NAT3000 – Realfaglig programmering i skolen

Kort om emnet

NAT3000 er utviklet spesielt for realfagslærere i videregående skole, og tar for seg hvordan programmering kan brukes i realfagene som et verktøy for læring og utforsking. Emnet tar utgangspunkt i læreplanen i matematiske og naturvitenskapelige fag i videregående skole, og i generelle faglige og fagdidaktiske kunnskaper innen programmering i en realfaglig sammenheng.

Sentrale temaer i emnet er bruk av numeriske metoder, datahåndtering, visualisering, modellering og teknologi. Emnet viser anvendelser av disse emnene i både matematikk og naturvitenskap.

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet, kan du

• planlegge og utvikle undervisning med integrert programmering i realfag ved bruk av varierte undervisningsmetoder og aktiviteter
• sette deg inn i og forstå didaktisk forskning på bruk av programmering i undervisning
• bruke programmering til å lage og utføre undervisningsaktiviteter i grunnleggende datahåndtering og statistikk
• forstå, bruke og formidle ulike numeriske metoder for å løse likninger, derivere og integrere
• bruke matematisk modellering som en utforskende og kreativ aktivitet i klasserommet
• bruke programmering til visualisering og utforskende aktiviteter i realfagene
• anvende programmering av mikrokontrollere til utforsking av teknologi

Opptak til emnet

Emnet er lagt opp som et deltidsstudium med seks todagerssamlinger over et helt år. Emnet starter hvert høstsemester. Søknadsfrist er 1. juni. Du søker elektronisk gjennom EVUweb.

Opplysninger om eventuelle muligheter for å søke stipend fra Utdanningsdirektoratet, i tillegg til at skoleeier kan søke om å få dekke kursavgiften, finnes det opplysninger om her.

Emnet krever generell studiekompetanse. Søkere må også kunne dokumentere ansettelsesforhold ved en skole.

Det er plass til 30 deltakere på emnet, og kvalifiserte søkere blir rangert etter påmeldingsdato.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at du behersker grunnleggende strukturer i Python: variabler, vilkår, løkker, lister og funksjoner. Emnet tar også utgangspunkt i kjennskap til grunnleggende matematikk, slik som derivasjon og integrasjon, men bygger kun på kjennskap til definisjoner og konsepter, ikke på regneregler og regneteknikker.

Emnet passer for både matematikklærere og lærere i naturvitenskapelige fag, og det vil bli lagt til rette for tverrfaglig arbeid og arbeid i praksisfellesskap. I emnet får du også mulighet til å jobbe med oppgaver som er tilpasset de programfagene du underviser i, som kjemi, fysikk, biologi og matematikk.

Undervisning

Emnet er lagt opp som et deltidsstudium med seks todagerssamlinger over et helt år. Du må delta på minst fire av disse samlingene for å kunne gå opp til eksamen i emnet.

På samlingene inngår gjennomgang av sentral teori, diskusjon, erfaringsutveksling, øvinger og praktisk arbeid.

Fagstoff, innleveringer, tilbakemeldinger og beskjeder organiseres gjennom Canvas. Deltakerne oppfordres sterkt til å samarbeide i lokale grupper samt bruke diskusjonsforum-funksjonen i Canvas mellom samlingene.

Det vil være krav om at deltakerne dokumenterer og presenterer arbeid de har gjort mellom samlingene med å prøve ut faglige og didaktiske ideer i egne klasser og/eller i diskusjoner og erfaringsdeling lokalt i eget kollegium.

Eksamen

Eksamen består av 1 skriftlig oppgave på slutten av høstsemesteret og 1 skriftlig oppgave på slutten av vårsemestert. Begge eksamener må være godkjent for å bestå emnet.

Dette emnet har også obligatoriske øvelser som må være godkjent for å bestå emnet.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått.

Adgang til ny eller utsatt eksamen

I dette emnet tilbys det ikke utsatt eksamen for eksamenskandidater som er syke før eksamen eller som blir syke under eksamen. Det kan tilbys utsatt innleveringsfrist. Sykdommen må dokumenteres med legeattest datert senest på ordinær innleveringsdato. Du må levere legeattesten til emnets kontaktpunkt innen innleveringsfristen for hjemmeeksamen. Det tilbys ikke ny eksamen til kandidater som trekker seg eller ikke består ordinær eksamen.

Kandidater som ikke består eksamen i høstsemesteret, kan likevel følge undervisningen og ta eksamen som normalt i vårsemesteret.

Emnet blir først godkjent når begge eksamener er bestått.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.