Læringsmål i de enkelte fagene

Allmennmedisin

Læringsmål - holdninger og forståelse

• Gjennom trening i konsultasjoner med pasienter skal studenten øve opp språk og atferd på en måte som fremmer god og entydig kommunikasjon og inngir tillit. Herunder evnen til å tilpasse sin fremferd til pasientens alder, kjønn og kulturelle bakgrunn
• Studenten skal lære seg å være bevisst på hvor grensene for egen faglige kompetanse går. Studenten må lære seg å hente inn relevant kunnskap og søke råd hos kollega/veileder når de problemer pasienten presenterer går ut over eget kompetansenivå
• Studenten skal øve opp sine evner til refleksjon omkring egen utøvelse av legearbeidet

Læringsmål – kunnskaper og ferdigheter

Studentene skal:

• Ha kunnskap om allmennmedisinske arbeidsteknikker og om allmennmedisinens kliniske epidemiologi
• Ha teoretisk og praktisk/klinisk kunnskap om de viktigste sykdoms- og symptompresentasjoner og deres behandling
• Ha teoretisk kunnskap om og praktisk ferdighet i å gjennomføre konsultasjonen etter den pasientsentrerte kliniske metode
• Ha kunnskap om de viktigste klassifikasjonssystemene de møter i dette semesteret; ICPC, ICD og DRG
• Ha kunnskap om styrker og svakheter ved allmennpraktikerens bruk av eget laboratorium
• Ha kunnskap om individuell risiko og individrettet forebyggende arbeid
• Ha kunnskap om forsvarlig dokumentasjon av eget klinisk arbeid
• Ha kunnskap om rutiner og formalia for kommunikasjon og samarbeid om enkeltpasienter med andre

Samfunnsmedisinske fag

Undervisningen i samfunnsmedisinske fag omfatter epidemiologi, forebyggende medisin, sosialmedisin, trygdemedisin, arbeidsmedisin, miljømedisin, helseadministrasjon, medisinsk historie, medisinsk antropologi og internasjonal helse. Undervisningen tar sikte på å gi en integrert forståelse av de verdier, kunnskaper, tenke- og arbeidsmåter som preger de samfunnsmedisinske fagene. Målet er å formidle til studentene de samfunnsmedisinske perspektiver og kunnskaper som bør være en del av alle legers utrustning, samt å gi studentene den basiskompetanse som er nødvendig for å mestre de samfunnsmedisinske funksjonene i kommunehelsetjenesten.

Læringsmål - verdier

De samfunnsmedisinske fagene erkjenner at verdiene fellesskap, likeverd og rettferdighet er grunnleggende både for samfunnshelsen og folkehelsen. Derfor vil undervisningen forsøke å motivere studentene til å styrke disse verdiene i helsetjenesten og i samfunnet.

Læringsmål - holdninger og forståelse

Studentene skal få forståelse av at helse og sykdom blir formet i et samspill mellom biologi, kultur og politikk. De skal få innsyn i at levekår og sosialt miljø kan være årsak til sykdom og er med på å forme konsekvensene av sykdom. Undervisningen tar sikte på å skape nysgjerrighet og gi studentene begreper og metoder som kan hjelpe dem til å forstå det mangfoldige samspillet mellom samfunn, helse, sykdom, helsetjenesten og den medisinske profesjon. Studentene skal forstå verdien av forebyggende og helsefremmende arbeid, men også være våkne for mulige farer i form av risikofokusering, medikalisering og lært hjelpeløshet. Undervisningen vil fremme studentenes bevissthet om de etiske dilemmaer som kan oppstå i kryssningspunktet mellom å være samfunnets forvalter og pasientens advokat. Studentene skal stimuleres til å møte pasientene med respekt og intensjon om likeverdig behandling uansett sosial status eller moralsk stigma. Gjennom å skape innsikt i helse- og sykdomsoppfatninger i folks livsverden og i de profesjonelle systemene, er det et mål å bidra til større åpenhet og ydmykhet i den biomedisinske tradisjon. Undervisningen vil også forsøke å bidra til en globalisering av samfunnsmedisinsk engasjement. Studentene skal stimuleres til å drøfte de medisinsk-etiske utfordringene som følger av de svære ulikhetene i levekår, helse og helsetjeneste mellom rike og fattige land. Studentene skal gis forståelse av hvordan internasjonale erfaringer og komparative perspektiver kan inspirere til hjemlig nytenkning.

