Hovedstruktur og faglig innhold i 1. semester

Semesteret er delt i tre faglige emneblokker. I tillegg kommer Examen philosophicum, for dem som ikke har tatt denne eksamen allerede.

De tre emneblokkene skal kort presenteres, med de overordnede læringsmål for hver blokk.

Humanbiologi (HB)

Temaer i humanbiololgi-blokken er:

• menneskets plass i naturen
• bevegelsesapparatet
• hjertet, blodårene og lymfeårene
• lungene og luftveiene
• hormonsystemet
• nervesystemet
• fordøyelseskanalen
• nyrene og urinveiene
• infeksjonsforsvar
• forplantning-genetikk
• evolusjon

Kunnskapsmål er at du etter blokken skal kunne:

• Redegjøre for hovedtrekk av menneskekroppens bygning og funksjon.
• Forklare med enkle ord, for eksempel til en pasient, hva som er de viktigste oppgavene til organsystemene og de fleste organene.
• Redegjøre for hvordan oppgavene til organsystemene og de fleste organene utføres og sammenhengen mellom bygning av organene og deres funksjon, uten å gå i detalj.
• Gi en enkel fremstilling av hvordan naturen har løst forskjellige sentrale oppgaver, som behovet for transport, for regulering av indre miljø, for kommunikasjon, osv. Det forventes ikke detaljerte kunnskaper om anatomiske strukturer og fysiologiske prosesser.
• Redegjøre kort for enkle prinsipper innen medisinsk genetikk.
• Gjøre kort rede for menneskets plass i dyrerekken, og hvilke krefter som fører til endring av arter over tid.

Individ og kommunikasjon (IK)

Den første pasientkontakten er lagt til denne emneblokken. Formålet for den tidlige pasientkontakten er at du skal få det første innblikk i hvordan det er å være behandler, å være pasient og i det å samtale med pasienter og at du skal oppnå en grunnleggende forståelse av mennesket som et individ i samspill med sine omgivelser, med spesiell vekt på implikasjonene for behandler-pasientforholdet.

Blokken sikter også mot å skape forståelse hos deg om at menneskelig atferd både har stabile trekk (som kommer til uttrykk i personligheten) og er under kontinuerlig utvikling og endring. Både stabilitet, utvikling og endring har implikasjoner for medisinsk, odontologisk og klinisk ernæringsfysiologisk praksis. Samtidig legges det vekt på oppøving i sentrale ferdigheter i kontakten med pasienter.

Kunnskapsmål er at du etter blokken skal kunne:

• Hva som menes med en bio-psyko-sosial modell.
• Noen prinsipper for atferd (persepsjon, læring, emosjoner) generelt og sykdoms- og helse- og risikoatferd spesielt
• Hva som menes med personlighet, og på hvilken måte en forståelse av personlighetsdimensjoner kan ha implikasjoner i behandlerarbeidet
• Noen grunntrekk i menneskets utvikling og for betydningen av pasientens utviklingstrinn og familiesituasjon for undersøkelse og behandling
• Sammenhengen mellom familieforhold og helse og sykdom
• Viktige aspekter ved det å leve med varig sykdom eller funksjonsbegrensninger, forståelse av reaksjoner og mestringsstrategier.
• Viktige trekk ved mellommenneskelig samspill generelt og relasjonen – pasient – behandler spesielt.
• Hvordan sosiale prosesser former vår oppfatning og atferd som henholdsvis pasient og behandler og for hva som ligger i begrepene pasientrolle, yrkesrolle og profesjon

Samfunn, metode og etikk (SME)

Formålet med denne emneblokken er at du skal få en grunnleggende forståelse av det faget du nå har begynt å studere, hvordan helsefaglig kunnskap produseres og hvordan biologiske forhold og samfunnsforhold (politiske, kulturelle og moralske) er med på å forme folkehelsen og helsetjenesten.

Kunnskapsmål er at du etter blokken skal kunne:

• Beskrive hovedtrekkene ved helse og sykelighet nasjonalt og globalt
• Beskrive helsetjenestens og velferdsstatens organisering, og de viktigste arbeidsformene innenfor forebyggende og helsefremmende virksomhet
• Forstå de viktigste statistiske og epidemiologiske metodene som brukes til å framskaffe den kunnskap klinisk og samfunnsmedisinsk virksomhet bygger på
• Angi grunnleggende begreper i den medisinske etikken, samt de sentrale verdiene helsetjenesten bygger på

Samfunnsmedisin

(Samfunnsmedisin brukes her som samlebetegnelse for folkehelsearbeid innen medisin, odontologi og ernæring). Samfunnsmedisin er grupperettet arbeid for å:

• Kartlegge sykdom og helse i befolkningen samt de miljøfaktorene som påvirker helsetilstanden
• Iverksette og administrere helsetjenester
• Tilrå fordeling av helseressurser

Samfunnsmedisinsk kunnskap er i stor grad basert på bruk av epidemiologiske forskningsmetoder. Slike metoder benyttes for å fremskaffe pålitelig informasjon fra grupper av individer for å beskrive helsetilstanden, teste hypoteser om sykdomsårsaker og evaluere effekten av forebygging og behandling. Epidemiologiske data framskaffer det kvantitative grunnlaget for klinisk virksomhet og forebyggende tiltak.

