Praktisk undervisning: organisering og læringsmål

LÆRINGSMÅL I KLINISKE FERDIGHETER FOR MEDISINSTUDENTER I 3. SEMESTER (K)

Studentene skal:

Generelt:

Om kommunikasjon:

Du skal kunne:

1. kommunisere med pasienter på ulike alderstrinn (evt. komparenter, foreldre) på en slik måte at man får avklart:

• årsaken til kontakten med legen (symptomer, plager)
• bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand
• pasientens forventninger til legen, undersøkelser og behandling

Spesielt:

Om sirkulasjon:

Du skal kunne :

2. angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

3. utføre en klinisk undersøkelse av hjerte/karsystemet ved:

• inspeksjon (Hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ødem).
• palpasjon (Hjertets spisstøt og dets beliggenhet. Pulsundersøkelse ved palpasjon av aa radialis, carotis, temporalis, iliaca, poplitea, tibialis posterior og dorsalis pedis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. Demonstrere veneklaffer på underekstremiteter og avgjøre om de er intakte eller insuffisiente. Påvise deklive ødemer)
• perkusjon (Bestemme absolutt/relativ hjertedempning og dens utbredelse. Bestemme lungegrenser og evt. hydrothorax ved hjertesvikt)
• auskultasjon (Bestemme 1. og 2. hjertetone. Bestemme kvalitet/styrke/utbredelse av bilyder og relasjon til systole/diastole/respirasjon. Påvise knatrelyd/svekket respirasjonslyd ved lungestuvning. Påvise stenoselyd over de store kar. Måle blodtrykk. Gjenkjenne de vanligste parametre i et normal EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus).

Om respirasjon:

Du skal kunne :

4 angi de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

5. kunne utføre en klinisk undersøkelse av lungene ved inspeksjon (Bevegelse av thorax ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjonen er normal, stridorøs, surklende, astmatisk).

• perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning).
• auskultasjon (Ved bruk av stetoskop beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/gnidningslyder.

Om thyreoidea:

Du skal kunne:

6. angi til de vanligste symptomer ved sykdommer i thyreoidea slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

7. kunne utføre palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumores og diffus forstørrelse av kjertelen.

LÆRINGSMÅL I KLINISKE FERDIGHETER FOR ODONTOLOGISTUDENTER I 3. SEMESTER (OD)

Undervisning i propedeutisk medisin for tannlegestudenter under Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Overordnet mål

Du skal kunne:

a. avgjøre om pasienten egner seg for tannbehandling der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand.

b. vurdere om pasienten bør tilrås legeundersøkelse.

c. kommunisere med og undersøke pasienten i henhold til de spesifiserte læringsmålene nedenfor.

Generelt:

Du skal kunne:

• kommunisere med pasienter på en slik måte at man får avklart:
• årsaken til at pasienten tar kontakt (symptomer, plager) bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand. Videre, hvilke forventninger pasienten har til deg og til undersøkelsen og eventuell behandling.
• ta opp en medisinsk sykehistorie (anamnese) som er relevant for odontologer.
• bedømme en pasients allmenntilstand.
• beskrive den medisinske journal og utfylling av denne.

Spesielt:

Om sirkulasjon

Du skal kunne:

1. angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

2. utføre en klinisk undersøkelse av hjerte/karsystemet ved:

• inspeksjon: (hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ødem)
• palpasjon: (hjertet og dets beliggenhet; pulsundersøkelse ved palpasjon av aa. carotis. bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet og påvise deklive ødemer)
• auskultasjon: Lytte til hjertetonene.
• måle blodtrykk.,
• gjenkjenne de vanligste parametre i et normalt EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus

Om respirasjon

Du skal kunne:

3. angi de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom, slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

4. utføre en klinisk undersøkelse av lungene ved:

• inspeksjon (Bevegelse av toraks ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjon er normal, stridorøs, surklende astmatisk)
• perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning)
• auskultasjon (Ved bruk av stetoskop, beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/ gnidningslyder)

Om hode/hals

Du skal kunne:

5. utføre inspeksjon og palpasjon av hode/hals/munnhule. 6. beskrive patologi og avvik, så som forstørrede spyttkjertler og lymfeknuter; munntørrhet, soppinfeksjoner.