Læringsmål - kunnskaper og ferdigheter

Studentene skal kjenne til utviklingstrekk og aktuelle mønstre i sykdomsforekomsten i Norge. Det gjelder helseproblemer og sykdommer slik de fremkommer i helseundersøkelser i den generelle befolkning, ved legesøkning i allmennpraksis, som årsaker til uførhet og død. Studentene skal kunne de grunnleggende design og metoder for epidemiologiske studier. Studentene skal ha kunnskap om de viktigste årsakene til dagens folkesykdommer, samt muligheter og metoder for forebygging av disse. Det gjelder årsaker og forebygging på individplanet (livsstil) og på samfunnsplanet (levekår og miljø). Studentene skal kjenne til de mest sentrale arenaer og aktører i det forebyggende og helsefremmende arbeid, samt legens rolle i forhold til disse. De skal kjenne lovgivning og praksis når det gjelder forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen med vekt på smittevern og miljørettet helsevern. Studentene skal ha kjennskap til de lover og regler som gjelder for helse/sikkerhet/miljø i arbeidslivet herunder definisjon av yrkesskade og yrkessykdom samt meldeordningene ved disse tilstandene. Studentene skal ha kunnskap om de meste sentrale sammenhenger mellom arbeid og helse og hvordan helseskader på arbeidsplassen kan forebygges. De skal kjenne til bedriftslegens arbeidsområde og arbeidsmåte. Studentene skal kunne ta opp en adekvat anamnese ved mistanke om yrkesskade og yrkessykdom. Studentene skal ha kunnskap om hvordan ulikheter i levekår påvirker helsetilstanden og bruken av helsetjenesten. De skal ha kjennskap til levekår, helse og helsetilstand for vanskeligstilte grupper. De skal også ha kunnskap om hvilke sosiale og medisinske hjelpeordninger som gjelder for vanskeligstilte grupper, og legens rolle i disse ordningene. Studentene skal kjenne til de sosiale tjenestene. De skal ha kunnskap om sosiale konsekvenser av alvorlig og/eller langvarig sykdom og hvilke ordninger og samarbeidspartnere legen kan benytte seg av. Studentene skal ha kjennskap til de medisinsk relevante delene av Lov om folketrygd. De skal kunne regelverket for og legenes oppgaver ved søknad om grunnstønad, hjelpestønad, medisinsk rehabilitering, yrkesmessig attføring og uførepensjon. Studentene skal kjenne regelverk og prosedyrer ved sykmelding. De skal kunne fylle ut de vanligste formularer som brukes ved søknad om trygdeytelser. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i organiseringen av den norske helsetjenesten. De skal ha kunnskap om det lege-relevante hovedinnholdet i de lovene som regulerer struktur og funksjon i helsetjenesten, herunder Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om helsetjenesten i kommunene, Lov om helsepersonell, Lov om pasientrettigheter. De skal ha kjennskap til melderutiner ved feil/skade i helsetjenesten. Studentene skal ha kunnskap om hvordan oppfatninger av risiko, helse, sykdom og behandling delvis er kulturelt konstruerte og derfor varierer mellom historiske epoker, mellom ulike folkeslag og mellom ulike helsesystemer. Studentene skal ha kjennskap til den globale sykdomsbyrden og ulikheter i helsetilstand og helsetjeneste mellom rike og fattige land. Studentene skal kunne gjøre rede for de viktigste farene i det fysisk/kjemiske og sosiale miljøet og mulige følger for folkehelsen i et globalt perspektiv. Studentene skal ha kunnskap om de viktigste organisasjonene og aktivitetene på området internasjonal helse og miljø.

Rettsmedisin

Hva er rettsmedisin

• definisjon av rettsmedisin i vid forstand (leger, tannleger, biologer som engasjeres av retten) og i snever forstand (rettspatologi/klinisk rettsmedisin)
• forståelse for to viktige aspekter ved rettsmedisin:
• de juridiske og etiske rammer for legens virksomhet i forhold til rettsvesen, samfunn og den enkelte
• medisinsk sakkyndigfunksjon i forhold til ofre, mistenkte eller andre ved etterforskning og rettergang, i straffe- eller sivilrettslig sammenheng.

Påtalemyndighet og domstoler

• Organiseringen av påtalemyndighet samt funksjon og myndighet til de enkelte ledd i påtalemyndigheten
• Funksjon og myndighet til de enkelte domstolsinstanser
• Forskjellen mellom sivile saker og straffesaker
• Vitneplikten for alle borgere og for leger samt vitnepliktens innskrenkninger og prosedyrene ved avhøring av vitner
• Forskjell på vitne og sakkyndig
• Hvem som har plikt til å være sakkyndige
• Leger som sakkyndige og faste sakkyndige
• Lovregulering av bruk av sakkyndige for påtalemyndigheten og retten.
• Sakkyndiges taushetsplikt
• Prosedyre for bruk av sakkyndige.

