Evalueringen av MAT 1110 ble gjennomført ved hjelp av fagutvalgets elektroniske evalueringsopplagg i perioden 18.-30. april. Spørsmålene var utarbeidet av foreleser i samarbeid med de tilitsvalgte i kurset, og de var også klarert med plenumsregner og orakler.
Hvem har svart?
Det kom inn 128 svar, 41% fra kvinner og 59% fra menn. De største programmene var
- FAM: 26.6%
- MIT: 25.8%
- LAP 10.9%
- Profesjonsstudiet i informatikk: 7.0%
- Årsenhet i matematikk med informatikk: 6.2%
Det er fortsatt 325 kandidater oppmeldt i kurset, så svarprosenten er lav, men (dessverre) ikke lavere enn normalt.
Arbeidsinnsats
Følgende tabell viser hvor mange timer studentene arbeider med kurset (både tid brukt til å følge undervisning og selvstudium, gruppearbeid osv):
0-5 timer | 6-10 timer | 11-15 timer | 16-20 timer | Mer enn 20 timer |
15.6% | 42.2% | 33.6% | 7.8% | 0.8% |
Kommentar: Jeg synes disse tallene er foruroligende. Jeg går utifra at de fleste som svarer 0-5 timer er studenter som har tatt kurset før, men selv med denne antagelsen ligger tallene svært lavt. Jeg hadde med vilje laget intervallene slik at boksen 11-15 timer både skulle fange opp dem som arbeider litt mer og dem som arbeider litt mindre enn normalen, og er skuffet over at det er boksen under som får flest svar. På et senere spørsmål om hvor arbeidskrevende kurset er sammenlignet med de andre kursene man tar dette semesteret, var svarprosentene:
Ubesvart | Mest arbeidskrevende | Nest mest arbeidskrevende | Annet |
3.1% | 39.8% | 43.0% | 14.1% |
På spørsmål om hvor vanskelig man synes kurset er sammenlignet med de andre kursene dette semestere, var fordelingen
Ubesvart | Det vanskeligste | Nest vanskeligst | Annet |
2.3% | 50% | 35.2% | 12.5% |
Det er derfor ingen ting som tyder på at kurset blir nedprioritert fordi det er lett eller lite arbeidskrevende. Tallene tyder altså på at et flertall av dem som besvarer spørsmålene, har en studieuke på under 30 timer. Dette blir ekstra foruroligende når vi vet at det stort sett er de arbeidsomme studentene som svarer på evalueringsskjemaer.
Deltagelse i undervisningen
På spørsmål om hvor mange forelesninger man har gått på, er fordelingen:
Ubesvart | Nesten alle | Godt over halvparten | Omtrent halvparten | Godt under halvparten | Nesten ingen |
0.8% | 74.2% | 9.4% | 5.5% | 1.6% | 8.6% |
Kommentar: Disse tallene er forbausende gode sammenlignet med antall studenter på forelesningene, og tyder på at den typiske "forelesningsgåer" er overrepresentert i undersøkelsen.
Tilsvarende tall for plenumsregningene er:
Ubesvart | Neste alle | Godt over halvparten | Omtrent halvparten | Godt under halvparten | Nesten ingen |
2.3% | 41.4% | 7.8% | 14.8% | 7.0% | 26.6% |
Det er færre som går på plenumsregning enn på forelesning. Dette samsvarer med resultatene i andre kurs, og virker fornuftig - det er ingen grunn til å gå på mange plenumsregninger dersom man får til de fleste oppgavene.
Vi har også spurt om hvor mye oraklene brukes:
Ubesvart | Nesten hver uke | Godt over halvparten | Omtrent halvparten | Godt under halvparten | Bare ved obliger | Nesten aldri | Vet ikke at de finnes |
0% | 6.3% | 4.7% | 8.6% | 10.9% | 7.0% | 54.7% | 7.8% |
Kommentar: Jeg synes disse tallene er lave, men litt vanskelige å tolke. Får man til oppgavene på egen hånd eller sammen med medstudenter, er det ingen grunn til å gå til orakel! Følgende tabell antyder imidlertid at mange kunne ha brukt oraklene mer aktivt. Spørsmålet er hvor mange ukeoppgaver man har arbeidet seriøst med før plenumsregningene:
Ubesvart | Neste alle | Omtrent tre fjerdedeler | Omtrent halvparten | Omtrent en fjerdedel | Nesten ingen |
2.3% | 24.2% | 15.6% | 24.2 | 13.3% | 20.3% |
Disse tallene er etter mitt skjønn skremmende og viser at mange studenter er svært dårlig forberedt til eksamen.
