MED3063 – Endokrinologi, diabetes og metabolisme. Metoder i klinikk og forskning
Kort om emnet
Studentene skal etter fullført emne ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter om hvordan vi benytter biomarkører, fysiologiske tester og ulike undersøkelsesmetoder i endokrinologisk forskning og pasientbehandling. Vi vil ta i bruk forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser og demonstrasjoner relevante for de aktuelle problemstillinger og sykdomsgrupper. Sykdommene som omfattes av emnet er ofte forårsaket av svikt i hormonelle og biokjemiske reguleringsmekanismer og emnet vil belyse hvordan funksjonstesting kan benyttes til å kartlegge dette. Bredden i sykdomsspekteret er fra livsstilssykdommer som fedme og type 2 diabetes til svikt i hypofyse- og binyrefunksjonene.
Formålet med emnet er å introdusere hvordan vi utreder forstyrrelser i endokrine akser og reguleringsmekanismer som årsak til sykdom og hvordan dette kan legge grunnlaget for forebygging og behandling. Vi vil diskutere ulike tester blant annet for å undersøke forstyrrelser i appetittregulering (f.eks. måltidsbelastning), glukosetoleranse (oral og intravenøs glukosetoleransetest, glukose clamp), hypofyse- og binyrefunksjonen (stimulasjons-/ og suppresjonstester) og gjennomføre praktiske demonstrasjoner av flere av disse. Vi vil også diskutere og demonstrere utstyr som brukes i slike utredninger, slik som beinmineralmåling med dual-x-ray absorbtiometry (DXA), stoffskiftevurdering med indirekte kalorimetri, vurdering av kroppssammensetning med bioimpedans, DXA, CT og MR. Prinsipper og praktisk tilnærming til deteksjon, kvantifisering og tolkning av utvalgte laboratorieanalyser som brukes i klinisk praksis vil bli presentert. Prinsippene bak antistoffbaserte laboratoriemetoder (immunoassays), kromatografi (HPLC, GC) og massespektrometrianalyser (MS) brukt i endokrinologiske analyser og doping kontrollvirksomhet vil bli diskutert.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- gjøre rede for viktige endokrine reguleringsmekanismer og hvordan disse kan undersøkes
- gjøre rede for de underliggende analyseprinsippene for hormonanalyser
Ferdigheter
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- vurdere hvilke typer tester og analysemetoder som er egnet for ulike formål
- vurdere hvordan fysiologiske situasjoner som døgnrytme, tid siden måltid osv. kan påvirke ulike tester
- vurdere referanseområdet for hormonanalyser
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal studentene kunne:
- reflektere over bruken av dynamiske tester i forskning og klinikk
- reflektere over tolkningen av ulike test- og prøveresultater i forhold til normalitet og sykdom
Opptak og adgangsregulering
Lukket profesjonsstudium.
Studenter må innen angitte frister foreta en emneprioritering over valgfrie emner i StudentWeb.
Opptaksramme: 15 studenter. Programrådet har satt en minstegrense for antall studenter per emne. Emner med få søkere kan derfor bli avlyst og søkerne overføres til emner med ledig kapasitet. Prioriteringen av emner gjøres i nær dialog med studentrepresentantene i komiteen for de valgfrie emnene.
Det er ikke mulig å ta dette emnet som privatist. Studenter må ha plass på undervisningen for å kunne ta eksamen.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Du må ha fullført undervisningen og ha møtt til eller ha gyldig fravær på eksamenene i MED2200 – Medisinstudiet, modul 2 for å kunne fremstille deg til eksamen i de valgfrie emnene i første elektive periode.
Overlappende emner
Overgang/innpass
Dersom du er forskerlinjestudent kan du søke om å få kursaktiviteter på forskerlinjen godskrevet som erstatning for de valgfrie emnene i de elektive periodene.
Undervisning
Medisinstudiet er et heltidsstudium.
Undervisningssted: Oslo universitetssykehus Aker, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
Eksamen
Muntlig presentasjon i gruppe
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen, meldes til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen kan studenten fortsette i studiet og fremstille seg til eksamen i den påfølgende elektive perioden (påfølgende januar). Studenten må senest ha avlagt og bestått det valgfrie emnet innen utgangen av den andre elektive perioden i studieløpet, før modul 4 for vårkull og før modul 5 for høstkull.
Studenter som ikke består eller har gyldig forfall til ordinær eksamen kan få en annen vurderingsform på kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Eksamensspråk
Norsk
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Studenter som trekker seg før eksamen eller ikke møter til eksamen uten gyldig forfall, kan ikke fremstille seg til utsatt eksamen.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Studenter som har behov for tilrettelagt eksamen på grunn av sykdom, funksjonshemming, fødsel eller amming, kan søke om dette senest fire uker før eksamen. Skjemaet for dokumentasjon fra lege/sakkyndig må vedlegges søknaden. Ved dysleksi, dyskalkuli eller dysgrafi, må det legges ved utredning fra logoped/sakkyndig.
Studenter som har fødselstermin inntil tre uker etter eksamensdato får, etter søknad med bekreftelse på termindato, innvilget forlenget tid til skriftlige eksamener. Dersom det søkes om annen type spesialtilpasning eller det fra eksamensdato er mer enn tre uker til termin, må det ved en søknad foreligge legeerklæring som beskriver studentens helsetilstand.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert i henhold til rutinebeskrivelsen for kvalitetssystemet. Se studiekvalitetsarbeid ved profesjonsstudiet i medisin