Obduksjonslovgivning

• Lovverket som regulerer sykehusobduksjon, transplantasjon, avgivelse av lik m.m.
• Helsepersonell-lovens bestemmelser med forskrifter om unaturlig død
• Behov for obduksjon ved sivilrettslige spørsmål/medisinske spørsmål ved dødsfall utenfor sykehus der politiet avstår fra å rekvirere obduksjon.

Bistandsplikt politi/domstoler

Helsepersonell-lovens bestemmelser om legers bistandsplikt der dette er hjemlet i lov (Veitrafikkloven: blodprøvetakning i promillesaker), prøvetakning og kliniske undersøkelser etter kjennelse av retten (Str pl 157).

Andre aktuelle bestemmelser i lovverket

• Helsepersonell-loven
• Straffelovens bestemmelser som angår leger vedrørende taushetsplikt (Str l . 144),
• unntak fra denne (avverge alvorlig forbrytelse, hindre at noen blir uskyldig dømt)
• Alminnelig plikt til å hjelpe en som er i overhengende livsfare (Str l . 387)
• Nødrett (Str l . 47)
• Bestemmelser i Straffeloven om forbrytelser mot liv, legeme og helbred § 228 legemsfornærmelse, § 229 hensettelse av noen i bevisstløshet, § 231 grov legemsbeskadigelse, § 232 forsettelig forbrytelse på særlig smertevoldende måte, § 233 drapsparagrafen; overlagt, forsettelig, § 234 drap av nyfødte § 235 drap med eget samtykke (medlidenhetsdrap)

Taushetsplikt

• Alminnelige bestemmelser om yrkesmessig pålagt taushetsplikt og
• innskrenkninger av denne
• Lov om helsepersonells bestemmelser om taushetsplikt
• Innskrenkninger i taushetsplikten (samtykke, rettmessig eller hjemlet i lov)
• Melding til politiet om unaturlig dødsfall
• Sosialmedisinske meldeplikter
• Avverge visse alvorlige forbrytelser
• Meldeplikt til Barnevernet ved alvorlig omsorgssvikt
• Smittevernlovens bestemmelser
• For å hindre at noen blir uskyldig dømt
• Nødrett

Sivilrettslig ansvar

• Culpa ansvaret - det alminnelige uaktsomhets- eller skyldansvaret
• Arbeidsgiveransvaret
• Ulovfestet objektivt ansvar
• Forutsetninger for erstatningsplikt
• Norsk Pasientskadeerstatning

Dødstegn

Ha kunnskap om definisjoner på døden

• tradisjonell
• definisjon anvendt ved transplantasjon

Kunne foreta en legeundersøkelse av en avdød

Postmortale forandringer

Kunne redegjøre for

• umiddelbare forandringer
• tidlige forandringer
• sene forandringer

Identifisering/brann- og katastrofedødsfall

Studentene skal kjenne til

• Bestemmelser vedrørende funn av uidentifisert lik
• Metode for identifisering av ukjente lik
• Organisering av Id-arbeid ved massekatastrofer - Id-gruppen KRIPOS

Stump og skarp vold

Studentene skal erverve kunnskap om oppkomstmekanismer, virkning på menneskekroppen og tilhelingsforløpet for stikk-, skjær-, risp- og huggskader samt skader forårsaket av slag, grep, støt, fall og annen mer eller mindre voldsom kontakt med kroppsdeler eller stumpe gjenstander. Studentene skal kunne bruke kunnskapen til dokumentasjon av slike skader hos så vel levende som døde.

Kvelning

Ha kunnskap om årsaker til hypoxi

• Kvelning
• Kjenne til hvilke symptomer som kan sees.
• Kjenne til hvilke postmortale tegn som kan finnes.Kjenne til hvilke former for strangulasjon som finnes og hva som særmerker disse.Kjenne til årsakene til kvelning ved
• ytre sperre
• indre sperre

Drukning

Ha noe kunnskap om

• mekanikk
• patofysiologi
• postmortale funn
• Kjenne til former for kjemisk kvelning (O2-fattig atmosfære, giftige gasser)

Skuddskader

Ha kjennskap til hva som karakteriserer haglskudd vs prosjektilskudd. Kjenne til skuddavstandens betydning for skuddlesjonens utseende. Vite hva som karakteriserer en

• Innskuddsåpning
• Utskuddsåpning

Plutselig uventet død og legens rolle ved dødsfall

Studentene skal kjenne til hvilke oppgaver de har som leger ved tilfelle av plutselig uventet død i alle aldersgrupper; herunder særskilte rutiner ved plutselig uventet spedbarndød. De skal vite hvilke tilstander som kan føre til plutselig død i ulike livsfaser og forstå symptombilde og mekanismer, med særlig vekt på å kunne skille mellom naturlig og unaturlig død.

