Læringsmål for allmennmedisin
Denne fasen av studiet er kjennetegnet ved at mye av kunnskapsstoffet er gjennomgått tidligere. Nå skal du hente frem og integrere denne kunnskapen med ny kunnskap for å kunne anvende dette i praktisk legearbeid. I løpet av semesteret skal du tilegne deg de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for selvstendig å kunne gjennomføre en fullverdig konsultasjon: Anamnese, klinisk undersøkelse, planlegging av videre utredning og behandling, oppfølging og rehabilitering innen rammen av det som forventes for turnustjenesten og i senere arbeid som lege.
Etter endt semester skal du
- på egenhånd kunne vudere pasienter med sammensatte problemstillinger
- mestre førstehjelpsbehandling ved alvorlige skader og livstruende sykdommer
- basert på den biopsykososiale sydomsmodellen, kunne planlegge og iverksette forebyggende tiltak
- kunne erkjenne vanseklige verdivalg
- kjenne til og kunne samarbeide med andre yrkesgrupper innen helsevesenet
- kunne vise at du gjennom trening i konsultasjoner med pasienter har tilegnet deg språk og atferd som fremmer god og entydig kommunikasjon og inngir tillit
- kunne tilpasse din frmferd til pasientens alder, kjønn og kulturelle bakgrunn
- være bevisst på hvor grensene for egen faglig kompetanse går
- kunne hente inn relevant kunnskap og søke råd hos kollega/ veileder når problemene pasienten presenterer går ut over eget kompetansenivå
- vise evner til refleksjon omkring egen utøvelse av legearbeidet.
Etter endt semester skal du kunne gjøre rede for fagperspektiver og arbeidsmåter i allmennmedisinen. Herunder skal du kunne
- gjøre rede for pasienter og sykdomstilfeller som er vanlige i allmennpraksis og som viser fagets bredde og omfang
- gjøre rede for den pasientsentrerte kliniske metode som et rammeverk for konsultasjoner i allmennpraksis
- kjenne allmmennmedisinske rammer og arbeidsteknikker
- beskrive styrker og svakheter ved allmennpraktikerens bruk av eget laboratorium, og ha et problemorientert perspektiv på forordning av prøver
- gjøre rede for allmennmedisinens kliniske epidemiologi
- anvende de viktigste klassifikasjonssystemene du møter i dette semesteret; ICPC, ICD og DRG
- gjøre rede for oppbyggingen av primærhelsetjenesten og prinsippene for samarbeid og arbeidsdeling med det øvrige helsevesenet
- gjøre rede for rutiner og formalia for kommunikasjon og samarbeid med andre om enkeltpasienter
- forsvarlig dokumentere og reflektere omkring eget klinisk arbeid
Du skal ha kunnskap om viktige symptombilder og sykdommer man møter i allmennpraksis.
Herunder skal du kunne
- gjennomføre konsultasjonen etter den pasientsenterte kliniske metode, herunder også tiltaksfasen, hvor diagnosen er etablert og det i samråd med pasienten skal legges og gjennomføres en handlingsplan
- være i stand til å utrede, behandle og følge opp pasienter med fysiske, psykiske eller sosiale problemer i allmennpraksis
- håndtere de viktigste sykdoms- og symptompresentasjoner og deres behandling, samt vurdree vhorvidt en klinisk problemstilling krever strakstiltak
- gjennomføre konsultasjoner med fokus på indviduell risiko og individrettet forebyggende arbeid
Du skal kjenne de ulike formålene ved konsultasjoner i allmennpraksis, samt vise innsikt i de ulike utfordringer man møter ved å være allmennpraktiker. Herunder skal du kunne
- vise at du har innsikt i pasienters sykdoms- og legesøkningsatferd
- forklare risikobegrepet i klinisk allmennmedisin og hvilke utfordringer allmennlegen møter i forhold til risiko i konsultasjoner med enkeltpasienter eller i forhold til lokalbefolkningen
- gjøre rede for helsefremmende arbeid i førstelinjetjenesten
- beskrive allmennpraktikerens arbeid og ansvar for kronisk syke og for pasienter med særskilte behov (som rusproblematikk, minoritetsgrupper)
- gjøre rede for de forskjellige rollene allmennlegene kan ha i ulike faser av arbeidet med en pasient
- erkjenne og vise forståelse av bl.a. etiske og juridiske utfordringer i allmennpraksis.