7. vurdere ekspirasjonslukten (eks. aceton; foetor ex ore etc).

8. utføre enkel undersøkelse og beskrive patologi/avvik i forhold til hjernenervene hvor dette kommer til uttrykk i hode/hals regionen.

9. utføre palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumor og diffus forstørrelse av kjertelen.

Om abdomen

Du skal kunne:

10. utføre enkel undersøkelse av abdomen. Odontologistudentene skal kunne angi de kliniske symptomene og tolkning av disse i relasjon til de vanligste fordøyelsesrelaterte sykdommene som pankreatitt, hepatitt, coeliaki og laktoseintoleranse.

ANATOMI

Faglærere: Bent Rolstad og Trygve B. Leergaard

Disseksjon:

Kurs á 3 timer, 2 PBL grupper pr. legeme.

Arbeidsordning og regler for bruk av disseksjonssalene er detaljert i kompendiet Disseksjonsveiledning Thorax. Disseksjonskursene vil kunne medføre eksponering for formalindamp innenfor normerte grenseverdier. Fordi vanlig arbeidsmedisinsk praksis tilsier særskilt forsiktighet ved graviditet ber vi derfor at kvinner som er gravide, eller som planlegger å bli det i løpet av disseksjonskusene, tar kontakt med lærer slik at spesielle beskyttelsestiltak kan iverksettes.

Du skal kunne:

Kurs I: Orientere deg på overflaten av thorax og gjenkjenne hudens, underhudens og brystets oppbygning. Identifisere de viktigste respirasjonsmusklene (intercostalmuskler, noen av skulderbuemusklene, bukmuskler).

Kurs II: Forklare hvordan thoraxveggen er bygget opp, samt identifisere viktige kar, nerver og fascier.

Kurs III: Orientere deg i thoraxhulen, forklare pleurahulens omfang, angi lungenes begrensninger og lungelappenes projeksjon på overflaten av thorax. Orientere seg i mediastinum anterius og angi viktige strukturer, samt identifisere strukturer i lungeroten.

Kurs IV: Identifisere lungelapper og flater på uttatte preparater (samt bronkier, lungearterier og vener), og identifisere hjertets beliggenhet og de ulike deler av hjertet in situ i perikardhulen.

Kurs V: Identifisere hjertets årer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) på uttatt preparat.

Kurs VI: Identifisere hjertets årer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) på oppklippet preparat. Kurs VII: Identifisere strukturer (årer, nerver, luftveier, spiserør) i mediastinum superius og posterius.

Ressurser for selvstudium i makroanatomi:

• PC’er på disseksjonssaler inneholder demonstrasjonsfilmer og forelesninger.
• Plastmodeller, voksmodeller og et lite utvalg våtpreparater er utstilt i disseksjonssalene og tilstøtende studiesaler.
• Hjernepreparater (skiver) står utstilt i disseksjonssal III.

Demonstrasjoner:

Demo. 1 Sentralnervesystemet. 1 time, 3-4 PBL grupper. Du skal kunne angi de ulike hjerneavsnitt, samt medulla spinalis med nerverøtter.

Demo. 2 Autonome nervesystem. 1 time, 3-4 PBL grupper. Du skal kunne angi grunnleggende oppbygning av sentrale og perifere avsnitt av det autonome nervesystemet.

Histologi:

Første samling, 1 time for samlet kull. Annen samling, 2 timer for hver av 2 grupper.

Histologi 1: Generell nevrohistologi: Du skal kunne identifisere ulike deler av medulla spinalis på tverrsnitt og beskrive oppbygningen av perifere nerver og identifisere celletyper og fibre i spinalganglion.

Histologi 2: Endokrine organer: Du skal kunne angi den histologiske oppbygningen av hypofyse, binyrer, thyreoidea og parathyreoidea.