Utarbeidelse av sakkyndigerklæringer

Studentene skal oppnå innsikt i sakkyndigoppdragets egenart og juridiske betydning samt bli fortrolig med de krav til form og innhold som stilles til denne type dokument.

• Hvilke instanser/myndigheter som kan anmode legen om sakkyndigerklæring
• Legens plikt til å utarbeide erklæringer
• Forholdet mellom denne plikt og taushetsplikten
• Sakkyndighetserklæringens form og innhold
• Den Rettsmedisinske Kommisjon (DRK) og plikten til å sende kopi av sakkyndighetserklaringen til dette organ
• Legen som sakkyndig/vitne i domstol
• Stevningsdokument
• Mandat
• Prosedyre/etikette ved opptreden i domstol

Rettsmedisinske aspekter av seksuelle overgrep

Studentene skal kjenne til hvilke instanser som medvirker og samvirker ved håndteringav seksuelle overgrep. De skal bli fortrolig med politiets, påtalemyndighetens og domstolenes roller og arbeidsmetoder samt få klart for seg sin egen funksjon, sitt mandat og sitt ansvar som lege.

• Ha kjennskap til lover og regler, definisjoner, strafferammer og bevisvurdering
• Ha kjennskap til kriminalteknisk arbeid – åsted, klær og gjenstander, og ut fra dette kunne ivareta materialet på en adekvat måte.
• Beherske prøvetaking, merking og forsendelse av biologiske spor.Ha kjennskap til metoder for påvisning av humane væsker og andre kroppsprodukter samt DNA-analyse for identifisering av prøvematerialets opphav.Helsevesenets roller ved seksuelle overgrep.
• Være fortrolig med taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt (lover og regler)
• Kjenne til framgangsmåten ved kroppsundersøkelse, dokumentasjon av funn og sporsikring.
• Være bevisst klinisk-medisinske aspekter (smitteproblematikk, graviditetsproblematikk, profylakse).Undersøkelsesmetoder, funn og tolkninger ved mistenkt seksuelt overgrep mot barn
• Vite hvem som utfører disse undersøkelsene.
• Vite hva man som lege skal gjøre i forbindelse med akutte overgrep, særskilt angående sporsikring og dokumentasjon.
• Utarbeidelse av legeerklæring ved rettslig utredning av mistenkt seksuelt overgrep.

Forgiftninger

Studentene skal kjenne til epidemiologien for fatale forgiftninger, og de skal få en forståelse av sammenhengen mellom legers forskrivningspraksis og analysefunn ved fatale forgiftninger. De skal kjenne til hvorledes de skal opptre på et åsted og til regelverket for melding av dødsfallet ved mistanke om forgiftning.

Farskapssaker

Studentene skal kjenne til barnelovens regler angående fastsettelse, endring og opphevelse av farsskap slik at de i rimelig grad kan informere pasienter som har behov for slik kunnskap. Studentene skal vite hvordan de forholder seg ved prøvetakning av biologiske prøver til bruk ved farskapsutredning. Studentene skal ha, om enn overfladisk, kjennskap til de analytiske metoder som brukes ved fastsettelse av farsskap.

Psykiatri

Rettspsykiatri

Generelt: Studentene skal etter dette semesteret kjenne til hovedtrekk i strafferettspsykiatrien og de viktigste psykiatriske momenter vedrørende grunnlag for vergemål og for evne til å skrive testamente (testasjonshabilitet). Spesifisert: Studentene skal kjenne til bestemmelsene i straffelovens § 44 om utilregnelighet (bevisstløshet, psykose eller høygradig utviklingshemming) som gir straffrihet, og samme lovs § 39 om strafferettslige særreaksjoner for tilregnelige og utilregnelige, dvs. forvaring eller dom til tvunget psykisk helsevern. Studentene skal etter semesteret kunne skrive en foreløpig rettspsykiatrisk uttalelse for påtalemyndigheten om en lovbryters sannsynlige tilregnelighetstilstand.

I øvrig

Studentene skal etter semesteret ha;

• kjennskap til allmennmedisinens arbeidsmetoder i møtet med psykiske lidelser
• kjennskap til og evne til å håndtere krisereaksjoner som melder seg til og opptrer på lokalsykehus
• kunnskaper om sammenhenger mellom samfunnsmessige forhold og psykiske lidelser
• kunnskaper om sosialt nettverk som beskyttelsesfaktor for oppståelse og utvikling av psykiske lidelser
• kjennskap til særtrekk hos innvandrere med hensyn til psykiske lidelser og hvilke krav dette stiller til legen.