Læringsmål for samfunnsmedisin
Hensikten med undevisningen i samfunnsmedisin er at du skal oppnå kunnskap om utvalgte samfunnsmedisinske temaer som folketrygd, sosiale tjenester, barneverntjenesten, legerelevant lovgivning, forebyggende og helsefremmende arbeid, og arbeidsmedisin.
Du skal også oppnå kunnskap om migrasjon til Norge og etniske minoriteter som basis for å kunne mestre de utfordringene norske leger kan ha i møtet med pasienter med ulik kulturell og språklig bakgrunn.
Basal samfunnsmedisin
Helsetilstand, sykelighet, dødelighet
Etter endt semester skal du kunne:
- angi vanlige mål og metoder for kartlegging av helse, sykelighet og dødelighet
- beskrive historiske utvklingstrekk og nåværende mønster i sykdomsforekomsten i Norge
- gjøre rede for de viktigste årsakene til dagens folkesykdommer
- beskrive grunnleggende begreper, design og metoder ved epidemiologiske studier
- redegjøre for sosial ulikhet i helse/sykdom, de vanligste forklaringsmodellene på ulikhetene, samt samfunnsmedisinske strategier for å motvirke sosial ulikhet i helse
- gjengi internasjonal samfunnshelses normative grunnlag (menneskerettighetene)
- beskrive sammenhengen mellom fattigdom og helse i global sammenheng og hvordan politikk, kultur og økologi former sykdomsbildet
- gjøre rede for hvordan eksempler på strukturert tilnærming (standard case maagement) og helsetilbud i "definerte minimumspakker" (minimal health packages) kan brukes til å sikre rettferdig tilgang til helsetjenester av en gitt kvalitet selv der hvor midlene er knappe
- beskrive hvordan en verden i endring (transisjoner) opplever stadig nye helseutfordringer fordi evolusjonen stadig går videre
- angi hvordan internasjonale organisasjoner prøver å sikre fattige land og befolkninger tilgang til medisiner, vaksiner og helsetjenester.
Begrepene helse, sykdom og risikoEtter endt semester skal du kunne redgjøre for hvordan oppfatninger av risiko, helse og sykdom delvis er kulturelt konstruerte og derfor varierer mellom historiske epoker, mellom ulike folkeslag og mellom ulike helsesystemer.
Anvendt samfunnsmedisin
Samfunnsmedisinske institusjoner og funksjoner
Etter endt semester skal du kunne
- gjøre rede for organisering og funksjon for institusjonene med vesentlige samfunnsmedisinske oppgaver: Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Statens helsetilsyn, De regionale helseforetakene, fylkeslege og kommunelege I
- gjøre rede for de vanligste prinsippene og virkemidlene for forebyggende og helsefremmende arbeid
- angi lovgivning og praksis når det gjelder forebyggende og helsefremmende arbeid i kommunen med vekt på smittevern og miljørettet helsevern
- gjøre rede for samfunnsmedisinerens rolle som premissleverandør til forvaltningen og det politiske beslutningsnivået.