Histologi 3: Du skal kunne identifisere erytrocytter, ulike typer leukocytter og trombocytter i blodutstryk, samt forstadier til disse cellene i benmargen.

Histologi 4: Du skal kunne angi den histologiske oppbygningen til sentrale (thymus) og perifere lymfatiske organer (lymfeknuter, milt, tonsiller, peyerske flekker)

Histologi 5: Du skal kunne beskrive hjertemuskulaturens struktur og de ulike lagene i veggen i aorta, arterier, arterioler, kapillærer, venyler og vener.

Histologi 6: Du skal kunne angi den histologiske oppbygningen av trakea, bronkier, bronkioler og alveoler. Beskrive lungesirkulasjonen.

Histologi 7: Du skal kunne beskrive nyrens, nefronets og urinveienes histologiske oppbygning.

Ressurser for selvstudium i histologi:

• Esker med histologiske snitt er til utlån fra Medisinsk Bibliotek. Eskene er ordnet både semestervis og organvis.
• Interaktiv webressurs for histologi og patologi med URL http://www.med.uio.no/dlo/mikro/ inneholder bilder av histolgisnittene med betegnelser og muligheter for å teste seg selv.
• Siste uken før stasjonseksamen i histologi vil studentene ha tilgang til snitteskene for mikroskopi på kurssalen, til bestemte tider og med vakt til stede. For nærmere informasjon kontakt studentinfosenteret.

Overflateanatomi, 2 timer for hver av to grupper

Du skal kunne:

Undersøke en normal thorax med henblikk på respirasjonsbevegelser, palpere costae og sternum, angi lunge- og pleuragrenser, perkuttere ut lungegrenser ved in- og ekspirasjon. Angi hjertets beliggenhet og palpere ictus cordis. Beskrive normale respirasjonslyder og hjertelyder ved auskultasjon.

FYSIOLOGI

Faglærer: Lars Walløe

Blodkurs I:

1. dag (3 grupper, A+B+C, hver 2 timer + ferdighetstrening i åpen kurssal utover de 2 timene med lærer til stede og om ettermiddagen).

Læringsmål:

• Ferdighetsmål: Du skal kunne utføre blodprøvetagning fra fingertupp og utføre måling av hemoglobinkonsentrasjon, hematokrit, RBC-konsentrasjonen og retikulocyttkonsentrasjonen i blod.
• Kunnskapsmål: Du skal kunne forklare analysemetodenes feilkilder og presisjon (-gjelder alle kursdagene).
• Holdningsmål: Vise respekt for blodsmitte.

Innhold og form: 3-stud.-lag arbeider sammen i hele kurset. Dobbeltprøve, evt. trippelprøve av eget og/eller fremsatt blod (-gjelder også resten av kurset).

Blodkurs II

2. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

Læringsmål:

• Ferdighetsmål: Du skal kunne utføre venepunksjon, registrere WBC-konsentrasjon og utføre blodutstryk, farging og differensialtelling av WBC.
• Kunnskapsmål: Du skal kunne forklare blodcelle- og blodvolum-endringer etter ulike typer anstrengelse

Innhold og form:

• Halvparten av 3-stud.-lagene utfører en 5 min. ergometersykkeløvelse, halvparten et timelangt løp. Blodprøver tas like før og henholdsvis like etter syklingen og lenge etter (2-3 timer) løpet. Anvender ovennevnte metoder til analyse av hva som skjer med blodcellene og blodvolumet etter ulike typer anstrengelse.

Blodkurs III

3. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

Læringsmål:

• Ferdighetsmål: Du skal kunne utføre SR-reaksjonen
• Kunnskapsmål: Du skal kunne vurdere normale og enkle pato-fysiologiske endringer i blodbildet ved hjelp av resultater oppnådd med ovennevnte metodikker.

Innhold og form:

• 3-stud.-lagene skal diagnostisere en utlevert blodprøve, evt. et ferdiglaget utstrykspreparat og en fæcesprøve v.hj.a. ovennevnte metoder, pluss påvisningsmetode for blod i fæces. Alle utfører senkningsreaksjonen på eget blod. Evt. kompletterer eller supplerer tidligere kursdagers øvelser.

