De enkelte ukene i semesteret

Uke 0

Introduksjon

Helse og samfunn

Målet for introduksjonsuken er at studentene skal begynne å forstå den dynamiske sammenhengen mellom individers helse og sykelighet og samfunnets ressurser, miljø, kultur og politikk. Den biopsykososiale modellen blir introdusert.

Vitenskapsseminar, del 1: Helse og vitenskap (SME)

Vitenskapsseminaret er et langsgående seminar som løper gjennom hele semesteret, og inneholder utvalgte tema innen samfunnsmedisin/epidemiologi, statistikk og etikk. Seminaret skal gi studentene et grunnlag i ulike vitenskapelige metoder som benyttes for å fremskaffe helsefaglig kunnskap. Introduksjonsforelesningen skal gi studentene et innblikk i at det kan knytte seg usikkerhet til helsefaglig kunnskap og at en “vitenskapelig sannhet” endrer seg over tid. Forelesningen skal videre gjøre studentene kjent med ulike vitenskapelige tilnærminger, definisjon av vitenskapelig kunnskap og hypotesetesting.

Første møte med praksisopplegget

Odontologi- og ernæringsstudenter får egne introduksjoner til praksisundervisningen i uke 0. Tannlegestudentene samles i det odontologiske fakultets klinikklokaler i Geitmyrsveien, og ernæringsstudentene møter sin praksisveileder. Medisinstudentene møter sin praksisveileder i uke 2. Nærmere opplysninger på informasjonsmøtet ved semesteråpning.

Praktisk informasjon

Uke 1

Evolusjon, sannsynlighet og risiko, informasjonsinnhenting

Statistikk: Hvorfor trenger du statistikk? Hva er tilfeldighet? (SME)

Introduksjon til statistikk med en gjennomgang av de viktigste grunnene til hvorfor statistikk er viktig for helsepersonell. Studentene skal også bli kjent med elementære regneregler for sannsynlighet.

Menneskets plass i naturen (HB)

I denne uken skal studentene danne seg et bilde av mennesket som art og av livets utvikling på jorden. Disse temaene blir illustrert og utdypet i uke 2-13. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i den biologiske utviklingslæren illustrert med eksempler fra mikroorganismer og vertebrater. Studentene skal kjenne til at utviklingen av mennesket som art strekker seg over flere millioner år, med svært små endringer de siste 50 000 til 100 000 år, at sykdom kan oppstå på grunn av avvik mellom det livsmiljøet som individene utsettes for i dag og det livsmiljøet som har styrt menneskeslektens evolusjonsmessige tilpasninger.

Bibliotekkurs og Helsefaglig informasjonssøking

Studenten skal etter bibliotekkursene ha oversikt over hvilke tjenester og samlinger biblioteket stiller til rådighet. Studenten skal kunne tolke litteraturlister og utføre enkle søk i utvalgte databaser som støtte for tilegnelse av helsefaglig kunnskap og løsning av PBL-oppgaver.

PBL oppgave:

Fra Mombasa til Hamarøy.

Uke 2

Bevegelsesapparatet, forskningsspørsmål, diagnose, prognose, betinget sannsynlighet

Statistikk:

Kan jeg stole på testen? (SME) Betinget sannsynlighet. Sensitivitet og spesifisitet av diagnostiske tester. Bayes lov. Litt mer sannsynlighetsregning.

Helsefaglig kunnskap: Hva er det og hva kan det brukes til? (SME)

Studentene skal forstå hva anvendt helsefaglig kunnskap er og hvordan det utnyttes i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid.

Bevegelsesapparatet (HB)

Studentene skal sette seg inn i menneskekroppens struktur og hvordan skjelett, ledd og muskler er tilpasset aktuelle krav til styrke, stabilitet og bevegelighet. Studentene skal kunne gi noen eksempler på hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet påvirker struktur og funksjon i bevegelsesapparatet.