Helsetjenesten
Etter endt semester skal du kunne
- angi hovedtrekkene i organiseringen av den norske helsetjenesten med vekt på kommunehelsetjenesten og spesialitshelsetjenesten
- gjøre rede for det lege-relevante hovedinnholdet i de lovene som regulerer helsetjenesten, herunder Lov om spesialisthelsetjenesten, Lov om helsetjenesten i kommunene, Lov om helsepersonell og Lov om pasientrettigheter
- gjøre rede or melderutiner ved feil og skader i helsetjenesten
- gjøre rede for den alternative helsetjenesten og de utfordringer som ligger i samarbeid med denne
Veldferdsordningene
Etter endt smester skal du kunne
- angi de medisinsk relevante delene av Lov om folketrygd
- gjøre rede for regelverket for legens oppgaver ved søknad om grunnstønad, hjelpestønad, medisinsk rehabilitering, yrkesmessig attføring og uførepensjon
- anvende regelverket og prosedyrerer ved sykmelding
- fylle ut de vanligste formularerer som brukes ved søknad om trygdeytelser
- angi de medisinsk relevante delene av Lov om sosiale tjenester
- gjøre rede for sosiale konsekvenser av alvorlig og/eller langvarig sykdom og hvilke ordninger og samarbeidspartnere legen kan benytte seg av (NAV trygd, NAV arbeid og sosialkontor)
- beskrive levekår, helse og helsetilstand for vanskeligstilte grupper, blant annet fattige, funksjonshemmede og visse grupper innvandrere/flyktninger/asylsøkere
- gjøre rede for hvilke sosiale og medisinske hjelpeordninger som gjelder for vanskeligstile grupper og legens rolle i disse ordningene
Arbeidsmedisin
Etter endt semester skal du kunne
- gjøre rede for de lover og regler som gjelder for helse/sikkerhet/MILJ (HMS) i arbeidslivet, herunder definisjon av yrkesskade og yrkessykdom, samt meldeordningene ved disse tilstandene
- gjøre rede for de mest sentrale sammenhenger mellom arbeid og helse og hvordan helseskader på arbeidsplassen kan forebygges
- beskrive bedriftslegens arbeidsområde og arbeidsmåte
- ta opp en adekvat anamnese ved mistanke om yrkesskade og yrkessykdom.
Læringsmål for rettsmedisin
Etter endt semester skal du ha utviklet profesjonelle holdninger til de lover, regler, bestemmelser og etiske normer som gjelder for legers virksomhet i deres samvirke med pasienter, og med andre samarbeidspartnere som rettsvesen og politi. Du skal kunne anvende disse lover, regler, bestemmelser og normer, og om nødvendig kunne veie dem opp mot hverandre. Du skal vite forskjellen på behandlerrollen og sakkyndigrollen, og kjenne til og kunne utføre de vanligste sakyndigoppgaver en lege vil kunne møte.
Hva er rettsmedisin
- definisjon av rettsmedisin i vid forstand (bruk av biomedisinsk kunnskap i rettsvesenets tjeneste ved at leger, tannleger eller biologer engasjeres av politi eller domstol) og i snever forstand (rettspatolog/klinisk rettsmedisin)
- forståelse for to viktige aspekter ved rettsmedisin:a) de juridiske og etiske rammer for legens virksomhet i forhold til rettsvesen, samfunn og enkeltpersoner
Påtalemyndighet og domstoler
Du skal kjenne til hvordan påtalemyndighet og domstoler fungerer samt kunne forklare hvilke plikter/rettigheter som påhviler deg, både som vanlig borger og lege, herunder
- organiseringen av påtalemyndigheten
- forskjellen mellom sivile saker og straffesaker
- vitneplikten, samt vitnepliktens innskrenkninger for leger
- forskjell på vitne og sakkyndig
- hvem som har plikt til å være sakkyndige
- legen som sakkyndige, herunder taushetsplikt
- formell prosedyre for bruk av sakkyndige
Obduksjonslovgivning
Du skal
- kunne gjengi Helsepersonellovens bestemmelser med forskrifter om unaturlig død
- kunne gjengi lovverket som regulerer sykehusobduksjon, transplantasjon, avgivelse av lik m.m.
- vite hva du skal gjøre dersom det er behov for obduksjon ved sivilrettslige spørsmål/medisinske spørsmål ved dødsfall utenfor sykehus, der politiet avstår fra å rekvirere obduksjon.
Bistandsplikt politi/domstoler
Du skal kunne gjøre rede for Helsepersonellovens bestemmelser om legers bistandplikt der dette er hjemlet i lov( Veitraffikkloven § 22a: blodprøvetakning i promillesaker), prøvetakning og klinisk undersøkelser etter hjennelse av retten str prl § 157 og Barnelove § 24).