Blodkurs IV

4. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

Læringsmål:

• Ferdighetsmål: Du skal kunne utføre Cephotest og forsøk med D-dimer-testen.
• Kunnskapsmål: Du skal kunne forklare prinsippene bak disse to testene og forstyrrelser som kan oppstå.

Innhold og form:

• Lagdeltakerne samarbeider om å utføre D-dimer ogCephotest på hverandre. D-dimer eller Cephotest gjøres før og rett etter hard 5-min sykling på ergometer-sykkel.

Arbeidsfysiologi (S)

(18 grupper, 2 klokketimer)

Læringsmål:

• Kunnskapsmål: Du skal kunne forklare organismens svar på fysisk arbeid med hensyn til hjertefunksjon og respirasjon og metodene til å bestemme maksimalt oksygenopptak.
• Ferdighetsmål: Du skal kunne anvende apparatur, utføre databehandling og tolke laboratoriefunn.

Innhold og form:

• Gjennom egenforsøk tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Studentene arbeider i grupper på 3. Hjertefrekvens (slag per minutt) og ventilasjon (liter/min) registreres kontinuerlig. Oksygenfraksjonen i ende-ekspiratorisk gass bestemmes for å kunne beregne oksygenopptak.

Apnoe/CO2-gjenpusting (R)

Respirasjonsfysiologi (R)

(18 grupper, 2 klokketimer)

Læringsmål:

• Kunnskapsmål: Du skal kunne forklare kjemisk respirasjonsregulering og bestemmelse av lungenes residualvolum. Du skal kunne beskrive målemetoder og usikkerhet i målinger.
• Ferdighetsmål: bearbeiding og tolkning av laboratoriedata.

Innhold og form:

• Gjennom egenforsøk tilegne seg kunnskaper og ferdigheter. Utstyret som brukes, muliggjør ikke annet enn demonstrasjon på frivillig forsøksperson. Det legges opp til medvirkning fra studentene særlig gjennom dialog med instruktør.

IMMUNOLOGI

Fagansvarlig: Tom Eirik Mollnes

(2 grupper, PBL-gruppene 1-9 og 10-17)

1. dag (3 timer)

Læringsmål:

a) Ferdighetsmål: Ingen

b) Kunnskapsmål: Du skal kunne:

• forklare prinsippet for presipitasjonsreaksjoner mellom antistoff og antigen, både i løsning og i agarosegel.
• forklare spesifisitet av antistoffer.
• gjøre rede for klassisk komplementaktivering.
• beskrive enzyme-linked-immunosorbent-assay (ELISA) som et viktig verktøy for deteksjon av antistoffer og antigen.

Innhold og form: Studentene skal i grupper utføre presipitasjonsreaksjoner i gel, og ELISA. De skal enkeltvis utføre testing av anti-A og anti-B mot A- og B-blodlegemer og undersøke komplement-mediert hemolyse av antistoff-sensibiliserte blodlegemer.

2. dag (3 timer)

Læringsmål:

a) Ferdighetsmål: Du skal kunne:

• Sentrifugere blod og ta av serum.
• Utføre ABO-typing, inklusive påvisning av A- og B-antigener på erytrocytter og påvisning av anti-A og anti-B i serum.
• Utføre Rh(D)-typing.

b) Kunnskapsmål: Du skal kunne

• Forklare partiell agglutinasjon
• Gjøre rede for ABO-systemet, inklusive gener, antigener og antistoffer.
• Beskrive Rhesus systemet, inklusive gener.
• Forklare hvorfor Rh(D)-antigenet er speiselt viktig, og betydningen av genotyping i Rhesus-systemet.
• Beskrive forskjellen på naturlig forekommende antistoffer og irregulære antistoffer.

