På grunn av at mindre endringer kan forekomme at timeplanen vil ikke kronologien alltid stemme helt med systematikken i listen nedenfor.
Fase 1 (uke 1 til uke 3)
Undervisningen konsentreres om anatomi (disseksjoner og histologikurs) og fysiologi.
Studentene begynner med klinisk undervisning (undersøkelsesteknikk)
Etter fase 1 skal studentene:
- Kunne gjøre rede for munnhulens strukturer og fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging samt kunne gi en enkel fremstilling av patogenesen ved karies.
- Kjenne til hovedtrekkene i fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, opprinnelse og utvikling i fosterlivet, innervasjon, blodforsyning, lymfedrenasje og funksjon.
- Kunne beskrive oppbygningen av GI-tractus, herunder også pancreas, lever og galleblære, i et mikroskopisk preparat (gjenkjenne lagdelingen, vise plassering av muskelceller, kjertelceller, lymfoid vev og nerveceller).
- Kunne redegjøre for hvordan en kontraksjon oppstår.
- Kjenne til hvordan grunnrytmen (”slow waves”) oppstår og hvordan disse bestemmer kontraksjon i de glatte muskelcellene, hvordan amplityden for ”slow waves” kan påvirkes og hvilke konsekvenser dette har for tensjonen i de glatte muskelcellene.
- Kunne beskrive lokalisasjonen, oppbygningen og funksjonen av det enteriske nervesystemet og hvordan dette kan påvirkes av det autonome nervesystemet.
- Kunne redegjøre for hvordan ulike bevegelser og bevegelsesmønstre oppstår ved at glatt muskulatur påvirkes av pacemakerceller, det enteriske nervesystem, autonome nerver, hormoner og andre lokale faktorer.
- Kunne forklare betydningen av serotonin i GI-tractus.
- Kunne forklare hvordan en sfincter fungerer og reguleres.
- Kunne beskrive de ulike bevegelsesmønstrene i de ulike delene av GI-tractus ved faste og i forbindelse med et måltid. Dette innbefatter også svelgningsrefleksen og defekasjon.
- Kunne redegjøre for hvordan vann seserneres og absorberes av epitelcellelaget i GI-tractus.
- Kunne beskrive hvordan sekresjon og absorbsjon av vann påvirkes/reguleres av fysiske forhold, det enteriske nervesystemet og hormoner.
Fase 2 (uke 3 til 6)
Hovedvekten legges her på ernæring, metabolisme og hormonell regulering av stoffskiftet. Maten/næringsstoffene “følges” fra bordet gjennom GI-tractus via fordøyelsesprosessene til de ulike vev. Samtidig blir det en fordypning i anatomi, fysiologi og biokjemi spesielt med vekt på de ulike kjertlers struktur, funksjon og regulering. Studentene skal lære hovedprinsippene for opptak og omsetning av legemidler, og de får en innføring i bruk av klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere sykdomsprosesser som påvirker fordøyelse/absorpsjon. Det gis også en innføring i patologi.
Etter fase 2 skal studentene kunne:
- Beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av proteiner, karbohydrater, alkohol og fett, og beskrive fordeling og omsetning i ulike vev.
- Redegjøre for hvordan insulin og glukagon regulerer stoffomsetningen.
- Redegjøre for hvordan prosesser i munnhulen (tygging og spyttsekresjon) har betydning for fordøyelsesprosessen.
- Beskrive magesekkens funksjoner og hvordan disse reguleres.
- Beskrive fordøyelsesprosessene i tynntarmen
- Beskrive sammensetning, funksjon og regulering av sekreter fra lever, pancreas og tarm.
- Beskrive hvordan funksjonene i GI-tractus og tilstøtende organer reguleres i cefale, gastriske og intestinale faser av fordøyelsen, og hvilke stimuli som deltar i de ulike fasene.
- Forstå betydningen av det enterohepatiske kretsløp for resirkulering av f.eks. gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B12
- Liste opp de viktigste kriterier for underernæring.
- Utforme et begrunnet forslag for valg av klinisk-kjemiske prøver ved mistanke om malabsorpsjon/maldigesjon.
- Redegjøre for hvordan de forskjellige typer lipoproteiner syntetiseres og seserneres i lever og tarm, og deres transport til og metabolisme i perifere vev.
- Redegjøre for faktorer i kosten som har betydning for konsentrasjonen av lipoproteiner i plasma og hvordan disse påvirker risiko for aterosklerotisk hjertesykdom
- Beskrive den funksjonelle betydning av ulike lipider (fettsyrer, kolesterol, fosfolipider), og redegjøre for eikosanoidenes metabolisme og funksjon.
