå, og enkelte vil nok ta igjen noen timer frem mot eksamen...
Forberedelse til forelesninger: 13% forbereder seg alltid ved å lese gjennom stoffet på forhånd, 38% gjør det av og til, 11% repeterer (noen ganger) stoff fra tidligere forelesninger, mens 38% ikke forbereder seg. Her tror jeg mange kan tjene på litt ekstra innsats — forelesninger blir enklere å begripe hvis man har sett gjennom stoffet på forhånd!
Forberedelser til grupper: 27% prøver å løse alle oppgavene før gruppen, 43% prøver å løse noe selv, 15% satser på å løse alt på gruppen, mens 2% ikke løser oppgaver selv, men bare ser på (det er noen prosent igjen — de følger ikke gruppeundervisningen). Dette kunne sikkert ha vært bedre, men det er slett ikke så helt galt heller...
Vanskelighetsgraden til de ulike kapitlene: Tallene her bekreftet i stor grad vår forestilling om hva som er lett og hva som er vanskelig. Kapittel 3 (komplekse tall) er det letteste så langt. Her var det 77% som syntes de forstod "alt" eller "det meste" etter forelesningene. Kapittel 5 (kontinuerlige funksjoner) er det vanskeligste så langt, her var det 43% som forstod "alt" eller "det meste" etter forelesningene. Ellers var tallene for dem som forstod "alt" eller "det meste" fordelt slik: Kapittel 6 (deriverbare funksjoner) 73%, kapittel 7 (anvendelser og utvidelser) 52%, kapittel 8 (integrasjon) 62%. Kapittel 7 skilte seg ut som det kapittelet der færrest hadde gått på forelesninger; 11% hadde her krysset av på "deltok ikke".
Tilfredshet med tilbudene
Spørsmålene om "tilfredshet" hadde fått formen "I hvor grad vil du si at forelesningene/gruppeundervisningen/læreboken tilfredsstiller dine behov?" Det viser seg at svarene på disse spørsmålene ikke er så lette å tolke siden vi ikke vet hvilke "behov" svarerne tenker på. Her er et eksempel: På en av de gruppene der gruppelæreren får mest skryt i kommentarene, er scoren på spørsmålet "i hvor stor grad vil du si at gruppeundervisningen tilfredsstiller dine behov" blant de laveste. Sannsynligvis skyldes den lave scoren ting som ligger utenfor gruppelærerens ansvarsområde, men hva er det kan være, er ikke så lett å si (mer gruppetid, mer orakler, andre undervisningstilbud,...?). Kanskje kan man si mer om dette utifra råmaterialet til undersøkelsen (jeg har bare en redigert versjon der det er umulig å koble det personer svarte på disse spørsmålene med det de skrev i sine kommentarer).
Forelesninger: På spørsmål om "i hvor stor grad forelesningene tilfredsstiller dine behov", fordeler svarene seg slik: I særs liten grad 5%, i noen grad 5%, i middels grad 35%, i stor grad 41%, i særs stor grad 15%. Etter min mening er ikke dette spesielt godt, men det er vanskelig fra svarene å se hva som kunne vært endret. Nå er det heller ikke meningen at forelesningene alene skal dekke alle behov - det er den totale pakken av forelesninger, grupper, plenumsregning, lærebøker, nettsider osv. som til sammen skal dekke det meste.
Grupper: På spørsmål om "i hvor stor grad gruppeundervisningen tilfredsstiller dine behov", fordeler svarene seg slik: I særs liten grad 10%, i noen grad 14%, i middels grad 44%, i stor grad 41%, i særs stor grad 2%. Heller ikke her er det så lett å tolke svarene. Gruppeundervisningen er mer individuelt rettet enn forelesningene, så slik sett burde kanskje scoren vært bedre. På den annen side medfører gruppeundervisning en del venting siden det er mange studenter per lærer, så det er heller ikke rart om mange føler at tiden ikke blir fullt utnyttet.
Lærebok: På spørsmål om "i hvor stor grad vil du si at læreverket hjelper deg", fordeler svarene seg slik: I særs liten grad 3%, i noen grad 13%, i middels grad 27%, i stor grad 39%, i særs stor grad 18%. Fordelingen er ganske lik den for forelesningene, og er igjen ikke så lett å tolke.