Innhold og form: Hver student får utlevert blodprøver som skal ABO- og Rh(D)-types

3. dag (3 timer)

Læringsmål:

a) Ferdighetsmål: Kunne påvise lymfoblaster ved mikroskopi

b) Kunnskapsmål: Du skal kunne:

• Beskrive HLA-antigenenes struktur og genene som koder for dem.
• Gjøre rede for serologisk typing av HLA-antigener.
• Forklare alloreaktivitet og «mixed leucocyte reaction» (MLR).
• Forklare hva mitogener er.
• Beskrive betydningen av antiglobulinreagenser (sekundærantistoffer).
• Forklare prinsippene for immunhistokjemi og immunfluorescens.

Innhold og form: Studentene skal tildels alene, tildels i grupper utføre 1) serologisk HLA typing, 2) mikroskopere phytohemagglutin-stimulerte celle- kulturer, 3) påvise T-lymfocytter, makrofager og plasmaceller i gingiva.

4. dag (3 timer)

Læringsmål:

a) Ferdighetsmål: Du skal kunne:

• Utføre ABO-typing.
• Utføre tester for påvisning av kuldeagglutininer og pengeruller.
• Inaktivere komplement ved oppvarming.
• Utførelse av direkte antiglobulinreaksjon.

b) Kunnskapsmål: Du skal kunne:

• Gjøre rede for problemer med serumkontrollen under ABO-typing, slik som forårsaket av kuldeagglutininer, pengeruller og hemolyse pga komplementaktivering.
• Angi mekanismen for hemolytisk anemi hos nyfødte, forårsaket av anti-D antistoffer.
• Forklare prinsippet for antiglobulinreaksjonen.

Innhold og form: Hver student skal utføre ABO-typing hvor både typing av erytrocytter og serumkontrollen vil gi unormale resultater. De avvikende resultatene skal utredes. Hver student skal utføre direkte antiglobulinreaksjon på blod tatt før og etter utskiftningstransfusjon på nyfødte barn med immunhemolytisk anemi.

5. dag (3 timer)

Læringsmål:

a) Ferdighetsmål: Du skal kunne:

• utføre forlikelighetsprøver.

b) Kunnskapsmål: Du skal kunne:

• Gjøre rede for valg av giverblod ved transfusjon.
• Gjøre rede for betydningen av enkel og utvidet forlikelighetsprøve.
• Gjøre rede for de viktigste årsakene til stygt forlik, både enkelt og utvidet.

Innhold og form: Hver enkelt student får utlevert giverblod og serum fra mottaker og skal utføre forlikelighetsprøven. Stygge, enkle forlik skal utredes.

MEDISINSK MIKROBIOLOGI:

Fagansvarlig: Halvor Rollag

Alle kurs 2 timer, 2 grupper (PBL-gruppene 1-9 og 10-17).

Kurs 1: Utgangspunkt: pasient med abscess, studentenes normalflora.

Læringsmål:

• Du skal kunne beskrive og forklare mikrobiologisk diagnostisk tankegang og bruk av mikroskopisk undersøkelse og dyrkning av bakterier i dette arbeide.

Ferdighetsmål:

• Du skal kunne gjennomføre bakterieutsæd, tillaging av mikroskopisk preparat til farging, Gram-farging og mikroskopisk vurdering av slikt preparat.
• Du skal kunne håndtere infeksiøst materiale.

Holdningsmål:

• Du skal få et bevisst forhold til egen normalflora. Innhold og form: Det tas utgangspunkt i en pasient med postoperativ sårinfeksjon. Prøvemateriale fra pasienten (for eksempel puss fra operasjonssår) Gram-farges og sås ut på kunstige medier.Undersøkelse av egen normalflora fra fingertupp/negl: utsæd på kunstige medier. Dette kurset vil kreve betydelig veiledning av studentene for å ferdiggjøre og bevisstgjøre dem i håndtering av infeksiøst materiale.

Kurs 2: Utgangspunkt: Videre arbeide med abscessmateriale og normalflora fra egen hud.

Læringsmål:

• Du skal kunne beskrive og forklare den diagnostiske tankegang ved infeksjonssykdommer.
• Du skal kunne beskrive resultatet av bakteriedyrkning på kunstige medier.

Ferdighetsmål:

• Du skal kunne avlese og nyttiggjøre seg resultatet av en resistensbestemmelse.