Vitenskapsseminar, del 2: Fra fruktbare forskningsspørsmål til gode vitenskapelige publikasjoner (SME)

Studentene skal kunne: identifisere helsevitenskapenes kjernespørsmål; gi grunnleggende kriterier for at forskningsspørsmålene er gode (nyttig svar, økt kunnskap, presist spørsmål, besvarbart); kjenne hovedelementene i en vitenskapelig publikasjon; kunne gjøre rede for normer for god vitenskap

Vitenskapsseminar, del 3: Diagnose og prognose (SME)

Studentene skal kunne kjenne til betydningen av usikkerhet knyttet til diagnostisk testing (sensitivitet og spesifisitet)

Vitenskapsseminar, del 4: Tenkemåter og arbeidsmåter i helsefagene (SME)

PBL oppgave:

En treningstur i høstmørket.

Uke 3

Sirkulasjonsorganene og en statistisk programpakke

Teoretiske og operasjonelle mål for helsetilstand og sykelighet (SME)

Studentene skal kunne gi eksempler som belyser den praktiske bruken av disse begrepene.

Statistikk (lab): Introduksjon til den statistiske programpakken SPSS (SME)

Hvordan organisere og beskrive data?

Intercellulær transport: Sirkulasjonsorganene (HB)

Studentene skal skaffe seg innsikt i oppgaver, bygning og virkemåte for hjertet, blodåre og lymfeåresystemet. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i hvordan blodstrømmen til ulike organer blir regulert og tilpasset organismens behov. Studentene skal også kjenne til mekanismer som bidrar til å stanse eller begrense blødninger.

PBL oppgave:

Livet er avhengig av hjertet.

Uke 4

Respirasjonsorganene, helse- og sykdomsbegrepet, helse og sosial lagdeling, binomisk forsøk

Helse og sosial lagdeling (SME)

Studentene skal kjenne til sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse. De skal også forstå årsakene/mekanismene bak sosiale helseforskjeller.

Helse og sykdomsbegrepet (SME)

Studentene skal kjenne til vanlige definisjoner om helse og sykdom.

Intercellulær transport: Respirasjonsorganene (HB)

Studentene skal bli kjent med oppgaver, bygning og virkemåte for luftveier, lunger og brystkasse. Studentene skal kunne gi en enkel fremstilling av lungeventilasjon, gassveksling i lungene, gasstransport i blodet og gassveksling i vevene. Studentene skal også kjenne til hvordan respirasjonen blir regulert i overensstemmelse med organismens behov.

Statistikk: Uavhengige forsøk i vitenskap og medisin (SME)

Studentene skal gjøre seg kjent med begrepet uavhengighet og med den binomiske fordelingen. Introduksjon til hypotesetesting.

PBL oppgave:

Et lungeproblem

Uke 5

Hormonsystemet, ungdomshelse, epidemiologiske forskningsdesign, relativ risiko

Statistikk: (SME)

Statlab: Sannsynlighetsregning, Bayes lov, binomisk fordeling.

Ungdomshelse (SME)

Studentene skal kjenne til ungdommens spesielle helseproblemer og helseatferdkultur, og at dette har sammenheng med den biologiske pubertetsutviklingen.

Intercellulær kommunikasjon: Hormoner (HB)

Studentene skal sette seg inn i grunnleggende begreper vedrørende kjemisk overføring av informasjon mellom celler, oppbygning og virkemåte av det endokrine system, og hovedfunksjonene til de viktigste hormonene i kroppen.

Vitenskapsseminar, del 5: Sykdomsmål, mål for sammenheng mellom eksponering og sykdom (SME)

Studentene skal kunne forstå utvalgte observasjonelle epidemiologiske studiedesign (tverrsnitt- cohorte- og kasus-kontrolldesign), enkelte grunnleggende epidemiologiske begreper (innsidens, prevalens, risikofaktor, populasjon, utvalg), og kunne beregne mål for sammenheng (Relativ Risiko)

PBL oppgave:

Pubertet.

