MED3052 – Global helse
Kort om emnet
Vi lever i et globalt system, og har nylig opplevd en global helsetrussel som treffer ulike land ulikt. Vi har lenge visst at lav- og middelinntektsland møter spesielt store helseutfordringer, og at enkelte helseutfall (spedbarn-dødelighet, forventet levealder) sier mye om den sosioøkonomiske situasjonen i et land. I dette emnet skal studenten ha tilegnet seg kunnskap om årsaker, dokumentasjon og løsningsmuligheter overfor de store utfordringer innen global helse. Emnet vil ha et spesielt fokus på fire temaer: transnasjonale helsetrusler som resistente bakterier og pandemier, medisinsk nødhjelp under humanitære kriser, utfordringer knyttet til universell helsetjenestetilgang, og tilgang til essensielle tjenester (især mor-barn) medisiner og vaksiner. Hvordan utformer man tiltak for å adressere store globale helseutfordringer som resistente bakterier og pandemier? Vi vil se på FNs bærekraftsmål, på aktører i feltet og dilemmaer som kan oppstå i det internasjonale samarbeidet
Det overordnede målet er økt kunnskap om globalt helsearbeid, men også at studentene blir bedre forberedt til å aktivt bidra å løse de globale problemene med et globalt samarbeid som også strekker seg ut over helsesektoren. Disse kunnskapene kan motivere studentene til å arbeide aktivt for bedre global helse, i studietiden eller senere, gjennom feltarbeid, forskning, eller organisasjonsarbeid.
NB! Emnet er altså ikke et kurs i tropemedisin.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- gjøre rede for FNs bærekraftmål, og relatere disse til hverandre, spesielt målet for helse
- gjøre rede for ulikheter i helse og helsetjenester, de viktigste determinantene og indikatorene, og metoder for å gi optimal dekning, bruk og tilgang på helsetjenester
- gjøre rede for hvordan kultur, normer og kjønn former responsen på helseutfordringer, spesielt innen reproduktiv helse
- gjøre rede for det internasjonale arbeidet med å utvikle metoder for å måle sykdomsbyrde, og beskrive hovedtrekk i endringer i sykdomsbyrden globalt de siste 25 årene, inkludert endringer i fordelingen av byrden tilknyttet smittsomme, mødre-, nyfødt- og ernæringssykdommer, ikke-smittsomme sykdommer, og skader
- gjøre rede for grunnfunksjonene i et helsesystem og løsninger som er foreslått for å sikre universell helsetjenestetilgang i lav- og mellominntektsland, inkludert ulike finansieringsmåter og deres styrker og svakheter»
- gjøre rede for ulike tiltak for å kunne dokumentere epidemier og pandemier, både globalt og nasjonalt
- gjøre rede for de grunnleggende humanitære prinsippene ved medisinsk nødhjelpsarbeid, og hvordan helse og menneskerettigheter knyttes sammen
Ferdigheter
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- drøfte utfordringer og løsninger knyttet til å sikre universell helsetjenestetilgang i lav- og middelinntektsland, spesielt med sikte på essensielle tjenester og til svakere og utsatte grupper
- drøfte utfordringer og løsninger knyttet til å sikre tilgang til medisiner og vaksiner globalt
- drøfte problemstillinger og etiske dilemmaer som man kan stå overfor under humanitære kriser hvor den medisinske nøden er stor og tilgang på hjelpemidler sub-optimal
- drøfte samarbeidsformer for å håndtere globale helseutfordringer som sprer seg mellom land, herunder transnasjonale helsetrusler som HIV, Ebola, viruspandemier og andre infeksjonssykdommer
- foreslå løsninger og diskutere dilemmaer knyttet til noen utvalgte helseutfordringer
- forklare hvordan internasjonale organisasjoner, bistand og politikk, i samhandling med nasjonale organer kan være virkemidler for å håndtere globale helseutfordringer
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- reflektere over global helse som praksisfelt og hvilke begrensninger og utbytte et globalt perspektiv gir
- reflektere over ulike roller og kompetanser store internasjonale aktører har i møte med helseutfordringer i lav- og middelinntektsland, både over lang sikt og under akutte humanitære kriser
- reflektere over legers rolle i å dokumentere helseutfordringer, og rollen som talspersoner for å motvirke ulikheter i helse nasjonalt og globalt
Opptak og adgangsregulering
Lukket profesjonsstudium.