Andre aktuelle bestemmelser i lovverket
Du skal kunne gjøre rede for
- Straffelovens bestemmelser som angår leger vedrørende taushetsplikt (Strl. § 144, Strpl § 119)
- Unntak fra denne (avverge alvorlig forbrytelse, hindre at noen blir uskyldig dømt, Strprl. § 119)
- Alminnelig plikt til å hjelpe en som er i overhengende livsfare 8Strl. § 387)
- Nødrett (Strl. § 47)
- Bestemmelser i Straffeloven om forbrytelser mot liv, legeme og helbred, § 228 legemsfornærmelse, § 229 hensettelse av noen i bevisstløshet, § 231 grov legemsbeskadigelse, § 232 forsettelig forbrytelse på særlig smertevoldende måte, § 233 drapsparagrafen; overlagt, forsettelig, § 234 drap av nyfødte, § 235 drap med eget samfykke (medlidenhetsdrap)
Taushetsplikt
Du skal kunne beskrive og gjøre rede for
- alminnelige bestemmelser om yrkesmessig pålagt taushetsplikt og innskrenkninger av denne
- helsepersonellovens bestemmelser om taushetsplikt
- innskrenkninger i taushetsplikten (samtykke, rettmessig eller hjemlet i lov)
- melding til politiet om unaturlig dødsfall
- sosialmedisinske meldeplikter
- avverge visse alvorlige forbrytelser
- meldeplikt til Barnevernet ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt
- smittevernlovens bestemmelser
- for å hindre at noen blir uskyldig dømt
- nødrett
Sivilrettslig ansvar
Du skal kunne gjøre rede for
- Culpa-ansvaret - det allminnelige uaktsomhets- eller skyldansvaret
- arbeidsgiveransvaret
- ulovfestet objektivt ansvar
- Norsk Pasientskadeerstatning
Dødstegn og postmortale forandringer
Du skal kunne gjøre rede for dødstegn
- Tradisjonell definisjon på døden og definisjon anvendt ved transplantasjon
Du skal kunne
- foreta en vanlig legeundersøkelse av en avdød (ikke obduksjon)
- redegjøre for umiddelbare, tidlige og sene postmortale forandringer
Identifisering/brann- og katastrofedødsfall
Du skal kunne gjøre rede for
- bestemmelser vedrørende funn av uidentifisert lik
- metoder for identifisering av ukjente lik
- organisering av Id-arbeid ved massekatastrofer, Id-gruppen KRIPOS
- hvilke andre undersøkelser som er aktuelle i forbindelse med branndødsfall
Stump og skarp vold, trafikkskader
Du skal kunne
- prinspippene for dokumentasjon av skader
- gjøre rede for oppkomstmekanismer, virkning på menneskekroppen og tilhelingsforløpet for stikk-, skjær-, risp- og huggskader, samt skader forårsaket av slag, grep, støf, fall og annen mer eller mindre voldsom kontakt med krppsdeler eller stumpe gjenstander
- kjenne til de vanligste skadene hos trafikanter av ulike typer (bilførere, fotgjengere)
Kvelning og skuddskader
Du skal kunne
- gjøre rede for årsaker til hypoxi
- beskrive hvilke symptomer som kan sees og hvilke postmortale tegn som kan finnes
- beskrive hvilke former for strangulasjon som finnes og hva som særmerker disse
- gjøre rede for årsakene til kvelning ved ytre sperre, indre sperre
- gjøre rede for former for kjemisk kvelning (O2-fattig atmosfære, giftige gasser)
- beskrive postmortale funn ved drukning
- gjøre rede for hva som karakteriserer haglskudd vs prosjektilskudd
- gjøre rede for skuddavstandens betydning for skuddlesjonens utseende
- gjengi hva som karakteriserer en innskuddsåpning, utskuddsåpning
Plutselig uventet død og legens rolle ved dødsfall
Du skal kunne
- gjøre rede for hvilke oppgaver du har som lege ved tilfelle av plutselig uventet død i alle aldersgrupper, herunder særskilte rutiner for plutselig uventet spedbarnsdød
- beskrive hvilke tilstander som kan føre til plutselig død i ulike livsfaser, og kunne forklare symptombilde og mekanismer, med særlig vekt på å kunne skille mellom naturlig og unaturlig død
- vite hvordan du skal opptre på et åsted
- fylle ut og videreformidle "Legeerklæring om dødsfall" til riktig instans ved naturlig og unaturlig dødsfall
Medisinske sakkyndigerklæringer
Du skal kunne gjøre rede for sakkyndigoppdragets egenart og juridiske betydning samt de krav til form og innhold som stilles til denne type dokument, herunder kunne angi hvilke instanser/myndigheter som kan anmode legen om sakkyndigerklæring.