Ukeoppgaver: På spørsmål om "hvor vanskelige vil du si at oppgavene er i forhold til det du har lært på det tidspunktet oppgavene ble gitt", fordeler svarene seg slik: svært enkle 1%, enkle 3%, middels 67%, vanskelige 26%, svært vanskelige 3%. Noe spredning må vi regne med på dette spørsmålet siden folk har forskjellige forutsetninger. Kanskje tyder svarene på at vi bør gi litt flere enkle oppgaver neste år?! Ut i fra svarene på andre spørsmål hadde det nok også hjulpet om boken/forelesningene hadde inneholdt litt flere eksempler.
Underveiseksamen
Vanskelighetsgrad: På spørsmål om vanskelighetsgraden på underveiseksamen fordelte svarene seg slik: altfor mange vanskelige oppgaver 2%, litt for mange vanskelige oppgaver 12%, passe fordeling av vanskelighetsgraden 74%. litt for mange lette oppgaver 9%, altfor mange lette oppgaver 3%. Dette er ikke så gal fordeling! Ut i fra resultatene fra underveiseksamen (mange gode resultater, men stor spredning) kunne man være fristet til å si at "riktig svar" er både "for få lette oppgaver" og "for få vanskelige oppgaver", dvs. at settet både kunne ha inneholdt litt flere oppgaver som bare testet basiskunnskaper og litt flere vanskelige oppgaver som skilte på toppen av skalaen.
Arbeidsmengde: På spørsmål om arbeidsmengden på underveiseksamen fordelte svarene seg slik: altfor mye å gjøre 2%, litt for mye å gjør 11%, greit 69%, kunne godt ha fått noen oppgaver til 19%. Dette synes jeg er en grei fordeling. Folk arbeider så forskjellig at det neppe er mulig å lage en eksamen der alle synes de har godt med tid. Ikke overraskende er det de som synes oppgavene er vanskelige, som også synes det er mye å gjøre.
Obligatorisk oppgave
Tidsbruk: På spørsmål om hvor lang tid man brukte på obligen fordelte svarene seg slik: 0-7 timer 35%, 7-12 timer 42%, 12-17 timer 20%, mer enn 17 timer 2%. Jeg er litt usikker på hvordan dette skal tolkes. Oppgaven var noe mindre enn en gammeldags 6 timers eksamen og burde være gjørbar på 4 til 5 timer. På den andre side var det noen punkter å gruble over (spesielt i oppgave 5), og begynner man først å grave seg ned her, går tiden fort (men det kan være vel anvendte timer!).
Vanskelighetsgrad: På spørsmål om vanskelighetsgraden til oppgavene i forhold til hva man hadde lært, fordelte svarene seg slik: svært enkle 2%, enkle 9%, middels 69%, vanskelige 17%, svært vanskelige 2%. Jeg synes dette er en grei fordeling. Oppgavene gikk fra rene rutineoppgaver til en utfordrende sisteoppgave, og det er litt vanskelig å vite hva folk legger mest vekt på når de svarer. Igjen er det en klar sammenheng mellom tidsbruk og vanskelighetssgrad — de som synes settet er vanskelig, bruker stort sett mer tid.
Kommentarstoff
Noe av det mest verdifulle for oss som underviser er de "frie kommentarene" som folk kommer med. Disse er ikke så lette å oppsummere, men jeg skal gjøre et forsøk:
Forelesningene: Tilbakemeldingene på forelesningene er gjennomgående meget positive (om jeg skal si det selv!). Noen synes det går i forteste laget, mens andre synes vi dveler for mye ved elementært stoff, og kunne ønske at mer av tiden ble brukt til vanskeligere eksempler. Dette er et evig dilemma — folk er forskjellige, og det er umulig å finne et opplegg som passer hundre prosent til alle. Mitt råd til dem som synes det går for fort, er å lese gjennom stoffet på forhånd. Det er ikke sikkert man skjønner så mye, men det er enklere å holde tritt med foreleser når man allerede har kikket på tingene. Vanskelighetsgraden på eksemplene er et tema jeg stadig diskuterer med meg selv. Jeg er klar over at de fleste eksemplene på forelesningene ikke er på "eksamensoppgavenivå", men jeg er litt skeptisk til å gjennomgå altfor avanserte eksempler når stoffet er helt ferskt. Forelesningene er bare en del av undervisningsopplegget, og jeg trøster meg med at avanserte eksempler ser dere etter hvert på grupper og plenumsregninger. Av og til er eksempelmaterialet på forelesninger og i læreboken så pass tynt at det er vanskelig å komme i gang med ukeoppgavene. Dette er ikke bra, men kan innimellom skje med mindre sentralt stoff når vi har dårlig tid. Et generelt råd til dem som ønsker flere eksempler, er å kikke på løsningsforslagene til oppgaver i "Kalkulus" (de ligger her ).
