Læringsmål for de tre første ukene (”Trigg og tenn”)
Studentene skal:
- Forstå hvordan semesteret er organisert og hva som er målene for undervisningen
- Forstå bakgrunn, fagperspektiv og arbeidsmåter i allmennmedisinen
- Forstå den pasientsentrerte kliniske metode som et rammeverk for konsultasjoner i allmennpraksis. Herunder tiltaksfasen, hvor diagnosen er etablert og det i samråd med pasienten skal legges og gjennomføres en handlingsplan
- Forstå den samfunnsmedisinske virksomhetsidé, også i et historisk perspektiv
- Bli bevisst egne holdninger og medisinens mandat i forhold til forebyggende helsearbeid på individ- , gruppe- og samfunnsnivå
- Forstå hovedtrekkene i organiseringen av helsevesenet i Norge og om hvilke typer av oppgaver som tilligger ulike forvaltningsnivåer
- Kunne vurdere kritisk innhentet informasjon og være i stand til å formulere kliniske og samfunnsmedisinske spørsmål det går an å få kunnskapsbaserte svar på.
- Forberedes til praksisperioden, bli "trigget og tent" ved at de aktuelle fagområdene presenterer sentrale, relevante problemstillinger studentene skal være spesielt oppmerksomme på under praksisperioden
- Formulere egne, individuelle læringsmål for praksisperioden
Læringsmål for utplasseringsperioden (”Ut og hent”)
Felles målsetting: Gjennom egen deltakelse skal studentene bli fortrolige med oppbygging og arbeidsrutiner i primærhelsetjenesten og ved kliniske sykehusavdelinger. Både på lokalsykehuset og i allmennpraksis skal studentene lære å ta kontakt med, og samarbeide med ulike instanser og personellgrupper i helse- og sosialtjenesten.
Studenten skal:
- oppleve hovedtrekkene i organiseringen av helsevesenet i Norge og hvilke typer av oppgaver som tilligger ulike forvaltningsnivåer
- kjenne til type kompetanse som innehas av ulike grupper av medisinsk og paramedisinsk personell
- kjenne prinsippene for samarbeid mellom ulike personellkategorier og om ulike modeller for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene.
For utplasseringen i primærhelsetjenesten er det utarbeidet en egen Praksismappe med bakgrunnsstoff; en”arbeidsbok” med innlagte arbeidsoppgaver som skal løses i løpet av praksisperioden og plass for egen refleksjon i tilslutning til utvalgte sentrale emner . For praksisperioden på lokalsykehus er det også utarbeidet en egen Praksisveileder med informasjon om de mange, forskjellige kurs- og utdanningstilbudene studentene tilbys på de ulike sykehusene.
Målsettingen for utplasseringen i kommunehelsetjenesten
Studentene skal se og oppleve hvordan praktisk medisin fungerer i samfunnet:
- få kunnskap og trygghet om hverdagen i primærhelsetjenesten
- få kunnskap og innsikt i helsearbeidet i en kommune
- få kunnskap og innsikt i primærhelsetjenestens kliniske epidemiologi
- få kunnskap og innsikt i allmennlegens arbeidsteknikker
- følge daglige aktiviteter i en allmennpraksis:
- klinisk pasientarbeide
- den daglige drift av et allmennpraktikerkontor
- deltagelse i legevakt og øyeblikkelig hjelp i primærhelsetjenesten
- samarbeide med andre institusjoner i kommunen
- offentlig legearbeide
Læreboken ”Allmennmedisin. Klinisk arbeid” (se listen over Faglitteratur) danner basis for den kliniske kunnskap studentene er forventet å tilegne seg i og etter utplasseringen i primærhelsetjenesten. Læreboken er eksamensrelevant og bør brukes aktivt under utplasseringen.
Oppgaver og praktiske ferdigheter studentene bør eksponeres for i allmennpraksis er listet opp i Praksismappe for primærhelsetjenesten.
