APTT brukes ved monitorering av heparinbehandling og ved utredning av blødning eller ved mistanke om økt blødningsrisiko. Selv om testen er følsom for flere faktormangler, er det først og fremst mangel på FVIII og FIX (som mangler i henholdsvis hemofili A og B), som forlenger aPTT-tiden. Mangel på Vitamin K vil også gir forlenget aPTT.
For å måle koagulasjonstiden må det tappes blod i vakuumrør med Natrium-Citrat antikoagulant. Deretter sentrifugeres blodprøvene på høy hastighet, for å sikre at citrat-plasmaet er platefritt.
Prinsippet for APTT-testen: Citratplasmaet blandes med reagens som inneholder fosfolipidpartikler og en kontaktaktivator (f.eks. ellaginsyre) av faktor XII. Fosfolipidene og den negative ladningen skal ligne på overflaten av aktiverte blodplater. Etter blanding av plasma og reagens må prøven nå korrekt temperatur, 37o celsius. Når det tilsettes et overskudd av kalsiumioner vil fibrindannelse vil kunne skje. Testen er "clot-basert". Når fibrinnettverket er sterkt nok, vil du kunne se koagelet. Koaguleringstiden som oppnås, vil bestemmes av mengden koagulasjonsfaktorer som er til stede i plasmaprøven.
Se instruksjonsvideo for aPTT her.
Referanseområde for voksne:
30 – 42 sekunder
Det kan hende at APTT-verdien endrer seg etter arbeid i det fysiologiske eksperimentet vårt.
En liten digresjon:
Plasma vs serum: Mange av de undersøkelsene som gjøres i klinikken krever tapping i serum-rør. Men hva er forskjellen på serum og plasma? Plasma er den væsken som er igjen når alle blodlegemer er fjernet/sentrifugert med antikoagulant tilstede. Plasma inneholder mange proteiner, blant annet koagulasjonsfaktorene. Serum er den væsken som er igjen når alle blodlegemer er fjernet/sentrifugert ned i en koagulert prøve. Serum inneholder dermed ikke koagulasjonsfaktorene.
Bruk menyen til venstre for å komme tilbake til forsiden.