Orakler kontra grupper
Med tallene ovenfor i friskt minne kan det på sin plass å spørre om overgangen fra grupper til orakler har virket passiviserende på studentene. På spørsmål om hvilken undervisningsform de foretrekker, er svarene:
Ubesvart | Foretrekker orakler | Spiller ingen stor rolle | Foretrekker grupper |
4.7% | 18.0% | 25% | 52.3% |
De som foretrakk grupper, fikk spørsmål om hvilke grunner som var de viktigste (tillatt å krysse av på flere alternativer):
- Mer forpliktende: 40.6%
- Får mer hjelp totalt sett: 39.8%
- Bedre sosialt miljø: 33.6%
- Gruppelærer kan lage bedre pedagogisk opplegg: 33.6%
- Lettere å lære av andre studenter: 30.5%
Studenter som foretrakk orakler, ble også spurt om hvilke grunner de syntes var viktigst:
- Kan få hjelp når jeg trenger det: 22.7%
- Kan velge hvilket orakel jeg skal gå til: 14.1%
- Mindre forpliktende: 9.4%
- Får hjelp raskere: 9.4%
Lærebøkene
Studentene ble bedt om å rangere lærebøkene på en skala fra 1 til 5 der 5 er best. Sammenligningsgrunnlaget var lærebøker i andre kurs.
Lay: Linear Algebra and its Applications fikk den uttellingen:
Ubesvart | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
2.3% | 1.6% | 7.0% | 18.0% | 48.4% | 22.7% |
Dette viser at de fleste studentene er godt fornøyd med Lays bok. De fleste kommentarene fremhever den også som klar og velkomponert, og med jevn vanskelighetsgrad.
Kommentar: Som foreleser ser jeg også at Lay har mange gode sider, men jeg synes den er lite ambisiøs og går svært langsomt fram. Det betyr at vi i vår undervisning i lineær algebra (MAT1110+MAT1120) ikke rekker alle de temaene vi burde gjennom. Jeg synes også oppgaveutvalget hos Lay er tynt, og kunne spesielt tenke meg flere lange oppgaver med flere punkter.
Her er tilbakemeldingen på Adams: Calculus.
Ubesvart | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 |
1.6% | 4.7% | 21.9% | 39.1% | 26.6% | 6.3% |
Boken til Adams vurderes altså som omtrent gjennomsnittlig. Den mest gjennomgående kritikken er at boken mangler mellomregninger og at stoffet er vanskelig å få oversiktt over. Boken har også sine tilhenger, og flere nevner at den også burde vært brukt i MAT 1100. Flere irriterer seg over at de må kjøpe begge bindene når mesteparten av stoffet vi bruker er fra bind 2.
Kommentar: Selv liker jeg Adams dårligere etter å forelest fra den enn jeg gjorde på forhånd! Jeg synes boken er altfor omfattende, og at det blir mye slitsom slalomkjøringg gjennom stoffet (til en viss grad skyldes dette at vi har et uortodokst stoffutvalg!) Når det gjelder ett kontra to bind, ble vi litt overrasket over den bokpakken som dukket opp i år. Tidligere år har vi måttet velge mellom å bestille hele boken i ett bind, eller bare bind to. Siden hele boken bare har vært en femtilapp dyrere, har vi valgt den, men det er mulig vi hadde fått presset prisen ned dersom vi hadde visst om årets bokpakke.