Foruten de overordnede læringsmål nevnt foran, er målet med undervisningen i samfunnsmedisin i 1. semester, at du skal kunne:

• Angi hovedtrekkene i den historiske utviklingen av helsetilstanden i Norge
• Beskrive sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse og forstå årsakene/mekanismene bak sosiale helseforskjeller
• Angi vanlige definisjoner og klassifikasjoner av helse og sykdom
• Beskrive praktisk samfunnsmedisin med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
• Redegjøre for de vanligste vitenskapelige metoder og studiedesign som benyttes for å kartlegge helsetilstanden, undersøke mulige sykdomsårsaker og evaluere effekten av forebygging og behandling denne
• Resonnere om fagutøvelse og kunnskapsbehov fordi du har tilegnet deg prinsippene for kunnskapsbasert praksis i klinisk og samfunnsmedisinsk arbeid

En viktig del av forelesningsrekken i samfunnsmedisin og etikk, og i statistikk, er undervisning i forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis.

Målene med undervisningen i metode er at du etter blokken skal kunne:

• Identifisere helsevitenskapenes kjernespørsmål
• Angi grunnleggende kriterier for at forskningsspørsmålene er gode (nyttig svar, økt kunnskap, presist spørsmål, besvarbart)
• Gjøre rede for normer for god vitenskap
• Redegjøre for vitenskapelige metoder som benyttes for å fremskaffe medisinsk kunnskap
• Redegjøre for styrker og svakheter ved ulike forskningsdesign
• Redegjøre for ulike statistiske og epidemiologiske grunnbegreper
• Beregne utvalgte mål for sammenheng mellom eksponering og sykdom
• Angi hovedelementene i en vitenskapelig publikasjon
• Angi hvordan medisinsk kunnskap oppsummeres

Statistikk

Svar på spørsmål om forebygging, diagnostisering, behandling og prognose er avhengig av et stort antall uforutsigbare faktorer. For eksempel kan sykdom forårsakes av miljø, mikroorganismer eller pasientfaktorer. På samme måte kan symptomer, respons på behandling og en pasients prognose være avhengig av mange variable som det er umulig å kjenne til eller kontrollere eksakt. Statistikk brukes til å gjøre slik usikkerhet (eller sikkerhet) presis. Statistiske metoder bruker informasjon som er tilgjengelig fra studier basert på et stort antall pasienter og kan trekke kunnskap ut fra slik kompleks informasjon.

Målet med statistikkundervisningen er at du skal kunne

• Lage et brukervennlig sammendrag av numerisk informasjon - for eksempel grafiske sammendrag
• Teste en enkel hypotese - for eksempel om mobiltelefoner gir hjernesvulst, og gi et mål på hvor sikker konklusjonen er
• Sammenligne informasjon om forskjellige grupper - for eksempel utfallet for de som mottar medisin A og de som mottar medisin B
• Forstå hvor sannsynlig en hendelse er for en pasient - for eksempel ett års overlevelse, og å gi et estimat for hvor usikker prediksjonen er.

Webside til Statistikk ligger her: http://www.med.uio.no/imb/stat/undervisning_kurs/index.html Klikk på: Studentundervisning.

 Etikk

Hensikten med etikkundervisningen er at du skal tilegne deg verktøy for etisk refleksjon og argumentasjon, samt lære å kunne argumentere for forskjellige handlingsalternativ basert på identifiserbare normer og verdier.

Målene for etikkdelen er at du skal kunne angi:

• Grunnleggende begreper og utviklingstrekk i den medisinske etikken, samt de sentrale verdier som helsetjenesten bygger på.
• Grunnleggende posisjoner og prinsipper i medisinsk etikk, samt forstå deres relevans for løsningen av etiske problemer og utfordringer.
• Noen sentrale etiske problemstillinger i medisinsk og helsefaglig profesjonsutøvelse, og de normer og verdier som er relevante i løsninger av bestemte etiske problemstillinger.

Exphil

Exphil er obligatorisk.