- Gjenkjenne i mikroskop inflammatoriske og neoplastiske prosesser i de ulike fordøyelsesorganene.
Fase 3 (uke 6 til 7)
De viktigste mineraler og vitaminer “følges” gjennom GI-tractus på samme måte som de energigivende næringstoffene. I undervisningen forøvrig legges det større vekt på leverens funksjoner enn tidligere. Den funksjonelle anatomi, fysiologi og patologi repeteres.
Etter fase 3 skal studentene kunne:
- Redegjøre for menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler, forekomst i ulike matvarer, og de viktigste mangelsymptomer.
- Beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI-tractus, og redegjøre for fordeling til og funksjon i ulike vev.
- Beskrive prinsipper for levermetabolisme av medikamenter, og forklare levertoksiske effekter av dette, spesielt knyttet til dannelse av reaktive metabolitter.
- Redegjøre for cytokrom P450-systemet, og betydningen av induksjon/hemming av metabolisme.
- Kunne redegjøre for hovedprosessene innen farmakokinetikk: absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon.
- Kjenne til sentrale farmakokinetiske begreper som biologisk tilgjengelighet, første-passasje-metabolisme, distribusjonsvolum, clearance.
- Forklare forskjellen mellom konjugert og ukonjugert bilirubin, hvordan bilirubin måles i serum, og mekanismene for dannelse av bilirubinderivater i urinen ved levercelleskade og gallestase.
- Beskrive de vanligste enzymforandringene i serum ved lever-, galle- pankreassykdom, forklare prinsippet ved elektroforese av serumproteiner, og tegne en prinsippskisse av elektroforesefunnene ved kronisk leversykdom
- Forklare skissemessig hvilke koagulasjonsfaktorer som måles ved INR (Internasjonalt Normalisert Ratio, tidligere Normotest).
- Gi et begrunnet forslag til klinisk-kjemiske prøver hos pasienter med mistanke om sykdom i lever, galleveier eller pancreas.
Fase 4 (uke 7 til 8)
I fase 4 skal studentene sammenfatte sine kunnskaper i ernæring og metabolisme (biokjemi). De skal:
- Forstå sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk, derigjennom energibalansens betydning for kroppsvekt.
- Kunne redegjøre for hormonelle og nervøse mekansimer som regulerer fødeinntaket
- Ha kunnskap om kostholdets betydning for fysisk aktivitet.
- Kunne forklare hormonelle og metabolske endringer etter et måltid, ved faste, sult og varierende arbeidsbelastninger.
- Ha kunnskap om sykdommer som henger sammen med overvekt, fedme, insulinresistens, metabolsk syndrom, diabetes type 2, samt konsekvenser av avmagring.
Propedeutisk undervisning (uke 1 til uke 8)
Legestudentene får i løpet av perioden den første innføring i behandling av pasienter med sykdommer i fordøyelsesorganene. Studentene skal:
- Kunne beskrive fordøyelsesorganenes vanligste symtomer
- Kunne ta opp anamnese på pasienter med symptomer på sykdom i fordøyelsesorganene og ut fra anamnesen sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert
- Kunne utføre en klinisk undersøkelse inkludert rektal eksplorasjon, og ved å relatere disse til anatomi, sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert
- Ved hjelp av enkle midler kunne bedømme pasienters ernæringsstilstand
- Kunne foreslå klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere og følge sykdomsprosesser i fordøyelsesorganene
- Ha kjennskap til undersøkelsesmetoder som endoskopi, ultralyd, røntgen og funksjonsundersøkelser
- Redegjøre for noen betennelsestilstander (oral lichen planus, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt), malabsorpsjon (cøliaki) og neoplasier (adenokarsinom i ventrikkel, adenom i tykktarm/endetarm) i mage-/tarmkanalen og kunne gjenkjenne disse i mikroskop
Ernæring i praksis, utplassering på ulike arbeidssteder (uke 1 - 8).
Gjelder for ernæringsstudentene
Tjenesten er organisert slik at studentene skal få et innblikk i hvordan sykehusavdelinger relevant for dette semesteret fungerer. Dette gjelder både sengepost med previsitt og poliklinikk. Studenten skal også få anledning til å observere relevante undersøkelses- og behandlingsmetoder ved et gastroenterologisk laboratorium. Dette omfatter endoskopiske metoder og funksjonsundersøkelser. Det vil også bli tilstrebet at studentene får noe trening i hvordan man som profesjonell skal oppføre seg overfor pasienter.
Studentene vil bli delt opp i grupper av 3 til 4 som vil få et besøk ved henholdsvis Ullevål og Aker Universitetssykehus på angitte onsdager, dvs. to onsdager frem til eksamen.