Uke 6

Nervesystemet, normalfordeling

Statistikk: Variasjoner i medisinske målinger (SME)

Studentene skal gjøre seg kjent med normalfordelingen både som selvstendig fordeling og som en tilnærming til binomisk fordeling

Nervesystemet (HB)

Studentene skal lære om nervesystemets struktur og funksjon. De skal sammenligne hormonelle og nervøse signalmekanismer og kjenne til samvirket mellom hormonelle og nervøse signaler i styringen av kroppens indre organer. Studentene skal også kjenne noen prinsipper for hvordan sensoriske og motoriske signaler blir dannet og bearbeidet i nervesystemet.

PBL oppgave:

Rar i hånden

Uke 7

Fordøyelseskanalen, næringsinntak, global helse, estimering og hypotesetesting

Global helse (SME)

Studentene skal kjenne noen hovedtrekk ved den globale fordeling av helse, ulike mål for global helsetilstand og virkemidler i internasjonalt helsearbeid.

Statistikk: Kan funnet mitt generaliseres? (SME)

Studentene skal sette seg inn i statistisk induksjon – generalisering fra utvalg til univers. Statistisk signifikanstesting og estimering av binomisk p. Statlab: Testing av binomisk p, normalfordeling

Homeostase: Fordøyelse og ernæring (HB)

Kroppens celler lever i et stabilt miljø. Studentene skal sette seg inn i hvordan dette miljøet blir regulert. Det er et omfattende kunnskapsområde, og det blir viktig å integrere nye begreper (ernæring, fordøyelse, væskebalanse, ekskresjon) med temaer fra tidligere uker (sirkulasjon, respirasjon, stoffskifte) og studere hvordan det endokrine systemet og nervesystemet styrer og samordner disse prosessene. Hovedtemaet denne uken er oppgaver, oppbygning og virkemåte for fordøyelsessystemet.

PBL oppgave:

Et liv på vann og brød.

Uke 8

Nyrene, helse og kunst, kji-kvadrat-test

Statistikk: Har flere pasienter effekt av den nye behandlingen? (SME)

Studentene skal lære kji-kvadrat-test til sammenligning av andeler, estimering av absolutt forskjell og relativ risiko.

Helse og kunst

Studentene skal få en forståelse av hvordan kunst kan være en kilde til innsikt og refleksjon om helsefagene og helsearbeiderens rolle.

Homeostase: Ekskresjon og væskebalanse (HB)

Denne uken skal studentene sette seg inn i nyrenes oppgaver, oppbygning og virkemåte, og se deres funksjon i sammenheng med andre organsystemer som bidrar til å regulere kroppens indre miljø. (sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet, nervesystemet og hormonsystemet).

PBL oppgave:

En akutt sykdom.

Uke 9

Infeksjonsforsvar, medisinsk historie, paret t-test

Medisinsk historie: Helse i et historisk perspektiv, med vekt på smittsomme sykdommer (SME)

Studenten skal kjenne til hovedtrekkene i utviklingen av helsetilstanden i historisk perspektiv, blant annet eksemplifisert ved infeksjonssykdommene.

Medisinsk etikk (SME)

Medisinsk etikk i et historisk perspektiv

Statistikk: Å trekke slutninger om et gjennomsnitt (SME)

Studentene skal sette seg inn i paret t-test og estimering av konfidensintervall for gjennomsnitt. Statlab: Sammenligning av andeler. Kji-kvadrat-test, estimering av differanse og relativ risiko (RR).

Infeksjonsforsvar: immunsystemet (HB)

Studentene skal skaffe seg en oversikt over de ulike elementene i infeksjonsforsvaret og kunne gjøre kortfattet rede for fenomener som betennelse, infeksjon, allergi, vaksinasjon og transplantasjon.

Midtsemesterevaluering:

Studentenes eget opplegg. Den tillitsvalgte for kullet leder møtet.

PBL oppgave:

Gamle Garnvik.