Innhold og form: Det arbeides videre med normalflora. Resultatet av utsæden av prøvematerialet fra pasienten med abscess bearbeides videre. Bakteriene som vokser på mediene, mikroskoperes. En resistensbestemmelse avleses. Studentene får sitt første møte med antimikrobielle midler.

Kurs 3: Utgangspunkt: herpes stomatitt og influensavirusinfeksjon. Påvisning av virus i cellekultur, ved antigentest og ved arvestoff (PCR).

Læringsmål:

• Du skal kunne gjøre rede for dyrking av virus i cellekultur som virusdiagnostisk metode.
• Du skal kunne forklare virusmultiplikasjon og cellelysens betydning i patogenesen ved virusinfeksjoner

Ferdighetsmål:

• Du skal kunne utføre en påvisning av influensavirus-antigen ved en hurtigtest.

Innhold og form: Studere CPE i herpesvirusinfiserte cellekulturer og sammenligne med kontrollceller. Utføre influensavirusantigenpåvisning.

Kurs 4: Utgangspunkt: Luftveisinfeksjoner. Allmenn) Pasient med streptokokkangina, b) pasient med candida-stomatitt.

Læringsmål:

• Studentene skal kunne utføre immunologisk hurtigtest for påvisning av mikrobe-antigener (Streptokokk gr Allmenn polysakkarid).
• Studentene skal gjøre rede for noen bakterielle virulensfaktorer, som cytotoksiner og kapselsubstans.
• Studentene skal kunne gjøre rede for gjærsoppinfeksjoner i munnhule og svelg.

Innhold og form: Streptokokkantigentest. Mikroskopi av streptokokker. Påvisning av hemolysin på blodskål og i filtrat. Påvisning av candida i direkte preparat og ved dyrkning.

Kurs 5: Utgangspunkt: kroppens svar på infeksjoner. Antistoffpåvisning ved rubella (egne sera). Pasient med langvarig hoste (mycoplasma). Ungdom med feber, lymfeknutesvulst og halsvondt (mononukleose).

Læringsmål:

• Du skal kunne forklare hvordan kroppen reagerer på infeksjoner med dannelse av antistoffer og celleformidlet immunitet og beskrive hvordan dette kan utnyttes diagnostisk.

Ferdighetsmål:

• Du skal kunne utføre en hurtig-test for påvisning av kuldeagglutininer og hurtigtest for påvisning av heterofile antistoffer.

Innhold og form: Påvise rubellaantistoffer ved agglutinasjonstest. Prinsippet for rubella-antistoffpåvisning ved ELISA demonstreres. Vi kan bruke serum som er tappet på fysiologenes blodkurs. Påvisning av kuldeagglutininer. Utføre test for påvisning av heterofile antistoffer.

Kurs 6: Utgangspunkt: Pasient med stivkrampe, pasient med tannrotabscess. Sporedannelse. Anærobiose, infeksjonsimmunologi

Læringsmål:

• Du skal kunne forklare patogenesen ved infeksjoner med anaerobe bakterier, sporedannelse og bakterietoksiners betydning for patogenesen.
• Du skal kunne beskrive prinsipper, diagnostikk og behandling ved infeksjoner med anaerobe bakterier.
• Du skal kunne forklare pre- og post-eksposisjonell profylakse ved infeksjoner med toksindannende mikrober.

Ferdighetsmål:

• Du skal kunne utføre stivkrampevaksinering.

Innhold og form: Mikroskopi av pussmateriale. Mikroskopi av anaerobe bakterier. Studentene vaksinerer hverandre mot stivkrampe.

Kurs 7: Utgangspunkt: Pasienter med infeksjonssykdom der mikrobe er isolert. Antibiose og resistensbestemmelse. Sammen med farmakologene.

Læringsmål: Du skal kunne beskrive og forklare:

• prinsippene for antibiotikas virkemåte og for resistensmekanismer.
• prinsippene for resistensbestemmelse av bakterier.
• prinsippene for måling av serumkonsentrasjon av antibiotika.