Vi har også spurt studentene om hva de synes om å ha lærebøker på engelsk:
Ubesvart | En fordel for meg | Spiller liten rolle | En ulempe | En stor ulemppe |
0% | 5.5% | 50% | 33.6% | 10.9% |
Kommentarene på dette punktet sprikte ganske mye. Enkelte mente at arbeidsmengden økte betraktelig med engelsk bøker, mens andre mente at de engelske bøkene var av bedre kvalitet. Noen ser ut til å ha oversett de matematiske ordlistene som ligger på nettet (lenke fra kurssiden).
Forelesningene
På spørsmål om tempoet i forelesningene, fordelte svarene seg slik:
Ubesvart | Altfor høyt | Litt for høyt | Stort sett passe | Litt for lavt | Altfor lavt | Går ikke på forelesninger |
0.8% | 1.6% | 21.1% | 69.5% | 2.3% | 0% | 4.7% |
Kommentar: Jeg synes dette er en grei fordeling. Det går alltid litt fort for enkelte, men skal vi gjennom pensum på en rimelig måte, må vi holde et visst tempo.
På spørsmål om eksemplene i forelesningene, fikk vi disse svarene:
Ubesvart | For få lette | Bra spredning | For få vanskelige | Går ikke på forelesning |
2.3% | 5.5% | 62.5% | 23.4% | 6.3% |
Kommentar: Jeg skjønner godt ønsket om litt flere vanskelige eksempler, men de fungerer ofte dårlig på forelesning når vi nettopp har gjennomgått stoffet. Ideelt sett burde vi ha kommet tilbake til de litt tyngre eksemplene på neste forelesningen når stoffet hadde fått sunket litt inn, men det har vi sjelden tid til.
Vi stilte også spørsmål om hvor godt forberedt man føler seg til å arbeide videre med stoffet etter forelesninger i de ulike delene av pensum:
Lay | Adams kap. 8, 10, 11 | Adams kap. 14, 15 | Adams kap. 9 | |
Ubesvart | 1.6% | 0.8% | 1.6% | 1.6% |
Medet godt forberedt | 19.5% | 5.5% | 5.5% | 9.4% |
Godt forberedt | 63.3% | 49.2% | 41.4% | 64.8% |
Dårlig forberdt | 6.3% | 30.5% | 29.7% | 14.8% |
Totalt forvirret | 0.8% | 4.7% | 10.2% | 0.8% |
Går ikke på forelesning | 8.6% | 9.4% | 11.7% | 8.6% |
Kommentar: Følelsen av mestring varierer åpenbart en del fra kapittel til kapittel Jeg er ikke så overrasket over de dårlige resultatene for Adams, kap. 8, 10 og 11. Dette er stoff som jeg litt kynisk nedprioriterte fordi mye av det er dekket av videregående skole. Adams‘ bok er imidlertid dårlig egnet for slik hurtig gjennomgang, og mange synes nok det ble mye å holde styr på. Hvor mye som faktisk var repetisjon, avhenger også litt av når man tok 3MX.
De dårlige resultatene for kap. 14 og 15 i Adams er mer bekymrigsfulle fordi dette er sentralt eksamensstoff. Noe av vanskelighetene her stikker nok i at vi får lite tid til dette stoffet nå som store deler av teorien for funksjoner av flere variable ligger i MAT 1100. Vi får også mindre anledning til trening siden de fleste anvendelsene er flyttet til MEK 1100. Jeg får vel også ta litt selvkritikk på å ha satt av litt lite tid til dette stoffet. En dobbelttime til å regne flere eksempler ville nok ha hjulpet en del. Vi får ta igjen litt under repetisjonen!
De generelle kommentarene til forelesningene er gjennomgående positive - litt merkelig i lys av tabellen ovenfor!
Ukeoppgaver og plenumsregninger
Vi har spurt om vanskelighetsgraden på ukeoppgavene:
Ubesvart | For mange lette oppgaver | Bra spredning | For mange vanskelige oppgaver | Varierer fra uke til uke | Regner ikke ukeoppgaver |
1.6% | 0.8% | 49.2% | 14.1% | 25.0% | 9.4% |
Her meningene om tempoet i plenumsregningene:
Ubesvart | Altfor høyt | Litt for høyt | Stort sett passe | Litt for lavt | Altfor lavt | Går ikke på plenumsregning |
1.6% | 7.8% | 22.7% | 41.4% | 3.1% | 0% | 23.4% |
Kommentar: Jeg synes dette ser bra ut. Vi har snakket en del om tempoet i plenumsgjennomgangen med utgangspunkt i at denne er ment for studenter som har prøvd seg på oppgavene på forhånd. Det er ikke meningen å bruke tid på forklare og tolke oppgavene for folk som ikke har sett på dem før!