Uke 10

Artenes videreføring, kommunikasjonstrening, toutvalgs t-test

Kommunikasjonstrening (IK)

Ferdigheter i strukturert kommunikasjon er viktig i arbeid med pasienter, og slike ferdigheter kan læres. Dette temaet introduseres i denne uka. Uka inneholder en forelesning og den første av tre sesjoner i et kurs i kommunikasjon, med vekt på praktiske øvelser. Med utgangspunkt i kommunikasjonstreningen i denne uka skal studentene i løpet av semesteret selv foreta intervjuer med videoopptak. Kurset fortsetter så i ukene 14 og 18. Målet med dette temaet er dels å tilegne seg noen grunnleggende prinsipper om mellommenneskelig samspill og å anvende disse i forståelse av forholdet mellom behandler og pasient. Det blir arbeidet videre med kontaktetablering, kartlegging av pasientens anliggende og måter å stille spørsmål på.

Statistikk: Er det forskjell i effekten av to behandlinger? (SME)

Toutvalgs t-test, estimering av konfidensintervall for gjennomsnittlig differanse. Statlab: t-tester, estimering av konfidensintervall for gjennomsnitt, paret t-test.

Artenes videreføring: Forplantning (HB)

Studentene skal sette seg inn i hovedtrekkene ved de mannlige og kvinnelige kjønnsorganenes bygning og funksjon, og kunne se forplantningssystemet hos menneske i relasjon til forplantningssystemer hos primater, pattedyr og levende organismer generelt. Studentene skal også få kjennskap til P-pillers virkningsmekanismer og til seksuell atferd.

PBL oppgave:

Magesmerter.

Uke 11

Genetikk, litteratursøk

Artenes videreføring: Genetikk (HB)

Studentene skal sette seg inn i sentrale begreper knyttet til enkel arv og kjenne til hvordan risiko for gjentagelse av arvelige tilstander med enkel arv kan beregnes. Studentene skal kjenne til modell for geners og miljøfaktorers medvirkning ved multifaktoriell arv, og at risiko for tilstander med multifaktoriell arv baseres på empiriske risikotall. Studentene skal vite hvordan man beregner frekvenser av genotyper i populasjoner.

Vitenskapsseminar, del 6: Litteratursøk på emne arvelighet og genetiske risikofaktorer for sykdom (SME)

Studentene skal kunne utføre enkle emnesøk i Medline med utgangspunkt i presise spørsmålsformuleringer og beherske kombinasjonssøk og enkel avgrensning av søk.

PBL oppgave:

Alvorlig sykdom i familien.

Uke 12

Evolusjon, etikk, forskningsdesign, utvalgsstørrelse

Artenes videreføring: Evolusjon (HB)

Studentene skal kunne gjøre rede for mekanismer som fører til evolusjon, og diskutere disse i relasjon til menneskets utviklingshistorie.

Medisinsk etikk (SME)

Etter en innledningsforelesning om konkurrerende posisjoner i medisinsk etikk skal studentene gjøre seg kjent med pasientautonomi som etisk prinsipp, det informerte samtykke, taushetsplikt, helsepersonells rettigheter og plikter.

Vitenskapsseminar, del 7: Planlegging av et kontrollert klinisk forsøk for å vurdere effekt av behandling (SME)

Studentene skal kjenne til ulike epidemiologiske og eksperimentelle forskningsdesign med vekt på kontrollert klinisk forsøk (RCT). Studentene skal kjenne til enkelte sentrale temaer og begreper i forbindelse med planlegging av kontrollerte forsøk, som randomisering og blinding.

Vitenskapsseminar, del 8: Utvalgsstørrelse (SME)

Studentene skal kunne beregne nødvendig antall pasienter inkludert i en studie i noen enkle situasjoner, basert på tanker om statistisk teststyrke.

PBL oppgave:

Gir de opp?

Uke 13

Sykdomsadferd, kontrollerte kliniske forsøk, praksis

Individ og kommunikasjon (IK)

Studentene skal tilegne seg noen prinsipper for atferd (persepsjon, læring, emosjoner) generelt og sykdoms- og helseatferd spesielt

Vitenskapsseminar, del 9: Analyse av kontrollert klinisk forsøk (statlab) (SME)

Studentene skal i denne øvelsen bl.a. analysere data fra en klinisk utprøvning av et aktivt medikament mot placebo. De skal spesielt vurdere om gruppene er sammenlignbare ved studiestart, de skal se på hva som er et rimelig effektmål og de skal vurdere effekten av frafall underveis i studien.

Vitenskapsseminar, del 10: Metodologisk vurdering av kontrollerte kliniske forsøk (SME)

Studentene skal i denne forelesningen vurdere enkelte sentrale aspekter ved kvaliteten av kliniske studier. Spesifikt skal de kunne forskjellen på intention-to-treat analyse og per-protocol analyse, og de skal kunne vurdere klinisk signifikans opp mot statistisk signifikans.

Praksisstudium (IK)

Første sesjon i praksisutplassering skjer denne uken.

PBL oppgave:

Nesten for sent

Uke 14

Kosthold, kultur og kommunikasjon, regresjon

Ernæring

Studentene skal kjenne til sentrale begrep knyttet til kostholdsundersøkelser, kosthold og helse, samt forhold som påvirker kostholdet i ulike sosiale og kulturelle grupper.

Statistikk: Hvordan beskrive lineær avhengighet? Hvordan håndtere flere forklaringsvariable? (SME)

Studentene skal få en introduksjon til lineær regresjon – også basert på analyser i SPSS. Introduksjon til multippel regresjon. Statlab: Utvalgsstørrelse, tester, estimering, regresjonsanalyse.

Klinisk kommunikasjon

I annen sesjon av kommunikasjonskurset blir studentenes egne videoopptak gjennomgått.

Praksisstudium (IK)

Nærmere informasjon om praksis blir gitt tidlig i semesteret. Etter første dag i praksis blir praksiserfaringene drøftet i praksisseminar, som holdes separat for medisin-, ernærings- og odontologistudenter.

PBL oppgave:

Sukkersyken og kulturen

Uke 15

Forskningsetikk, epidemiologiske design, number needed to treat, praksis

Vitenskapsseminar, del 11: Grunnbegreper i epidemiologisk forskning (SME)

Studentene skal kunne drøfte formål, svakheter og styrker ved ulike epidemiologiske forskningsdesign. Studentene skal videre kunne beregne utvalgte assosiasjonsmål og mål som angir en risikofaktors betydning (impact) for helse i befolkningen (number needed to treat, tilskrivbar risiko for populasjonen)

Vitenskapsseminar, del 12: Kausalitet og risiko i helsefaglig forskning (SME)

Studenten skal kjenne til risikobegrepet og kausalitetsbegrepet i helsefaglig forskning

Kliniske forsøk - pasientkontakt (SME)

Med forståelse av noen epidemiologiske grunnbegreper (uke 11) skal studentene kunne formulere utsagn om ulike sykdommers forekomst.

Statistikk: Epidemiologiske analyser (SME)

Studentene skal få noe kjennskap til prinsipper for analyse av epidemiologiske studier Statlab: Repetisjon – alle typer oppgaver

Utplassering i praksis (IK)

PBL-oppgave:

Skal jeg delta i forsøket, doktor?

Uke 16

Leve med kronisk sykdom og funksjonsbegrensning, kvalitativ forskningsmetode

Studentene skal gjennom forelesninger og en praktisk øvelse (PBL-oppgave) sette seg inn i hvordan det er å leve med en kronisk sykdom eller funksjonsbegrensning. Følgende temaer tas opp.

  • Begrepene funksjon, funksjonshemning, funksjonsbegrensning
  • Reaksjoner og mestringsstrategier ved kronisk sykdom og funksjonsbegrensning
  • Det å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Empati. Profesjonell holdning.
  • Helse- og risikoatferd

Vitenskapsseminar del 13: Praktisk øvelse i forskningsdesign, beregning av mål for sammenheng og betydning (impact) av en risikofaktor for sykdom (epilab) (SME)

Studentene skal designe en epidemiologisk studie, beregne relativ risiko, odds ratio, number needed to treat og tilskrivbar risiko for populasjonen

Vitenskapsseminar del 14: Kvalitativ metode (SME)

Studentene skal kjenne til bruksområder, styrker og svakheter ved kvalitative metoder i medisinsk forskning. Det gis en innføring i kvalitative metoder til bruk i medisinsk forskning. Forelesningene vil dels gi teoretisk kunnskap og innføring i ulike metoder/teknikker for datainnsamling, dels eksempler på hvordan kvalitative metoder er brukt for å belyse medisinske problemstillinger.

PBL-oppgave:

Praktisk øvelse knyttet til det å leve med kronisk sykdom eller funksjonsbegrensning

Uke 17

Utvikling, familie, personlighet, samspill mellom arv, miljø og helse, vitenskapelig sannhet, summering av kunnskap, helsetilstanden nasjonalt og globalt

Personlighet, utvikling, familie (IK, SME)

Personlighet. Målet med dette temaet er å forstå mennesket som et individ. Det legges vekt på å se på personligheten som en integrerende og stabil komponent i atferd. Noen grunnleggende begreper og funn fra personlighetspsykologi gjennomgås:

  • definisjon av personlighet
  • viktige dimensjoner for beskrivelse og forståelse av personligheten
  • betydningen av personlighet i medisinsk behandling

Familie. Formålet er at studentene skal se betydningen av familien som sosial institusjon, både heterofile og homofile samlivsformer og sammenhengen mellom familieforhold og helse, sykdom, sykdomsatferd og mestring.

Utviklingspsykologi. Følgende temaer gjennomgås: Noen hovedlinjer i personens utvikling fra barn til ungdom, voksen og eldre omtales med hovedvekt på de viktigste fasene i barnets utvikling og betydningen av pasientens alder ved undersøkelse og behandling. Det holdes et kurs om problemstillinger forbundet med sykdomsbehandling av barn.

Vitenskapsseminar, del 15: Helsetilstanden i Norge og globalt. Samspill mellom arv, miljø og helse (SME)

Studentene skal kunne gjøre rede for hovedtrekkene ved helse og sykelighet nasjonalt og globalt; og kjenne til begreper og metoder for å studere samspill mellom arv, miljø og helse.

Vitenskapsseminar,del 16: Hvordan kommer man frem til en vitenskapelig sannhet?(SME)

Studentene skal kjenne til betydningen av kausalitet, assosiasjon og signifikansnivå, samt kjenne til hvordan kunnskap samles og håndteres

PBL-oppgave:

Tretten år.

Uke 18

Samfunnsmedisin i praksis, praksis

Samfunnsmedisin i praksis

Gjennom praktiske eksempler skal studentene få innsyn i samfunnsmedisinsk arbeid lokalt, nasjonalt og globalt.

Seminar: »Kommunikasjonstrening»

I denne uka fortsetter undervisningen om kommunikasjon med tredje kurssesjon, der studentene får tilbakemelding på videointervjuene som er tatt opp i løpet av semesteret.

Praksisstudium (IK)

PBL-oppgave:

Slankepillen på blå resept og kost og mosjon på grønn resept?

Uke 19

Profesjon, repetisjon, praksis

Statistikk (SME):

Statistikk som metode i medisinen Oppsummering. Statistikkens rolle i helseprofesjoner: i dag og i framtiden.

Profesjoner i helsetjenesten

Det er et mål å forstå hvordan lege-, klinisk ernæringsfysiolog- og tannlegerollen og deres atferd formes av sosiale prosesser. Profesjonene drøftes i et sosiologisk og profesjonsetisk perspektiv.

Praksistudium (IK)

Uke 20

Evaluering

Publisert 11. nov. 2005 11:06 - Sist endret 28. juni 2006 11:10