Målsettingen for utplasseringen på et lokalsykehus
Studentene skal se og oppleve hvordan praktisk medisin fungerer:
- få kunnskap og trygghet om hverdagen i et sykehus
- få innsikt i oppbygging og struktur av et sykehus
- følge sykehusets ulike medisinske daglige aktiviteter
- morgenmøtet, være med i faglige diskusjoner
- postarbeid og visitt
- følge vakthavende lege
- poliklinikk
- skrive journaler og følge pasienter gjennom systemet
- trening i ulike praktiske ferdigheter, kfr liste i Praksisveileder - sykehus. Læringsmål for de siste fire ukene (”Del byttet”)
UKE 16 (allmennpraktikerens roller og oppgaver i samfunnet)
Basert på erfaringene fra praksisperioden skal studentene uka etter praksisperioden:
- utdype læringen om pasienter og sykdomstilfeller som er typiske for allmennpraksis og som viser fagets bredde og omfang
- få innsikt i allmennlegens arbeidsteknikker og være i stand til å utrede, behandle og følge opp pasienter med fysiske, psykiske eller sosiale problemer i allmennpraksis
- oppnå økt forståelse av pasienters sykdoms- og legesøkningsatferd
- forstå risikobegrepet i klinisk allmennmedisin og hvilke utfordringer allmennlegen møter i forhold til risiko i konsultasjoner med enkeltpasienter eller i forhold til lokalbefolkningen
- utdype læringen om helsefremmende arbeide i førstelinjetjenesten
- forstå oppbyggingen av primærhelsetjenesten og prinsippene for samarbeide og arbeidsdeling med det øvrige helsevesenet.
- bli mer bevisst de forskjellige rollene allmennlegene kan ha i ulike faser av arbeidet med en pasient:
- primærkliniker
- pasientens ”advokat”
- samfunnets ressursforvalter
- helsetjenestens dørvokter og koordinator av ulike tjenester.
UKE 17 (anvendt samfunnsmedisin)
Studentene får kunnskap om utvalgte samfunnsmedisinske temaer, heriblant folketrygd, sosiale tjenester, legerelevant lovgivning herunder smittevern, forebyggende og helsefremmende arbeid og arbeidsmedisin. Gjennom gruppeundervisning skal studentene bearbeide og fortolke sine praksiserfaringer i forhold til ulikhet og helse. Dette skal så formidles til medstudentene slik at studentene får erfaring i formidling av læringsstoff. Studentene skal ha kunnskap om migrasjon til Norge og etniske minoriteter som basis for å kunne mestre de utfordringene norske leger skal kunne håndtere i møte med pasienter med ulik kulturell og språklig bakgrunn.
UKE 18 (legens rolle i et rettssamfunn)
Studentene skal ha utviklet profesjonelle holdninger til de lover, regler, bestemmelser og etiske normer som gjelder for legers virksomhet i deres samvirke med pasienter, og med andre samarbeidspartnere som rettsvesen og politi. Studentene skal kunne anvende disse lover, regler, bestemmelser og normer og om nødvendig kunne veie dem opp mot hverandre. De skal vite forskjellen på behandlerrollen og sakkyndighetsrollen, og kjenne til og kunne utføre de vanligste sakkyndighetsoppgaver en lege vil kunne møte.
UKE 19 (helse og ulikhet i verden)
Studentene skal gjenom semesteret lære at sykdom ikke bare skyldes individuell biologisk sårbarhet. De viktigste sosiale ulikhetsfaktorene som er determinanter for uhelse i global målestokk har stor betydning for global helse. Slike faktorer er fattigdom, ressursmangel, klima/miljøfaktorer, krig/konflikt, dårlige forebyggende helseprogrammer, dårlig fungerende helsesystemer og f.eks. kjønn. De skal forstå hvordan ulike dødelighetsmål forklarer ulike ting, f. eks. spedbarn-, barne - og mødredødelighet. Studentene skal forberedes på, og få redskaper til å håndtere, en virkelighet hvor alternative behandlingsmetoder allerede har en viktig plass. Videre skal studentene skal kjennskap til noen av de praktiske utfordringene leger bør kunne håndtere i kommunikasjon med pasienter med innvandrerbakgrunn og om deres helseproblemer. Studentene skal lære hvordan sykdom, helse og behandling oppleves og håndteres ulikt, avhengig av kulturell og sosial bakgrunn.