Færdighetsmål: Du skal kunne utføre:

• Avlesning av resistensbestemmelse ved agardiffusjon.
• Påvisning av penicillinase.
• Vurdere valg av antibiotikum ved ulike infeksjonslokalisasjoner.

PROPEDEUTIKK

Fagansvarlig: Professor Lars Aabakken

Barnets dag: "En duft av honning" Fagansvarlig: Professor Tore Abrahamsen

Denne dagen er felles for medisin- og odontologistudenter. Den er en tidlig presentasjon av barnet som pasient for å få studentene til å inkludere barn i den videre læring i de kommende semestrene.

Læringsmål: Du skal oppnå en forståelse for barns helse og sykdom.

Beskrivelse av undervisningen: Heldagsseminar om barns helse, med fokus på profylakse og behandling.

Propedeutikk ved Ferdighetssenteret

Ansvarlig: Førsteamanuensis Hanne Storm

Felles for ernæring, medisin- og odontologistudenter.

• Presentasjon av Ferdighetssenteret.
• Gjennomgang av undersøkelsesteknikk og trening av ferdigheter for å undersøke hals, thorax, lunge- og sirkulasjonssystemet. Studentinstruktøren demonstrerer fullstendig undersøkelse, og studentene trener på hverandre. Husk stetoskop, oppmøtebok og enkle klær for undersøkelse!Lærere: Studentinstruktører ansatt ved Ferdighetssenteret.

Klinisk smågruppeundervisning i 3. semester – propedeutikk for medisinstudenter.

Ansvarlig lærer: Lærere på de respektive avdelinger.

Til disposisjon er 12 undervisningsseanser, à 2,5 timer. En seanse brukes til introduksjon og trening på Ferdighetssenteret og to av seansene brukes til Barnets dag. De øvrige 9 på kliniske avdelinger.

Nedenfor omtales de 9 seansene. Skissen nedenfor er en veiledende mal, som anbefales fulgt så angt det er praktisk mulig.

Dag 1:

Ca. 45 min.: Orientering om undervisningen. Gjennomgang av hovedpoenger ved klinisk undersøkelse og anamneseopptak, og innholdet i en journal.

Ca. 45 min.: Smågruppelærer tar anamnese og gjør en full klinisk undersøkelse av en pasient. Studentene observerer, og noterer det de mener er relevante opplysninger og funn.

Ca. 1 time:

• Vid diskusjon om pasientenes diagnose og problem (i en biopsykososial modell). Bruk en tillempet PBL-teknikk: hva er pasientens problemer? Hva kan ha forårsaket dette (hypoteser og diagnoser)? Hvordan kan disse diagnosene/hypotesene forklare pasientenes problemer (sammenhenger)? Hva må vi vite mer om (supplerende undersøkelser/”læringsmål”)?
• Diskusjon om konsultasjonen. Ville man fått frem andre opplysninger ved å forholde seg på en annen måte?

Dag 2-5:

Disse dagene skal studentgruppen deles i 2, slik at det blir maks. 4 studenter på hver gruppe. Den ene gruppen undersøker pasienter sammen med klinisk smågruppelærer, mens den andre gruppen undersøker hverandre etter selvstudiehefter i overflateanatomi. Etter vel 1 time bytter gruppene. De siste 15-30 minuttene brukes til å svare på spørsmål fra hele gruppen vedrørende selvstudiene eller den kliniske undervisningen.

Undervisningen er hver gang sentrert om et organsystem. Den kliniske undervisningen skal så langt som mulig demonstrere de mest sentrale symptomer og funn fra angjeldende organ, og trene studentene i viktige anamnestiske spørsmål og riktig undersøkelsesteknikk.

Dag 2: Hjertet

• Klinisk undervisning: Inspeksjon av blekhet, cyanose, halsvenestuvning, ødem, clubbing, negleblink. Perkusjon av patologisk forstørret hjerte. Inspeksjon og palpasjon av utrykket og hevende spisstøt. Auskultasjon av hjertebilyder. Palpasjon av stuvningslever.
• Selvstudium: projeksjon av hjertet og store kar. Palpasjon av ictus. Perkusjon av hjertet. Auskultasjon av normale hjertetoner. Gjenkjennelse av de mest sentrale elementer i EKG.