Studenter må innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.
Opptaksramme: 30 studenter. Programrådet har satt en minstegrense for antall studenter per emne. Emner med få søkere kan derfor bli avlyst og søkerne overføres til emner med ledig kapasitet. Prioriteringen av emner gjøres i nær dialog med studentrepresentantene i komiteen for de valgfrie emnene.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Studenter må ha plass på undervisningen for å kunne ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Du må ha fullført undervisningen og ha møtt til eller ha gyldig fravær på eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for å kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i første elektive periode.
Overlappende emner
Overgang/innpass
Dersom du er forskerlinjestudent kan du søke om å få kursaktiviteter på forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Arbeidsform: seminarer, gruppearbeid, kasusstudie, journalklubb, og ekskursjon vil blir brukt som undervisningsmetoder. Undervisningen vil i hovedsak organiseres rundt fem temaer:
Seminarer: Gjesteforelesere med erfaring fra ulike former for global helsearbeid vill introdusere et faglig tema. Gjesteforeleserne vil bidra til å koble teori og praksis, og diskutere temaet med studentene. I noen av seminarer vil studentene arbeide med og diskutere flere kasuser underveis. Ett av seminarene vil være tilknyttet en filmvisning, hvor hovedbudskapene fra filmen diskuteres med studentene i etterkant.
Gruppearbeid med presentasjon: Grupper på 3-4 studenter velger selv en utfordring innen global helse de ønsker å jobbe med (fra en liste eller på egen hånd). Målet er å utforme en spisset problemstilling og drøfte tiltak rettet mot problemstillingen, inkludert hvilke utfordringer som finnes for å iverksette tiltaket, og hvilken rolle internasjonalt samarbeid har i å håndtere problemstillingen. I forbindelse med valget av oppgaven vil studentene få veiledning fra underviser to ganger den første uken. Gruppearbeidet vil bli presentert på siste dag i siste kursuke, og presentasjonen utgjør kursets eksamensform. Oppgaven kan senere brukes som utgangspunkt for prosjektoppgave eller videre forskning.
Kasusstudie: Studentene vil bli delt inn i grupper som tar for seg rollen til en aktør (Leger uten Grenser, Verdens Helseorganisasjon, nasjonale stater) under det mye omtalte Ebolautbruddet i Vest-Afrika i 2014-15. Studentene tildeles en halv dag til å forberede seg. I en felles gjennomgang med smitteverneksperter og klinikere som arbeidet under Ebola-utbruddet vil vi gjennomgå en tidslinje der studentene—i samarbeid med underviserne—redegjør for og rettferdiggjør handlingene til deres aktør, og reflekterer over hva som kunne vært gjort annerledes under håndteringen av utbruddet.
Journalklubb: Innebærer diskusjon av en eller to artikler som studentene har lest på forhånd.
Ekskursjon: En halv dag vil gå med til å ta med studentene til en organisasjon for å gi et innblikk i deres arbeid med global helse.
Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen gjennom å lese artiklene tilknyttet hver undervisningsbolk i forkant.
Eksamen
Muntlig presentasjon i gruppe
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet, før modul 4 for vårkull og før modul 5 for høstkull.
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Eksamensspråk
Norsk, alternativt svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Studenter som trekker seg før eksamen eller ikke møter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan søke om dette senest fire uker før eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig må vedlegges søknaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, må det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.
Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det søkes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, må det ved en søknad foreligge legeerklæring som beskriver studentens helsetilstand.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin