Hovedstruktur og faglig innhold i 1. semester

Semesteret er delt i tre faglige emneblokker. I tillegg kommer Examen philosophicum, for dem som ikke har tatt denne eksamen allerede.

De tre emneblokkene skal kort presenteres, med de overordnede læringsmål for hver blokk.

Humanbiologi (HB)

Studentene skal etter blokken kunne redegjøre for hovedtrekk av menneskekroppens bygning og funksjon. De skal kunne forklare med enkle ord, for eksempel til enpasient, hva som er de viktigste oppgavene til organsystemene og de fleste organene. De skal også, uten å gå i detalj, kunne redegjøre for hvordan oppgavene utføres og sammenhengen mellom bygningen av organene og deres funksjon. Således skal de kunne gi en enkel fremstilling av hvordan naturen har løst forskjellige sentrale oppgaver, som behovet for transport, for regulering av indre miljø, for kommunikasjon, osv. Det forventes ikke detaljerte kunnskaper om anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser. Studentene skal kunne redegjøre kort for enkle prinsipper innen medisinsk genetikk.

Blokken skal også ta opp evolusjonsaspekter, slik at studentene kan gjøre kort rede for menneskets plass i dyrerekken, og hvilke krefter som fører til endring av arter over tid.

Temaer i humanbiololgi-blokken:

• menneskets plass i naturen
• bevegelsesapparatet
• hjertet, blodårene og lymfeårene
• lungene og luftveiene
• hormonsystemet
• nervesystemet
• fordøyelseskanalen
• nyrene og urinveiene
• infeksjonsforsvar
• forplantning
• genetikk
• evolusjon

Individ og kommunikasjon (IK)

Hovedmålet med denne emneblokken er at studentene skal få en grunnleggende forståelse av mennesket som et individ i samspill med sine omgivelser, med spesiell vekt på implikasjonene for behandler-pasientforholdet.

Den første pasientkontakten er lagt til denne emneblokken. Hovedmålet for den tidlige pasientkontakten er å gi studenten det første innblikk i hvordan det er å være behandler, å være pasient og i det å samtale med pasienter. Samtidig legges vekt på oppøving i sentrale ferdigheter i kontakten med pasienter.

Det er et mål å skape forståelse hos studenten for at menneskelig atferd både har stabile trekk (som kommer til uttrykk i personligheten) og er under kontinuerlig utvikling og endring. Både stabilitet, utvikling og endring har implikasjoner for medisinsk, odontologisk og klinisk ernæringsfysiologisk praksis.

Studenten skal etter blokken kunne redegjøre for

• hva som menes med en bio-psyko-sosial modell.
• noen prinsipper for atferd (persepsjon, læring, emosjoner) generelt og sykdoms- og helse- og risikoatferd spesielt
• hva som menes med personlighet, og på hvilken måte en forståelse av personlighetsdimensjoner kan ha implikasjoner i behandlerarbeidet
• noen grunntrekk i menneskets utvikling og for betydningen av pasientens utviklingstrinn og familiesituasjon for undersøkelse og behandling
• sammenhengen mellom familieforhold og helse og sykdom
• viktige aspekter ved det å leve med varig sykdom eller funksjonsbegrensninger, forståelse av reaksjoner og mestringsstrategier.
• viktige trekk ved mellommenneskelig samspill generelt og relasjonen –pasient – behandler spesielt.
• hvordan sosiale prosesser former vår oppfatning og atferd som henholdsvis pasient og behandler og for hva som ligger i begrepene pasientrolle, yrkesrolle og profesjon

Samfunn, metode og etikk (SME)

Hovedmålet med denne emneblokken er at studentene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan biologiske forhold og samfunnsforhold (politiske, kulturelle og moralske) er med på å forme folkehelsen og helsetjenesten. Etter blokken skal studentene kunne gjøre rede for hovedtrekkene ved helse og sykelighet nasjonalt og globalt. De skal kjenne til helsetjenestens organisering og de viktigste arbeidsformene innenfor forebyggende og helsefremmende virksomhet. Studentene skal ha innsikt i de viktigste statistiske og epidemiologiske metodene som brukes til å framskaffe den kunnskap klinisk og samfunnsmedisinsk virksomhet bygger på. De skal også ha kjennskap til grunnleggende begreper i den medisinske etikken, samt de sentrale verdiene helsetjenesten bygger på.

Samfunnsmedisin

Samfunnsmedisin brukes her som samlebetegnelse for folkehelsearbeid innen medisin, odontologi og ernæring). Samfunnsmedisin er grupperettet arbeid for å:

• kartlegge sykdom og helse i befolkningen samt de miljøfaktorene som påvirker helsetilstanden
• iverksette og administrere helsetjenester
• tilrå fordeling av helseressurser

Samfunnsmedisinsk kunnskap er i stor grad basert på bruk av epidemiologiske forskningsmetoder. Slike metoder benyttes for å fremskaffe pålitelig informasjon fra grupper av individer for å beskrive helsetilstanden, teste hypoteser om sykdomsårsaker og evaluere effekten av forebygging og behandling. Epidemiologiske data framskaffer det kvantitative grunnlaget for klinisk virksomhet og forebyggende tiltak.

