Semesteret er delt i tre faglige emneblokker. I tillegg kommer Examen philosophicum, for dem som ikke har tatt denne eksamen allerede.
De tre emneblokkene skal kort presenteres, med de overordnede læringsmål for hver blokk.
Humanbiologi (HB)
Studentene skal etter blokken kunne redegjøre for hovedtrekk av menneskekroppens bygning og funksjon. De skal kunne forklare med enkle ord, for eksempel til en pasient, hva som er de viktigste oppgavene til organsystemene og de fleste organene. De skal også, uten å gå i detalj, kunne redegjøre for hvordan oppgavene utføres og sammenhengen mellom bygningen av organene og deres funksjon. Således skal de kunne gi en enkel fremstilling av hvordan naturen har løst forskjellige sentrale oppgaver, som behovet for transport, for regulering av indre miljø, for kommunikasjon, osv. Det forventes ikke detaljerte kunnskaper om anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser.
Blokken skal også ta opp evolusjonsaspekter, slik at studentene kan gjøre kort rede for menneskets plass i dyrerekken, og hvilke krefter som fører til endring av arter over tid.
Individ og kommunikasjon (IK)
Hovedmålet med denne emneblokken er at studentene skal få en grunnleggende forståelse av mennesket som et individ i samspill med sine omgivelser, med spesiell vekt på implikasjonene for lege/tannlege/klinisk ernæringsfysiolog-pasientforholdet.
Den første pasientkontakten er lagt til denne emneblokken. Hovedmålet for den tidlige pasientkontakten er å gi studenten det første innblikk i hvordan det er å være lege/tannlege/klinisk ernæringsfysiolog, å være pasient og i det å samtale med pasienter. Samtidig legges vekt på oppøving i sentrale ferdigheter i kontakten med pasienter.
Det er et mål å skape forståelse hos studenten for at menneskelig atferd både har stabile trekk (som kommer til uttrykk i personligheten) og er under kontinuerlig utvikling og endring. Både stabilitet, utvikling og endring har implikasjoner for medisinsk, odontologisk og klinisk ernæringsfysiologisk praksis.
Målet med undervisningen i medisinsk etikk, som inngår i denne emneblokken, er å gi kunnskap om de sentrale normer og verdier som styrer biomedisinsk virksomhet.
Studenten skal etter blokken kunne redegjøre for
- hva som menes med en bio-psyko-sosial modell.
- hva som menes med personlighet, og på hvilken måte en forståelse av personlighetsdimmensjoner kan ha implikasjoner i lege/tannlege/klinisk ernæringsfysiolog-arbeidet
- noen grunntrekk i menneskets utvikling og for betydningen av pasientens utviklingstrinn og familiesituasjon for undersøkelse og behandling
- sammenhengen mellom familieforhold og helse og sykdom
- noen grunntrekk i atferdsprosessen fra stimulus til handling, for læring og for hva som menes med begrepene mestring, sykdoms- og helseatferd
- viktige trekk ved relasjonen lege - pasient (respektive tannlege - pasient og klinisk ernæringsfysiolog - pasient)
- hvordan sosiale prosesser former vår oppfatning og atferd som henholdsvis pasient og behandler og for hva som ligger i begrepene pasientrolle, lege/tannlege/klinisk ernæringsfysiologrolle og profesjon
- hvordan de kan identifisere situasjoner i klinisk medisin/tannmedisin og i biomedisinsk/klinisk ernæringsfysiologisk forskning som reiser etiske problemstillinger
- hvordan de kan identifisere de normer og verdier som er relevante
- hvordan de kan argumentere for forskjellige handlingsalternativer basert på de identifiserte normer og verdier.
Samfunn og metode (SM)
Målet med undervisningen og læringen i 1. semester er at studentene skal:
- forstå etiske, politiske, kulturelle og miljømessige rammebetingelser for sykdom og helse.
- få kunnskap om vesentlige sider ved helsetilstanden og helsetjenesten i nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
- få innsyn i vitenskapelige metoder som brukes for å kartlegge helsetilstanden og faktorer som former denne.
- få kjennskap til praktisk samfunnsmedisin med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid.
- forstå hvordan sannsynlighetsregning og statistikk kaster lys over variasjon og usikkerhet i medisinen, odontologi og ernæringsfysiologi.
- kunne utføre enkle statistiske analyser inkludert bruk av en statistisk programpakke
- i noen grad kunne søke fram og kritisk vurdere kunnskapsoversikter og enkeltstudier.
- få forståelse av grunnleggende prinsipper for bruk av kvalitative metoder i medisinsk forskning
- få kunnskap om grunnleggende posisjoner og prinsipper i medisinsk etikk og forstå deres relevans i løsningen av etiske problemer og utfordringer.
Organisering av semestret
Undervisningen i humanbiologi (HB) er lagt til de første 13 ukene av semestret. Undervisningen i individ og kommunikasjon (IK) er i hovedsak lagt fra uke 14 til 19. Undervisningen i samfunn og metode (SM) foregår gjennom hele semestret, fra uke 0 til uke 19.
Gjennom alle semestrets uker vil en søke å se de ulike temaene som behandles i sammenheng. For hver uke er det satt opp temaer som danner hovedoverskriftene for uka.
Integrasjonen mellom temaene ivaretas gjennom de problembaserte oppgavene (PBL-oppgave). berøre temaer fra mer enn én av emneblokkene, ofte alle tre. Problembasert læring (PBL) står sentralt i den nye studieordningen. Gjennom PBL-oppgavene blir arbeidet i hver enkelt uke integrert, slik at stoffet mest mulig henger sammen. I hver PBL-oppgave blir stoffet fra emneblokkene om human biologi eller individ-kommunikasjon sett i sammenheng med de temaene fra emneblokken om metode og samfunn som undervises den uka.
Exphil
Exphil er obligatorisk.