Vi har også spurt om folks tilstand etter en plenumsregning:
Ubesvart | Forstått nesten alt | Forstått mye | Forstått en del mer enn før | Forstått svært lite | Går ikke på plenumsregning |
1.6% | 10.2% | 21.9% | 38.3% | 5.5% | 22.7% |
Kommentar: Dette synes jeg er et ganske svakt resultat, men det må sees i sammenheng med at mange har regnet svært få oppgaver før de kommer til plenumsregningen (se tabell ovenfor). Plenumsregneren får gjennomgående gode tilbakemeldinger, så det er ikke der skoen trykker. Neste tabell viser at det heller ikke er et stort ønske om å gennomgå flere enkle oppgaver, snarere tvert imot. Spørsmålet er hva slags oppgaver det bør legges vekt på:
Ubesvart | Mer vekt på lette | Som nå | Mer vekt på vanskelige | Vet ikke |
1.6% | 3.9% | 42.2% | 19.5% | 32.8% |
Orakeltjeneste
Her er oversikten over hvor godt rustet man føler seg for å arbeide videre med ukeoppgaver etter et orakelbesøk:
Ubesvart | Meget godt rustet | Litt bedre rustet | Like forvirret som før | Bruker ikke orakler til ukeoppgaver |
1.6% | 7.8% | 22.7% | 2.3% | 65.6% |
Her er en tilsvarende oversikt for obligoppgaver:
Ubesvart | Meget godt rustet | Litt bedre rustet | Like forvirret som før, men skjønner at oraklene ikke kan si så mye | Burde fått mer hjelp | Bruker ikke oraklene til obliger |
1.6% | 8.6% | 21.1% | 3.9% | 1.6% | 63.3% |
Det er altså svært liten forskjell på ukeoppgaver og obliger. Resultatene ovenfor er litt vanskelige å tolke, men hvis oraklenes politikk er å gi folk et puff i riktig retning uten å løse oppgavene for dem, kan fordelingen være fornuftig. Den skriftlige tilbakemeldingen på oraklene er gjennomgående god.
Vi tar også med en oversikt over bruken av det elektroniske orakelet. Spørsmål er om man har brukt det en eller flere ganger:
Ubesvart | Flere ganger | En gang | Nei | Vet ikke at det finnes |
2.3% | 6.3% | 7.8% | 65.6% | 18.0% |
Det eneste skriftlige tilbakemeldingen på det skriftlige orakelet er meget positiv.
Obliger
Vi har spurt om vanskelighetsgraden på de to obligene sammenlignet med obliger i andre kurs:
Ubesvart | Mye lettere | Litt lettere | Omtrent på gjennomsnittet | Litt vanskeligere | Mye vanskeligere | |
Oblig 1 | 2.34% | 0.8% | 14.8% | 57.8% | 21.9% | 2.3% |
Oblig 2 | 3.9% | 1.6% | 10.2% | 50% | 28.9% | 5.5% |
Vi har også spurt om arbeidsmengden sammenlignet med andre kurs:
Ubesvart | Mye mindre | Litt mindre | Omtrent på gjennomsnittet | Litt mer | Mye mer | |
Oblig 1 | 3.1% | 0% | 21.9% | 56.3% | 16.4% | 2.3% |
Oblig 2 | 2.3% | 3.1% | 17.2% | 58.6% | 14.8% | 3.9% |
Kommentar: Dette er greie tall, selv om obligene kanskje ble litt større enn jeg hadde tenkt meg før kurset startet.
Eksamen
På spørsmålet om hva man synes om at MAT 1110 bare har en slutteksamen og ingen underveiseksamen, fordeler svarene seg slik:
Ubesvart | Bare en fordel | En liten fordel | Spiller ingen rolle | En liten ulempe | En stor ulempe |
1.6% | 19.5% | 10.9% | 14.1% | 38.3% | 15.6% |
Kommentar: Vi burde kanskje hatt med et spørsmål om eksamenslengden.