Foruten de overordnede læringsmål nevnt foran, er målet med undervisningen i samfunnsmedisin i 1. semester, at studentene skal:

• kjenne hovedtrekkene i den historiske utviklingen av helsetilstanden i Norge
• kjenne til sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse og forstå årsakene/mekanismene bak sosiale helseforskjeller
• kjenne vanlige definisjoner og klassifikasjoner av helse og sykdom
• få kjennskap til praktisk samfunnsmedisin med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
• kunne redegjøre for de vanligste vitenskapelige metoder og studiedesign som benyttes for å kartlegge helsetilstanden og faktorer som former denne
• forstå prinsippene for kunnskapsbasert praksis både i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid

Vitenskapsseminar

Vitenskapsseminaret utgjør en del av undervisningen i SME-blokken, og inneholder utvalgte tema innen samfunnsmedisin, statistikk og etikk. Til sammen skal denne delen av undervisningen utgjøre en helhet som skal presentere ulike sider av forskningsprosessen og synliggjøre vitenskap/forskning som en naturlig del av studiene i medisin, odontologi og ernæring. Målene med undervisningen i vitenskapsseminaret er at studentene skal kunne:

• identifisere helsevitenskapenes kjernespørsmål
• gi grunnleggende kriterier for at forskningsspørsmålene er gode (nyttig svar, økt kunnskap, presist spørsmål, besvarbart)
• gjøre rede for normer for god vitenskap
• redegjøre for vitenskapelige metoder som benyttes for å fremskaffe medisinsk kunnskap
• redegjøre for styrker og svakheter ved ulike forskningsdesign
• redegjøre for ulike statistiske og epidemiologiske grunnbegreper
• beregne utvalgte mål for sammenheng mellom eksponering og sykdom
• kjenne hovedelementene i en vitenskapelig publikasjon
• kjenne til hvordan medisinsk kunnskap oppsummeres

Statistikk

Svar på spørsmål om forebygging, diagnostisering, behandling og prognose er avhengig av et stort antall uforutsigbare faktorer. For eksempel kan sykdom forårsakes av miljø, mikroorganismer eller pasientfaktorer. På samme måte kan symptomer, respons på behandling og en pasients prognose være avhengig av mange variable som det er umulig å kjenne til eller kontrollere eksakt. Statistikk brukes til å gjøre slik usikkerhet (eller sikkerhet) presis. Statistiske metoder bruker informasjon som er tilgjengelig fra studier basert på et stort antall pasienter og kan trekke kunnskap ut fra slik kompleks informasjon.

Målet med statistikkundervisning er at studentene skal

• forstå og lage et brukervennlig sammendrag av numerisk informasjon - for eksempel grafiske sammendrag
• teste en enkel hypotese - for eksempel om mobiltelefoner gir hjernesvulst, og gi et mål på hvor sikker konklusjonen er
• sammenligne informasjon om forskjellige grupper - for eksempel utfallet for de som mottar medisin A og de som mottar medisin B
• forstå hvor sannsynlig en hendelse er for en pasient - for eksempel ett års overlevelse, å gi et estimat for hvor usikker prediksjonen er.

Web side til Statistikk ligger her: http://www.med.uio.no/imb/stat/undervisning_kurs/index.html Klikk på: Studentundervisning.

Etikk

Studentene skal ha kjennskap til grunnleggende begreper og utviklingstrekk i den medisinske etikken, samt de sentrale verdier som helsetjenesten bygger på.

Studentene skal ha kunnskap om grunnleggende posisjoner og prinsipper i medisinsk etikk, samt forstå deres relevans for løsningen av etiske problemer og utfordringer.

Studentene skal ha kjennskap til noen sentrale etiske problemstillinger i medisinsk og helsefaglig profesjonsutøvelse, samt identifisere de normer og verdier som er relevante i løsninger av bestemte etiske problemstillinger.

Studentene skal tilegne seg verktøy for etisk refleksjon og argumentasjon, samt å kunne argumentere for forskjellige handlingsalternativ basert på identifiserbare normer og verdier.

Organisering av semestret

Undervisningen i humanbiologi (HB) er lagt til de første 13 ukene av semesteret. Undervisningen i individ og kommunikasjon (IK) er i hovedsak lagt fra uke 14 til 19. Undervisningen i samfunn og metode (SME) foregår gjennom hele semesteret, fra uke 0 til uke 19 og inkluderer også ”Vitenskapsseminaret”.

Gjennom alle semesterets uker vil en søke å se de ulike temaene som behandles i sammenheng. For hver uke er det satt opp temaer som danner hovedoverskriftene for uka.

Integrasjonen mellom temaene ivaretas gjennom de problembaserte oppgavene (Pbl-oppgave) som berører temaer fra mer enn én av emneblokkene, ofte alle tre. Problembasert læring (PBL) står sentralt i den nye studieordningen. Gjennom PBL-oppgavene blir arbeidet i hver enkelt uke integrert, slik at stoffet mest mulig henger sammen. I hver PBL-oppgave blir stoffet fra emneblokkene om human biologi eller individ-kommunikasjon sett i sammenheng med de temaene fra emneblokken om metode og samfunn som undervises den uka.

Exphil

Exphil er obligatorisk.