MED3059 – Kreftforskning
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Kreftsykdommer er en av de største utfordringene som møter deg som praktiserende lege. Ny kunnskap om mekanismene for kreftutvikling og immunsystemets rolle har de siste årene gitt betydelige fremskritt i form av ny behandling, og molekylære funn i den enkelte pasients svulst gir muligheter for en mer presis (persontilpasset) behandling.
Utviklingen går fort, og hele forskningskjeden fra basal til klinisk forskning er mer integrert enn tidligere. Ny terapi må kombineres med etablerte metoder som kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling og må implementeres på en økonomisk bærekraftig måte, spesielt sett i lys av den epidemiologiske utviklingen med økt kreftforekomst.
Kreftforskningsmiljøet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) ligger langt fremme internasjonalt, og flere av OUS’ fremste kreftforskere vil delta i undervisningen. Emnet vil favne fra basal kreftbiologi og epidemiologi til utvikling av ny terapi og kombinasjonsstrategier, samt oppstart av kliniske studier og forskning innen symptomlindrende behandling og livskvalitet, inkludert hos kreftoverlevere.
Hva lærer du?
Etter gjennomført emne skal studenten kunne gjøre rede for hovedretninger innen kreftforskning og utprøvende behandling, inkludert epidemiologi, biologisk forskning rundt sykdomsmekanismer og risiko, samt klinisk forskning. Studenten skal også kunne drøfte molekylærbiologiske aspekter innen translasjonsforskning.
Kunnskaper
Ved fullført emne skal studenten kunne:
- gjøre rede for cellebiologiske prosesser som fører til malign transformasjon av celler
- gjøre rede for hvordan mekanismer for kreftutvikling har betydning for behandlingsmuligheter
- gjøre rede for prinsippene for utvikling og klinisk utprøving av nye legemidler
- gjøre rede for hvilke forhold som vurderes når nye medikamenter godkjennes for klinisk bruk og hvem som er involvert i vurderingsprosessen
- gjøre rede for tverrfaglig tilnærming til kreftpasienter
Ferdigheter
Ved fullført emne skal studenten kunne:
- drøfte molekylærbiologiske aspekter innen translasjonsforskning med vekt på nøkkelmekanismer som kan angripes terapeutisk inkludert målrettet terapi, immunterapi samt biomarkører for prognose og behandling
- drøfte styrker og svakheter ved bruk av forskjellige in vitro og in vivo modellsystemer
- skissere en klinisk utprøvning av et kreftmedikament eller en kreftbehandling
- reflektere over hvilke tema som er aktuelle for dagens kreftforskere
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal studenten kunne:
- reflektere over forholdet mellom forskning og utvikling av ny behandling innen kreftområdet
Opptak og adgangsregulering
Lukket profesjonsstudium.
Studenter må innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.
Opptaksramme: 30 studenter. Programrådet har satt en minstegrense for antall studenter per emne. Emner med få søkere kan derfor bli avlyst og søkerne overføres til emner med ledig kapasitet. Prioriteringen av emner gjøres i nær dialog med studentrepresentantene i komiteen for de valgfrie emnene.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Studenter må ha plass på undervisningen for å kunne ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Du må ha fullført undervisningen og ha møtt til eller ha gyldig fravær på eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for å kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i første elektive periode.
Overlappende emner
Overgang/innpass
Dersom du er forskerlinjestudent kan du søke om å få kursaktiviteter på forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Arbeidsform: forelesninger, gruppearbeider, besøk på laboratorier som arbeider med kreftforskning.
Deler av undervisningen vil kunne foregå på engelsk.
Det forventes at studentene forbereder seg til undervisningen.
Eksamen
Muntlig gruppepresentasjon
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet, før modul 4 for vårkull og før modul 5 for høstkull.
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Eksamensspråk
Norsk, alternativt svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Studenter som trekker seg før eksamen eller ikke møter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan søke om dette senest fire uker før eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig må vedlegges søknaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, må det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.
Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det søkes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, må det ved en søknad foreligge legeerklæring som beskriver studentens helsetilstand.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin