Kurs

En rekke forskjellige undervisningsformer er samlet under disse betegnelsene. I Humanbiologi arrangeres laboratoriekurs der studentene selv ser i mikroskop eller utfører enkle eksperimenter for å gjøre seg kjent med nye fenomener, observasjon og tolkning av observasjoner. I Samfunn og metode arrangeres statistikk-lab´er som gir øvelse i bruk av statistiske metoder. I Individ og kommunikasjon blir kurs og seminarer brukt til bearbeidelse av praksiserfaringer, trening i kommunikasjon og gjennomgåelse av tema "barnet som pasient".

I forbindelse med kurs deles kullet opp i mindre grupper, som kan variere fra én type undervisning til en annen.

PC-kurs

Målsettingen med kursene er å gi elementær innsikt og ferdigheter i bruk av universitetets datanett, strukturert lagring av informasjon på datamaskinen, tekstbehandling og elektronisk post.

Vi antar at alle kan bruke mus, tastatur, vinduer og Webleseverktøy som Netscape Navigator eller Internet Explorer, og vi gir ikke opplæring i det.

Kursene har en obligatorisk og en frivillig del:

Det er obligatorisk frammøte til 1. time i henhold til gruppeinndelingen. Her gjennomgås universitetets IT-reglement, konto og midlertidig passord deles ut, individuelt passord settes, og det gis en kort oversikt over universitetets datanett. Kurset holdes i PC-stua i Domus Odontologica.

Den frivillige delen omfatter åpne kurs på nybegynnernivå om følgende tema: Opprettelse av mapper, navngiving, kopiering og flytting av filer. En muntlig gjennomgang med noen få øvelser. Elektronisk post med bruk av postverktøyet Eudora. Du lærer å sende og motta elektronisk post med vedlegg av dokumenter. Elementær tekstbehandling med tekstbehandlingsverktøyet Word. En muntlig gjennomgang med øvelser.

Det framgår av timeplanen når og hvor kursene holdes. Noen av kursene holdes 2 ganger. DO betyr PC-stua i Domus Odontologica. DM betyr PC-stua i 2. etasje i Domus Medica. Det er ingen påmelding. Så langt det er plass kan du bare komme innom når kurset begynner. Vi vil presisere at kursene er beregnet på de som har liten eller ingen erfaring fra før.

Du kan treffe oss som er kursansvarlige på tlf. 22840367 (Morten Rønning, Odontologi) eller tlf. 22852457 (Per Grøttum, Medisin). Etter kurset rettes henvendelser om IT-problemer til de lokale IT-ansvarlige på Domus Odontologica eller Domus Medica.

Informasjonssøking

Bibliotekkurs (uke 1)

Formålet med kurset er at studenten skal bli kjent i biblioteket og derved kunne finne informasjon til løsning av PBL-oppgaver.

Kurset varer i 45 min. og vil bl a inneholde praktiske øvelser i å finne:

• Bøker via oppslag i katalogen
• Hvor de ulike emnene er plassert
• Tidsskriftartikler i trykt form
• Tidsskriftartikler i elektronisk form Medisinsk informasjonssøking (uke 1 og 2)

Formålet med kurset er å få kjennskap til utvalgte informasjonskilder på internett som støtte for løsning av PBL-oppgaver og tilegnelse av medisinsk kunnskap.

Kurset varer i tre timer og vil foregå med pc som verktøy. Det blir både fellessøking og individuell løsning av oppgaver. Vil inneholde nyttige tips om emnesøking i BIBSYS, utvalgte databaser og hjelpemidler.

Vitenskapsseminar (del 5 uke 11)

Formålet med kurset er å få kjennskap til Medline og søking i Medline. Kurset vil inneholde tips om hvordan det er hensiktsmessig å søke - det er ikke vanskelig å få treff i Medline, men det kan være vanskelig å gjøre gode søk. Oppgaver og søkeeksempler knyttes til emnene som tas opp i vitenskapsseminaret.

Kurset varer i 1t. 30 min.

Kurset helse og sykdom i kunsten

Formålet med kurset Helse og sykdom i kunsten er å vise hvordan ulike kunstformer kan fornye og utdype forståelsen av de kliniske og da samfunnsmessige sidene ved fagene. 1.semester skal gi deg grunnleggende innsikt i kroppens bygning og virkemåte i frisk og syk tilstand. 1.semester skal også gi innsyn i behandler- og pasientrollen, samt i vekselspillet mellom fag og samfunn. Bare deler av disse emnene kan måles, veies og telles med vitenskapelige metoder. Forventninger, fornemmelser, fordommer og fortolkninger er viktige realiteter i tannlegen, legen og ernæringsfysiologens forhold til pasienten og samfunn. Skjønnlitteratur, billedkunst, musikk, film, teater, dans og arkitektur blir derfor mulige kilder til innsikt og refleksjon om helsearbeiderens oppdrag og rolle. Kurset består av en introduksjosforelesning og fire plenumsseminarer, hver av to timers varighet, sentrert rundt musikk, skjønnlitteratur, billedkunst og arkitektur. Seminarene vil gi deg nærkontakt med musikk, billedkunst, arkitektur og litteratur. Helse og sykdom i kunsten er ment som en appetittvekker og introduksjon. Vi håper du får lyst til å forsette å nyansere og utvide din fagkunnskap med knust gjennom studietiden og senere i yrkeslivet. I et eget kompendium for kurset finner du korte veiledninger slik at du kan gå noen skritt videre på egen hånd. Kompendiet er ment som et supplement og erstatter ikke deltagelse i undervisningen.

Førstehjelpskurs

Formålet med kurset er å gi en innføring i livreddende førstehjelp. Kursets varighet er 6 timer og omhandler:

• den bevisstløse pasient - frie luftveier praktisk trening
• hjerte-lunge-redning - praktisk trening
• skadebehandling - blødninger/bruddskader – hode/nakke/ryggskader
• skadestedet - opptreden på skadestedet - praktisk øvelse

Kullet er delt i to. Halvparten av PBL-gruppene går første gang og halvparten av gruppene går andre gang.

Kurs i histologi (uke 3-6)

Formål

Kurset har tre formål:

• lære å bruke mikroskop og studere mikroskopiske prepater (snitt) og elektronmikroskopiske bilder. I de senere semestrene er mikroskoperingen for en stor del basert på selvstudium
• å konkretisere det mer abstrakte stoffet i lærebøker og forelesninger. Å se vev og organers bygning i «virkeligheten» er et godt hjelpemiddel i læringen. På kurset brukes som eksempler vev og organer som har relasjon til PBL-oppgavene
• erverve begynnende kunnskaper om celler, vev og organers oppbygning ved studium av lysmikroskopiske snitt og elektronmikroskopiske bilder

Organisering og praktiske forholdKursene foregår på kurssalen for histologi Kurssal A1.1006 DO, på Domus Odontologica eller i Kurssal 1140 DM, Domus Medica.

• Det er til sammen 4 kursdager, hver på 2 timer. Vanligvis er det en pause omtrent midtveis.
• Hver student har et mikroskop, og får utdelt et snitt ad gangen til å studere. I tillegg deles det ut relevante elektronmikroskopiske bilder (EM-bilder).
• Kursene er koordinert med uketema. De er plassert slik i uken at vevene/ organene som skal studeres har vært omtalt på forelesning før kursdagen. Det blir derfor ikke gitt systematiske gjennomgåelser av teori på kursene.
• Studentene arbeider vanligvis først to og to eller alene med snittet/EM-bildet før læreren foretar en gjennomgåelse - mest mulig i dialog med studentene – ved hjelp av mikroskop med videotilknytning.

Det forutsettes ikke at studentene anskaffer egne lærebøker i histologi i dette semesteret.

Les gjennom "Veiledning i undersøkelse av mikroskopiske preparater" før første kursdag, og ta med heftet på kurset. Det gir en kort innføring i bruk av mikroskopet. Det sier også litt om fremstilling og farging av mikroskopiske preparater, og gir enkle råd om arbeidsform på kursene.

Ordensregler for histologisalen

Ordensreglene er slått opp på histologisalen og vil bli gjennomgått i første plenunumstime i uke 3.

Program

Der hvor ikke annet er angitt, er snittene fra menneske og farget med hematoxylin og eosin (H+E) P: Lysmikroskopiske preparater EM: Elektronmikroskopiske bilder

Kursdag 1 (uke 3) Celler og blodårer

• Innføring i bruk av mikroskopet. P-1: Millimeterpapir
• Identifikasjon av celler lysmikroskopisk. P-2: Utstryk leverceller
• Cellestruktur i elektronmikroskopet. EM-1: Levercelle
• Blodårenes bygning, blod P-4: Snitt gjennom arterie og vene
• Kapillær. EM-2: Tv.snitt og l.snitt av kapillær, fra human muskel

Kursdag 2 (uke 4) Hud og respirasjonsorganer

• Epitelvev (dekkepitel og kjertelep.) og bindevev. P-5:Snitt gjennom tynn hud
• Lunge (med luftrørsgrener og alveoler). P-6: Lunge (katt; PAS og H+E)
• Lunge (diffusjonsbarrieren) EM-5: Alveolvegger (katt)

Kursdag 3 (uke 5) Bevegelsesapparatet og endokrine organer

• Benvev, brusk og bindevev. P-7: Kneledd (katt)
• Bygning av ledd. P-7
• Vektsone (epifyseskive). P-7
• Endokrine kjertler. P-8: Hypofyse (forlapp og baklapp)

Kursdag 4 (uke 6) Nervesystemet og muskelvev

• Tverrstripet muskulatur. P-9: Snitt fra tungen
• Tverrstripet muskulatur. EM-6: L.sn. tverrstripet muskulatur
• Glatt muskulatur. P-10: Tynntarm (tv.sn. katt, PAS-farget)
• Perifer nerve. P-12: Tv.sn. isjiasnerven (osmikert)
• Sentralnervesystemet. P-13: Tverrsnitt av ryggmarg (Bodian-f.)

Kurs i sirkulasjon (uke3)

Målet for kurset er at studentene skal lære å måle puls og blodtrykk med enkle hjelpemidler, og forstå at pålitelige målinger krever praktisk øvelse og kjennskap til vanlige feilkilder.

Kurset kan også hjelpe studentene til å forstå noen grunnleggende sirkulasjonsfysiologiske mekanismer og deres kliniske betydning. Disse kunnskapene vil bli utdypet og anvendt i 3. og 5. semester

Kurs i respirasjon (uke 4)

Målet for kurset er at studentene skal bli kjent med to enkle metoder for å vurdere lungenes funksjon.

1. Luftveismotstand

Luftveismotstanden er meget liten hos friske personer, men noen sykdommer, f. eks. astma, kan gi store økninger av luftveismotstanden. Bl. a. for å tilpasse doseringen av astma-medisiner er det behov for en enkel måleteknikk som gir tilstrekkelig informasjon om luftveismotstanden. Et eksempel er maks-flowmetere, som måler maksimal luftstrøm når vi puster ut (volum pr. tidsenhet).

2. Lungelyder

I store luftveier er gasstrømmen turbulent. Dette skaper en lyd som kan høres med et stetoskop. Normalt høres "hvit lyd" ("alle frekvenser" er representert) over lungene under innpust, og svakere eller ingen lyd under utpust. Patologiske lungelyder kan bl. a. skyldes svingninger i luftveiene, åpning av små luftveier som ble lukket under utpust, og friksjon mellom lungenes overflate og innsiden av brystveggen.

Kurs i sansene (uke 6)

Målet for kurset er å introdusere noen viktige aspekter ved nervesystemets funksjon gjennom praktiske eksperimenter. Sansene blir brukt som eksempel, fordi studentene kan gjøre klassiske psykofysiske observasjoner med enkle midler.

Persepsjon betyr sansefornemmelse, d.v.s. den subjektive opplevelsen vi har av en sansepåvirkning. Psykofysikk er studiet av kvantitative relasjoner mellom subjektive (psykologiske) sanseopplevelser og de objektive (fysiske) stimuli som utløser dem.

Sanseorganene gir oss et sterkt selektert og redigert bilde av verden som omgir oss. Øyet er f. eks. følsomt for elektromagnetisk stråling, men bare for bølgelengder mellom 400 og700 nm. Alle sanseorganer, inkludert øyet, overfører energi fra én form, f. eks. lys, til en annen, elektriske signaler i nerveceller (sensorisk transduksjon). Fra disse elektriske signalene fremhever nervecellene i hjernen visse aspekter på bekostning av andre (signalbehandling). Begge disse trinnene er viktige for våre subjektive sanseopplevelser, som kan avvike mye fra fysiske beskrivelser av sansepåvirkningene.

Kurs i saliva (uke7)

Formålet med denne øvelsen er å bli kjent med bikarbonatsystemet med saliva (spytt) som utgangspunkt, med deler av den refleksbuen som styrer salivasekresjonen og noen av de sansene som er knyttet til denne og med de viktigste funksjonene til saliva. I kurset vil man anvende kunnskaper fra kjemien (3KJ) for å beregne bufferkapasiteten i saliva ved hvile og stimulert saliva. Syre-base regulering i saliva vil bli diskutert i forhold til lignende syre-base regulering andre steder i fordøyelseskanalen og i andre organer, som blir berørt i dette og senere semestre.

Salivasekresjonen

Sekresjonen er regulert av en refleksbue. Refleksbuen består av en afferent del som går fra reseptorer (f.eks. smaks- og lukteorganer og fra mekaniske reseptorer rundt tannrøttene) til sentralnervesystemet. Stimulering av reseptorene vil kunne øke spyttsekresjonen. Fra sentralnervesystemet til spyttkjertlene går den efferente delen av refleksbuen som stimulerer kjertelcellene til sekresjon. Hvilesekresjonen er den sekresjon som finner sted uten påviselig ytre stimulering, mens stimulert sekresjon hovedsakelig oppnås ved smaksstimulering eller tygging eller ved kombinasjon av disse.

Salivas funksjoner

Saliva har ved sin væskemengde en rensende evne. Den renser munnhulen for så vel matrester som giftige stoffer, deriblant tungmetaller og syre. Saliva har ved sin væske og mukøse konsistens en fuktende virkning på slimhinnene. Slimhinnene beskyttes også ved at saliva bløtgjør maten og smører den med muciner før nedsvelging. Den smørende virkningen er viktig for all bevegelse som skal skje i munnhulen, både tale, tygging, suging, diing og svelging. Bløtgjøring og oppløsning av føden er viktig for fordøyelsen. Ved enzymer (amylase, lipase) i saliva kan fordøyelsen av karbohydrater og fett påbegynnes i munnhulen. Saliva løser opp smaksstoffene slik at disse kan oppfattes av smaksløkene. I tillegg beskytter saliva og komponenter i saliva slimhinnene og tennene mot bakterieangrep. Nedsatt salivasjon gir munntørrhet (eg. bivirkning ved bruk av flere medikamenter), og man kan få infeksjoner i slimhinne og utvikling av det vi kaller »galopperende karies». Salivas bufferkapasitet har også en viss betydning for kariesutviklingen.

pH-regulering

Organismen har behov for syre-base regulering i mange sammenhenger. Respirasjon- og nyrefunksjonen er viktig for regulering av syre-base i kroppens indre miljø. Teknisk sett er fordøyelsestraktus et langt rør utenfor kroppen men med transport til og fra kroppens indre miljø. I flere deler av dette rørsystemet er det sekresjon av syre eller base og behov for regulering av pH. I magesekken kan konsentrasjonen av H+ioner bli 150 mM (pH 3.8). Dette overskuddet av H+ioner nøytraliseres, når mageinnholdet kommer over i tolvfingertarmen, av base i sekret fra bukspyttkjertelen og lever.

Saliva har normalt en svak sur pH (6.7) når den utskilles ved hvile. Det er flere mekanismer som bidrar til å holde pH i saliva konstant:

• Bikarbonatsystemet
• Fosfatbuffersystemet
• Proteiner
• Væskemengden i saliva
• Produksjon av base i plakk
• Sialin

Ved stimulering av salivasekresjonen øker pH og kan nå pH 7.8 ved høye sekresjonshastigheter. Bikarbonatsystemet er det viktigste buffersystemet for kroppens syre-base regulering ved respirasjon, nyrefunksjon, i saliva, ved syresekresjonen i magen og basesekresjonen fra lever og bukspyttkjertel (pankreas). Fosfatbuffersystemet er viktig for demineralisering- og remineraliseringsprosessen i tennene.

Øvelsen består i å:

• måle sekresjonshastigheten for helsaliva ved hvile og ved stimulering. Dette er tester som brukes i klinikken som et objektivt mål f.eks. hos pasienter som klager over munntørrhet.
• Måle bufferkapasiteten i helsaliva ved hvile og stimuleirng.

Kurs i evolusjon (uke 12)

Mål

• Studere utseende og konsistens av de indre organene hos pattedyr før de blir sprit- eller formalin-behandlet , slik menneskelige organer er på en disseksjonssal.
• Undersøke hvordan de ulike organene ligger i forhold til hverandre.
• Finne ut om det er store anatomiske forskjeller mellom de indre organene hos et menneske og et vilkårlig valgt pattedyr (rotte).

Praktisk gjennomføring

• Kurset foregår i kjemikurssalen.
• Kurset er på 2 timer, uten pause.
• Hver PBL-gruppe samarbeider om å studere en rotte.
• Hver student får utlevert en disseksjonsveiledning som beskriver gjennomføringen trinn for trinn.
• Instruktørene vil vise hvordan de ulike organene lettest kan blottlegges og observeres.
• Lærebøker i anatomi tas med til kurset.