MATLAB
På spørsmål om MATLAB-opplegget i MAT 1110 ga tilstrekkelig grunnlag for bruken av MATLAB i andre kurs, fordelte svarene seg slik:
Ubesvart | Ja | Delvis | Nei |
3.1% | 35.2% | 53.1% | 8.6% |
Vi spurte om dagens MATLAB-opplegg med én forelesning pluss selvstudium var tilstrekkelig:
Ubesvart | 2.3% |
Nei, det burde vært flere forelesninger og bedre oppfølging | 25.8% |
Nok forelesninger, men savner plenumsgjennomgang | 10.2% |
Nok forelesninger, men savner flere orakler på datarom | 15.6% |
Ja, det er tilstrekkelig | 46.1% |
Vi spurte også om MATLAB-heftet ga en god nok innføring, eller om vi burde hatt en større lærebok. Svaralternativene skulle være: a) Nok som det er, b) omfanget passe, men dårlig kvalitet, c) trenger en skikkelig lærebok. På grunn av en trykkfeil ble dessverre det midterste alternativet vanskelige å tolke. Det var imidlertid 52.3% som krysset av på "nok som det er", mens 19.5% ønsket en skikkelig lærebok.
På spørsmålet om MATLAB virket som en integrert del av kurset, var svarfordelingen:
Ubesvart | Godt integrert | Integrert til en viss grad | Påklistret |
3.1% | 8.6% | 46.9% | 41.4% |
Vi spurte også om hvor høyt man prioriterte MATLAB sammenlignet med de andre delene av kurset:
Ubesvart | Høyere | Omtrent som resten | Lavere | Gjør bare nok til å få obligene godkjent |
3.9% | 3.1% | 14.8% | 41.4% | 36.7% |
Kommentarene: Både svarfordelingene ovenfor og de skriftlige kommentarene viser tydelig at holdningen til MATLAB-delen av kurset i beste fall er lunken. Dette skyldes nok til en viss grad at vi ikke har greid å inkorporere MATLAB i kurset på en god nok måte. I lineær algebra fungerte det etter min mening rimelig bra, men MATLAB-bruken forfalt utover i flervariabelteorien. Delvis skyldes nok dette slapphet fra foreleser, men det henger også sammen med pensum og lærebøker. Forhåpentligvis får vi et bedre opplegg til neste år! Litt forbausende er det at mange åpenbart ikke har opppfattet at bruk av programmer som MATLAB spiller en sentral rolle i mange fag.
Sluttkommentar:
Jeg må innrømme at jeg er mer enn en smule bekymret etter å ha lest gjennom svarene. Jeg synes den generelle innsatsen i antall arbeidstimer per uke (og spesielt innsatsen som legges ned i å arbeide seriøst med ukeoppgavene før plenumsregningene) er foruroligende liten. Jeg er spesielt bekymret fordi det ofte viser seg at det er de som arbeider hardest med kurset som svarer på spørreundersøkelser av denne typen. En av de tilbakemeldingene jeg oftest får, er at folk synes det er vanskelig å få tid til ukeoppgavene på grunn av alle obligene, men arbeider man under 30 timer i uken med studiene, er dette bare naturlig! De 10 timene man da arbeider mindre enn en normal arbeidsuke, er nettopp de timene man skulle ha brukt på oppgaveregning. MAT 1110 er et kurs med mye regning og mange ulike oppgavetyper, og har man ikke et godt treningsgrunnlag, går det ofte dårlig til eksamen. Jeg er redd årets eksamensstatistikk kan bli av den dystre typen dersom folk ikke skjerper seg og får regnet flere oppgaver!! (Og man må regne dem selv - eksamen er ingen tilskuersport!) Heldigvis er det fortsatt en stund til eksamen, og mange lyse og lange forsommerdager kan med fordel piffes opp med et lite trippelintegral.
Blindern 10/5, 2006
Tom Lindstrøm