Gastrokirurgi
Brokk er et vanlig helseproblem. Brokk kan klassifiseres og inndeles på mange måter, og det er vanlig å skille mellom ventralbrokk og lyskebrokk. Ventralbrokk deles oftest inn i primære og sekundære. Flere sykehus har etablerte lyskebrokkregistre, deriblant OUS-Ullevål, men tilsvarende for ventralbrokk finnes ikke per i dag. Operasjoner for ventralbrokk er svært vanlige. Mellom 10 og 20% av pasienter som har blitt laparotomerte får brokk som komplikasjon. I tillegg er det mange som har primære brokk, som navlebrokk og epigastriebrokk. Operasjonene for disse brokkene varierer mellom enkle lukninger av små brokkåpninger til store inngrep med separasjon av muskellag i bukveggen, rekonstruksjon av bukveggen og implantasjon av nettproteser. I løpet av de siste 20 årene er mange av disse inngrepene utført med laparoskopisk teknikk, men grenseoppgangen mellom de ulike teknikkene er beskrevet i beskjeden grad. Det er gjort mange studier på dette området, et enkelt litteratursøk på «ventral hernia» gir nesten 10.000 resultater(1-8). Det foreligger også flere internasjonale retningslinjer og metaanalyser på behandlingen av ventralbrokk (6, 9-13). Ved OUS-Ullevål tilbys operasjon for alle typer ventralbrokk, både store og små. Både for å kvalitetssikre ventralbrokk-behandlingen på OUS-Ullevål, og for å ha som grunnlag for innføring av nye metoder i fremtiden, planlegger vi nå å gjennomføre en retrospektiv gjennomgang av våre pasienter operert for ventralbrokk de siste 10-15 årene. I tillegg ønsker vi å studere faktorer, både ved pasientene og ved selve behandlingen som kan påvirke behandlingsresultatet.
I dette prosjektet har vi flere delprosjekter som kan egne seg for studentoppgaver – og som kan tenkes publisert i et vitenskapelig tidsskrift:
- Resultater av rafi/mayoplastikk for navlebrokk. Hvordan er resultatene på lang sikt for enkel lukning av navlebrokk uten bruk av nett. Hypotese: Det er stor residivfrekvens, og man bør i større grad enn tidligere legge nett selv ved de minste brokkene.
- Hvilke faktorer predikerer residiv etter enkel lukning av navlebrokk? Hypotese: Blant annet overvekt og stor brokkport predikerer økt sjanse for residiv.
- Er det noen forskjell på resultatene av rafi eller mayoplastikk på enkel suturlukning av navlebrokk? Hypotese: Det er ingen forskjell på enkel lukking og mayoplastikk av enkle navlebrokk.
- Hvordan er resultatene på lang sikt for bruk av syntetisk patch for reparasjon av litt større navlebrokk. Hypotese: Det er lav forekomst av residiv, men noen av pasientene får kroniske smerter eller kjenner nettet ved aktivitet.
Kontaktperson: Magnus Fasting, tlf: 97531815
Onkologi/gastroenterologi
Medisinsk biokjemi
Hvilken informasjon om aldring og sykdom finnes i mitokondrielt DNA
Mitokondrier kalles ofte cellens kraftverk, og er mest kjent for produksjon av ATP, dvs oksidativ fosforylering. De har sitt eget, sirkulært DNA; mitokondrielt DNA (mtDNA), som gjerne finnes i tusentalls kopier og som har sin egen genetiske kode. Et mtDNA koder for 13 essensielle proteiner, i tillegg til to ribosomale RNA og 22 transfer-RNA som trengs for mitokondriell proteinproduksjon. Fordi mtDNA er fattige 16.6 kbp langt, er det tettpakket med gener.
Brukbarheten av mtDNA avhenger av hvor mange DNA skader og mutasjoner som er akkumulert, og indirekte mitokondrienes evne til å produsere ATP. Redusert mitokondriell dysfunksjon assosieres til mange aldringsrelaterte sykdommer og aldring generelt.
Multikopi-naturen til mtDNA gjør det er utfordrende å estimere hva som blir netto effekt av mutasjon og skader, til forskjell fra kjerne-DNA. I prosjektet som oppgaven er en del av, skal vi sammenligne teoretisk beregnede verdier fra mtDNA sekvenser med biokjemiske mitokondrieaktivitetsdata.
Mål med prosjektoppgaven
Estimere mitokondriell funksjon ut fra gitt sammensetning av mutasjoner og skader i en mtDNA populasjon fra en vevsprøve.
Metode
MtDNA sekvenser fra helgenomsekvensering (sekvenseringsplattform fra Oslo Universitetssykehus), fra enkeltmolekylsekvenseringer (nanopore sekvensering), og fra for eksempel Illuminasekvensering vil brukes til å finne varianter og beregne patogen effekt. Sekvensering kan inngå som en praktisk del i prosjektoppgaven. Aktuelt materiale er samlet i godkjente forskningsbiobanker og vil søkes om bruk i relevant forskningsprosjekt.
Oppgaven vil gi en god forståelse av hvordan sekvensdata kan brukes sammen med biokjemiske data for å bestemme en diagnose for mitokondriell funksjon.
Arbeidssted: Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus
Kontaktperson: Lars Eide, Professor, epost: lars.eide@medisin.uio.no;
https://www.ous-research.no/larseide/
Kirurgi/urologi
Retrospektiv registreringsstudie av nyrekirurgi ved Vestre Viken
Urologisk avdeling i Vestre Viken HF, ved Drammen Sykehus er i gang med gjennomgang av våre nyreoperasjoner i en retrospektiv registreringsstudie der vi skal se på ischemitid opp mot nyrefunksjon, samt komplikasjonsregistrering ved samtlig nyreinngrepp (nyrereseksjon og nefrektomi) for perioden 2014 - 2019. Det er årlig mellom 60 70 nyreinngrep.
Det vil ble jobbet med kryssliste mot pasientidentifikasjonsnummer, arbeidet vil foregå med i dataprogrammene DIPS for journalsøk, og Epidata/Excel hovedsakelig. Grundig opplæring og oppfølging vil bli gitt gjennom oppgaveperioden. Oppgaven vil passe for 2 studenter som er interessert i kirurgi faget og robotkirurgi. Det vil bli muligheter for å være med på operasjonsstuen for å være med på selve inngrepene. Vi ser for oss at det vil være mulig å legge frem resultatet både internt ved sykehuset på urologisk internundervisning og for hele kirurgisk avdeling, samt for kirurgisk høstmøte.
Om det skulle være interesse: ta gjerne kontakt med Khiem N-Dinh, overlege ved urologisk avdeling Drammen Sykehus (khnguy@vestreviken.no)
Samfunnsmedisin
En samlet oversikt for prosjekter innen samfunnsmedisin finner du her.