Fase 1 (uke 1 til uke 3)
Undervisningen konsentreres om anatomi (disseksjoner og histologikurs) og fysiologi. Studentene begynner med klinisk undervisning (undersøkelsesteknikk)
Etter denne delen skal studentene:
- Kjenne til hovedtrekkene i fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur og utvikling, innervasjon, blodforsyning, lymfedrenasje og funksjon.
- Kunne beskrive oppbygningen av GI-tractus i et mikroskopisk preparat (gjenkjenne lagdelingen, vise plassering av muskelceller, kjertelceller, lymfoid vev og nerveceller).
- Kunne redegjøre for hvordan motilitet oppstår ved at glatt muskulatur påvirkes av pacemakerceller, enterisk nervesystem og autonom innervasjon.
- Kjenne til hvordan grunnrytmen (“slow waves”) oppstår og brer seg langsetter mave/tarm-kanalen.
- Kunne redegjøre for hvordan stoffer skilles ut (seserneres) og tas opp (absorberes) av epitelcellelaget i GI-tractus.
- Kunne beskrive hvordan denne transporten påvirkes/reguleres av fysiske forhold og fysiologiske signalsysteme(nevrotransmittere, hormoner).
Fase 2 (uke 3 til 6)
Hovedvekten legges her på ernæring og metabolisme. Næringsstoffer “følges” fra bordet gjennom GI-tractus via fordøyelsesprosessene til de ulike vev. Samtidig blir det en fordypning i anatomi og fysiologi spesielt med vekt på de ulike kjertlers struktur, funksjon og regulering. Studentene skal lære hovedprinsippene for opptak og omsetning av legemidler, og de får en innføring i bruk av klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere sykdomsprosesser som påvirker fordøyelse/absorpsjon. Det gis også en innføring i patologi.
Etter del 2 skal studentene:
- Kunne beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av proteiner, karbohydrater, alkohol og fett, og beskrive fordeling og omsetning i ulike vev.
- Kunne redegjøre for hvordan prosesser i munnhulen (tygging, salivasjon) og magesekken har betydning for fordøyelsesprosessen.
- Kunne beskrive fordøyelsesprosessene i tynntarmen
- Kunne beskrive sammensetning, funksjon og regulering av sekreter fra lever, pancreas og tarm.
- Forstå betydningen av det enterohepatiske kretsløp
- Kunne utforme et begrunnet forslag for valg av klinisk-kjemiske prøver ved mistanke om malabsorpsjon/maldigesjon.
- Kunne redegjøre for hvordan lipoproteiner syntetiseres og seserneres i lever og tarm, og deres transport til og metabolisme i perifere vev.
- Kunne redegjøre for faktorer i kosten som har betydning for konsentrasjonen av lipoproteiner i plasma.
- Kunne beskrive betydningen av ulike lipider (fettsyrer, kolesterol, fosfolipider), og redegjøre for eikosanoidenes metabolisme og funksjon.
- Gjenkjenne i mikroskop inflammatoriske og neoplastiske prosesser i de ulike fordøyelsesorganene.
Fase 3 (uke 6 til 7)
Mineraler og vitaminer “følges” gjennom GI-tractus på samme måte som næringstoffene. I undervisningen forøvrig legges det større vekt på leverens funksjoner enn tidligere. Den funksjonelle anatomi, fysiologi og patologi repeteres.
Etter denne delen skal studentene:
- Kunne redegjøre for menneskets behov for vitaminer og mineraler, forekomst i ulike matvarer, og de viktigste mangelsymptomer.
- Kunne beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI-tractus, og redegjøre for fordeling til og funksjon i ulike vev.
- Kunne beskrive prinsipper for levermetabolisme av medikamenter, og forklare levertoksiske effekter av dette, spesielt knyttet til dannelse av reaktive metabolitter.
- Kunne redegjøre for cytochrom P450-systemet, og betydningen av induksjon/hemming av metabolisme.
- Kunne forklare forskjellen mellom konjugert og ukonjugert bilirubin, hvordan bilirubin måles i serum, og mekanismene for dannelse av bilirubinderivater i urinen ved levercelleskade og gallestase.
- Kunne beskrive de vanligste enzymforandringene i serum ved lever-, galle- pancreassykdom, forklare prinsippet ved elektroforese av serumproteiner, og tegne en prinsippskisse av elektroforesefunnene ved kronisk leversykdom
- Kunne forklare skissemessig hvilke koagulasjonsfaktorer som måles ved Normotest (NT).
- Kunne gi et begrunnet forslag til klinisk-kjemiske prøver hos pasienter med leversykdom.
Fase 4 (uke 7 til 8)
I den siste delen skal studentene sammenfatte sine kunnskaper i ernæring og metabolisme (biokjemi). De skal:
- Forstå sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk, derigjennom energibalansens betydning for kroppsvekt.
- Ha kunnskap om sykdommer som henger sammen med overvekt og avmagring, samt kostholdets betydning for fysisk aktivitet.
- Kunne forklare hormonelle og metabolske endringer etter et måltid, ved faste, sult og økende arbeidsbelastninger.
Propedeutisk undervisning (uke 1 til uke 8)
Legestudentene får i løpet av perioden den første innføring i behandling av pasienter med sykdommer i fordøyelsesorganene. Studentene skal:
- Kunne beskrive fordøyelsesorganenes vanligste symtomer
- Kunne ta opp anamnese på pasienter med symptomer på sykdom i fordøyelsesorganene og ut fra anamnesen sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert
- Kunne utføre en klinisk undersøkelse inkludert rektal eksplorasjon, og ved å relatere disse til anatomi, sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert
- Ved hjelp av enkle midler kunne bedømme pasienters ernæringsstilstand
- Kunne foreslå klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere og følge sykdomsprosesser i fordøyelsesorganene
- Ha kjennskap til undersøkelsesmetoder som endoskopi, ultralyd, røntgen og funksjonsundersøkelser
Ernæring i praksis, utplassering på ulike arbeidssteder (uke 1 - 8).
Gjelder for ernæringsstudentene
Ernæringsstudentene får i denne perioden en innføring i hvordan ernæringsarbeid foregår i praksis.
Ernæringsstudentene skal
- få innsikt i hva som er arbeidsfeltene på den institusjonen de er utplassert på
- bli orientert om hva som er hovedoppgavene til ernæringsfysiologen(e) på arbeidsplassen
- etter avsluttet utplassering ha en felles oppsummering.