HES9320 – Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske spørsmål

Kort om emnet

Dette kurset gir deg en mulighet til å reflektere kritisk og akademisk rundt eget prosjekt gjennom å sette ditt phd-prosjekt i en historisk sammenheng. For å gjøre det må du også lære deg enkelte grunnleggende ferdigheter i historiefaget. Et to dagers kurs er selvsagt ikke nok tid til å gi en grundig innføring i faget. Men du får en introduksjon av grunnleggende teoretiske perspektiver og tilnærminger i historiefaget, får informasjon om hvordan historikere produserer sin kunnskap, og en innføring om mulige kanaler for innhenting av informasjon, særlig med tanke på medisin- og vitenskapshistorie. Vi har på så kort tid selvsagt ikke mulighet for å gi en uttømmende beskrivelse av hele medisinens historie, men du vil få et lite crashkurs om viktige begivenheter også. Gjennom et eksempel som vil variere fra semester til semester (for tiden er det historien til global helse) vil du få innblikk i ulike måter historikere praktiserer historiefaget på.

Med utgangspunkt i deltagernes doktorgradsprosjekter vil vi sammen gjennomgå de heuristiske og metodologiske utfordringene som særpreger faget medisinsk historie. Særlig vekt legger vi på hvordan man skal identifisere og arbeide med relevante kilder. Ambisjonen er at du etter avlagt kurs skal ha fått den støtte du trenger for å skrive eksamensoppgaven, som er å sette ditt avhandlingstema i en historisk sammenheng. Gjennom slik å historisere ditt eget prosjekt vil du forstå mer av den faglige (og kanskje sosiale og politiske) sammenhengen ditt prosjekt står i, og kunne tenke gjennom mer overordnede vitenskapsteoretiske problemstillinger som vil være relevant for kappen du skal skrive. Kurset er primært beregnet for doktorgradsstudenter som ikke skriver historiske prosjekter, men slike kandidater er også velkomne.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Ved fullført emne skal studenten kunne:

• Redegjøre for sentrale begivenheter i medisinens historie
• Redegjøre for hvordan man søker for å finne sekundærlitteratur i medisinsk historie og hvordan dette skiller seg fra andre medisinske litteratursøk
• Redegjøre for hva som kjennetegner en vitenskapelig medisinhistorisk tekst
• Redegjøre for hvordan historikere finner sine primærkilder
• Redegjøre for hvordan man lager en medisinhistorisk problemstilling
• Redegjøre for hva som skiller historisk forskning fra biomedisinsk forskning
• Beskrive grunnleggende ferdigheter i medisinhistorisk forskning som forskjell på ulike typer kilder, historiske metoder og kildekritikk

Ferdigheter

Ved fullført emne skal studenten kunne:

• Identifisere forskjellen mellom primær- og sekundærlitteratur
• Drøfte vesentlige forskjeller mellom en medisinhistorisk tekst og en tekst skrevet innenfor den biomedisinske tradisjon
• Kritisk drøfte vitenskapsteoretiske sider ved sitt eget prosjekt i lys av den historiske utvikling
• Drøfte med utgangspunkt i eget prosjekt hvordan medisinske begreper, kunnskap og praksis endrer seg i takt med endrede samfunnsforhold og hvordan medisinen påvirkes av og selv påvirker samfunnsutviklingen
• Gi eksempler på hvordan sosiale og politiske forhold har preget medisinsk kunnskapsutvikling med eksempler fra eget prosjekt
• Historisere eget forskningsprosjekt med bruk av primær-og sekundærkilder

Generell kompetanse

Ved fullført emne skal studenten kunne:

• Reflektere over hvordan medisinske begreper, kunnskap, praksis og forskningsmetodikk endrer seg over tid

Opptak til emnet

Ph.d.- kandidater i medisin ved UiO vil bli prioritert ved opptak til emnet. Hvis det er flere søkere enn plasser, gjelder førstemann til mølla prinspipet.

Det tas opp inntil 16 deltakere til emnet.

Søkere som har studierett ved UiO:

Ph.d.-kandidater ved UiO søker opptak til emnet i StudentWeb.

Søkere som ikke har studierett ved UiO:

Søkere som ikke har opptak på et ph.d.-program ved UiO, må søke om studierett i SøknadsWeb før de kan søke opptak til ph.d.-emner i medisin og helsefag. Eksterne søkere bør søke om studierett 3 uker før søknadsfristen til emnet.

Svar på søknad om opptak til emnet sendes på e-post 1-2 uker etter søknadsfristen.

Overlappende emner

• 3 studiepoeng overlapp med MF9320 – Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske spørsmål (nedlagt).
• 3 studiepoeng overlapp med MEDFL5320 – Medisinsk historie: kilder, metoder, historiografiske spørsmål.

Undervisning

Emnet undervises over to dager med seks timer per dag.

Det kreves 80% oppmøte til seminar for å kunne avlegge eksamen. Oppmøte blir registrert.

Undervisningsformer:

Seminar over utvalgte emner innen medisinsk historie, gruppediskusjoner over eksempeltekster, individuelt lærerveiledet arbeid for å skaffe frem kilder til eget prosjekt. I kursets poengberegning inngår lesning av en del tekst.

Det forventes at deltagerne både deltar i og presenterer resultater fra dette arbeidet. En del av denne litteraturen vil være uvant for deltagere som ikke har bakgrunn fra HUMSAM-fagene og det anbefales derfor å sette av godt med tid på forhånd.

Det forventes at du sender inn et abstrakt av ditt phd-prosjekt på ca en halv side senest fire uker før kursets oppstart. Vi skal bruke det i undervisningen så det kommer til å sendes ut til de andre kursdeltagerne i forkant av kurset.

Eksamen

Individuell skriftlig oppgave som leveres tre uker etter kursets slutt.

Det kreves 80% oppmøte til seminar for å kunne avlegge eksamen.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.