Gruppeundervisning: Bra tilbakemeldinger også her. Litt sprikende ønsker når det gjelder hvor mye tid som skal brukes på gjennomgang og hvor mye som skal brukes til egen regning (her det sikkert litt ulik praksis hos gruppelærerne også). Noen etterlyser en ettermiddagsgruppe (etter 16). Slike grupper hadde vi før, men vi la dem ned pga. svært dårlig oppmøte.
Snuble- og grublegrupper: 6% av dem som har svart, går på snublegruppen og 12% på grublegruppen. Gruppene får entusiastisk omtale av deltagerne, men de som ikke har fått plass, kunne ha tenkt seg et utvidet tilbud. Kommentarene til dette må først og fremst være at det er hyggelig å se at disse gruppene fungerer så godt. Vi kjører dem som et eksperiment for første gang i år, og vi vil gjerne evaluere forsøket før vi utvider det (vi har også begrenset med ressurser og kan ikke utvide tilbudene uhemmet midt i semesteret). Vi er også litt usikre på hvordan vi skal tilpasse snuble- og grublegruppene til det ordinære gruppetilbudet; vi har ikke kapasitet til å kjøre dobbel dekning for alle studenter og er litt usikre på om det virkelig er lurt å bygge ned det "klassevise" gruppeopplegget. Vi skal vel også innrømme at vi "toppet laget" når vi valgte lærere til disse gruppene, og at det ikke er sikkert vi kan opprettholde nivået når tilbudet utvides. Men vi tenker på saken....
Plenumsregninger. Dessverre glemte jeg å putte inn egne spørsmål om plenumsregningen, men de tilbakemeldingene vi har fått gjennom kommentarene er positive. Noen ønsker at det skal være klart på forhånd hvilke oppgaver som skal gjennomgås. Dette har vi diskutert (og vil sikkert diskutere det igjen) - det er en liten avveining mellom forutsigbarhet og det å dekke behov som plutselig viser seg.
Lærebok: Her varierer tilbakemeldingene en del. Én mener at det bør deles ut en nobelpris til den som greier å skrive en dårligere matematikkbok (dette synes jeg er litt defensivt - hva med en nobelpris til den som har den dårligste så langt?), mens andre ser ut til å like den godt. Mer konkrete innspill går på at det kunne ha vært flere eksempler (og kanskje færre bevis?!) og at det burde ha vært fasit til alle oppgavene. Jeg skal ikke si for mye om dette, men noen kommentarer må vel være lov. Den første er at sammenlignet med en del andre bøker på dette nivået, er Kalkulus ganske teoretisk anlagt (med vilje!), og det gjør den nok litt tung å lese for mange. Jeg synes også selv at det er litt få eksempler noen steder (f.eks. i forbindelse med kontinuitet), men jeg har heller ikke lyst til å ha altfor mange eksempler. I noen lærebøker i videregående skole er hver eneste oppgave en kloning av et eksempel i boken, og dette mener jeg er en systematisk opplæring i gale arbeidsvaner — å løse matematikkoppgaver består ikke i å kopiere eksempler, men i å bruke sin teoriforståelse til å se nye sammenhenger (men noen eksempler må man selvfølgelig ha for å komme i gang)! Et generelt tips for dem som ønsker flere eksempler, er å se på løsningsforslagene som ligger her . Ønske om fasitsvar på alle oppgaver er en gjenganger. Argumentet for ikke å ha det (og det er faktisk vanlig i bøker på dette nivået bare å ha fasit på halvparten av oppgavene!) er at man har godt av å lære seg å sjekke om svaret er riktig uten å ha tilgang til fasit (mange ser faktisk ikke ut til vite at det er mange måter å sjekke et svar på!). Jeg skal imidlertid være enig i at "nummereringskriteriet" (fasit på odde men ikke like oppgaver) ikke fungerer like godt overalt.
Takk for nå og velkommen tilbake!
Fagutvalget regner med å gjennomføre en evaluering til mot slutten av semesteret. Jeg takker for innsatsen på den første evalueringen, og håper på enda bedre opppslutning på den neste!
Tom Lindstrøm