Du skal kunne gjøre rede for
- legens plikt til å utarbeide erklæringer
- forholdet mellom denne plikt og tausehtsplikten
- sakkyndigerklæringens form og innhold
- Den Rettsmedisinske Kommisjon (DRK) og plikten til å sende kopi av sakkyndigerklæringen til dette organ
- legen som sakkyndig/vitne i domstol
- stegningsdokument
- mandat
- prosedyre/etikette ved opptreden i domstol
Rettsmedisinske aspekter av seksuelle overgrep
Du skal kunne
- gjøre rede for hvilke instanser som medvirker og samvirker ved håndtering av mistenkte seksuelle overgrep mot henholdsvis barn og "voksne"
- hovedtrekkene i straffelovens kap 19 om seksualforbrytelser
- forstå betydningen av kriminalteknisk arbeid for å kunne ivareta klær og annet materiale på en adekvat måte
- utføre prøvetaking, merking og forsendelse av biologiske spor
- kjenne til mulige metoder for påvisning av humane væsker og andre kroppsprodukter, samt DNA-analyse for identifisering av prøvematerialets opphav
- gjøre rede for hva man som lege skal gjøre i forbindelse med akutte overgrep, særskilt angående sporsikring, ved mistenkt seksuelt overgrep mot barn
Forgiftninger
Du skal kunne
- beskrive epidemiologien for fatale forgiftninger
- gjøre rede for fremgangsmåter for prøvetaking og vurdering av ruspåvirking i hht Veitrafikklovens § 22
Farskapssaker
Du skal kunne
- gjøre rede for reglene i Barnelova angående fastsettelse, endring og opphevelse av farskap slik at du i rimelig grad kan informere personer som har behov for slik kunnskap
- beskrive hvordan du forholder deg ved prøvetakning av biologiske prøver til bruk ved farskaputredning
- angi de analytiske metoder som brukes ved fastsettelse av slektskap
Psykiatri
Etter endt semester skal du
- kjenne til allmennmedisinens arbeidsmetoder i møtet med psykiske lidelser
- kjenne til og kunne håndtere krisereaksjoner som opptrer på lokalsykehus, bl.a. med akuttpsykiatriske pasienter
- gjøre rede for sammenhenger mellom samfunnsmessige forhold og psykiske lidelser
- ha innsikt om sosialt nettverk som beskyttelsesfaktor for utvikling av psykiske lidelser
- kjenne til særtrekk hos innvandrere med hensyn til psykiske lidelser og hvilke krav dette stiller til legen
Rettspsykiatri
Etter endt semester skal du
- kjenne til hovedtrekk i strafferettspsykiatrien og de viktigste psykiatriske momenter vedrørende grunnlag for vergemål og for evne til å skrive testamente (testasjonshabilitet)
- kjenne til bestemmelsene i straffelovens § 44 om utilregnelighet (bevisstløshet, psykose eller høygradig utviklingshemming) som gir straffefrihet
- kjenne til bestemmelsene i straffelovens § 39 om strafferettslige særreaksjoner for tilregnlige og utilregnelige, dvs. dom til forvaring eller dom til overføring til tvungent psykisk helsevern og dom til tvungen omsorg
- kjenne til samme lovs § 56 om mildere straffeart
- kunne skrive en foreløpig rettspsykiatrisk uttalelse for påtalemyndigheten om en lovbryters sannsynlige tilregnelighetstilstand
Læringsmål for Kvalitetsforbedring, Ledelse og Kunnskapshåndtering (KLoK)
Etter endt semester skal du
- kunne vurdere kritisk innhentet informasjon og være i stand til å formulere kliniske og samfunnsmedisinske spørsmål hvor det går an å få kunnskapsbaserte svar
- redegjøre for hva kvalitetsforbedring, kunnskapshåndtering og ledelse i helsetjenesten innebærerer. Du skal kunne forklare betydningen av disse elementene hver for seg, men også hvordan de henger sammen i legers praktiske yrkesutøvelse
- beskrive hovedtrekkene i organiseringen av helsevesenet i Norge og om hvilke typer av oppgaver som tilligger ulike forvaltningsnivåer
Det vises til egen veileder for KLoK for mer utfyllende læringsmål.