Dag 3: Karsystemet/Nyrer

• Klinisk undervisning: Auskultasjon av stenoselyder over halskar, nyrearterier og ekstremitetsarterier. Inspeksjon av ekstremitet med nedsatt arteriell forsyning og av underekstremitet med varicer, varicøse leggsår, og varicøse leggforandringer. Undersøkelse av ekstremiteter med nedsatt arteriell blodforsyning/varicer. Påvise deklive ødemer. Palpasjon av patologisk forstørrede nyrer, demostrasjon av andre funn ved lidelser i nyrer.
• Selvstudium: Palpasjon av perifere arterier. Telling av puls, beskrivelse av pulskvalitet. Måling av blodtrykk. Palpasjon og projeksjon av nyrene.

Dag 4: Respirasjonsorganene/Thyreoidea

• Klinisk undervisning: Inspeksjon av thorax form og bevegelighet, og bruken av muskulatur ved lungesykdommer. Perkusjon av lungene som demonstrerer dempning og hypersonoritet. Auskultasjon av lungene ved ulike lidelser. Palpasjon av forstørret thyreoidea og thyreoidea med knuter, demonstrasjon av andre funn i thyreoidea.
• Selvstudium: normale respirasjonsbevegelser, og muskler som inngår i denne. Normal respirasjonsdybde og telling av respirasjonsfrekvens. Projeksjon av lungegrensene og pleurakuppelen. Perkusjon av lungegrenser på ryggen. Normale lungelyder ved auskultasjon. Projeksjon og palpasjon av normal thyreoidea, inspeksjon og palpasjon av hals og nakke (lymfeknuter?).

Dag 5-8

Disse dagene skal studentene deles i 4 grupper (to studenter pr. gruppe, evt. noen med én student). Disse fire gruppene skal undersøke hver sin pasient. Undervisningen er sentrert om organsystemer på samme måte og i samme rekkefølge som for dag 2-5. De fire pasientene som brukes pr. gang, skal altså såvidt mulig ha en lidelse i det samme organsystemet. Studentene skal nå på egen hånd anvende det de har lært om enkel anamnese og undersøkelsesteknikk. Etter ca. 1 time samles gruppen. Alle studentene går nå samlet til hver av de fire pasientene etter tur, og den/de studentene som var ansvarlig for undersøkelsen, gir et kort referat av sykehistorien og demonsterer funn. I etterkant diskuteres kort noen viktige differensialdiagnoser for hver pasient, og studentene får sin første trening i selvstendig, klinisk resonnement.

Dag 9

Denne dagen skal studentene også deles i 4 grupper, som går til hver sin pasient. Forskjellen fra dag 6-9 er at pasienten denne gangen kan ha en lidelse fra et hvilket som helst av de organsystemene som har vært gjennomgått.

Etter ca. 1 time samles gruppen. Det gis et kort referat av sykehistorie og funn, men uten at gruppen går rundt til hver enkelt pasient,. Deretter diskuteres hvert pasientkasus etter en tillempet PBL-modell, på samme måte som for dag 1. Klinisk smågruppelærer har satt seg godt inn i pasientenes sykehistorie og funn på forhånd, slik at studentene, med bakgrunn i diskusjonen, kan etterspørre anamnestiske opplysninger, enkle prøvesvar etc. Hensikten er å trene studentene i enkelt, klinisk resonnement, og komme frem til en sannsynlig diagnose for hver av pasientene.

Klinisk smågruppeundervisning i 3. semester - propedeutikk for odontologistudenter

Fagansvarlig: Professor Pål Barkvoll

Studentene må ha eget stetoskop.

Undervisningen er tilsvarende som propedeutikkundervisningen for medisinstudentene og foregår på Lovisenberg diakonale sykehus.

Det vil også være en egen forelesning om akuttmedisinske tilstander