Læringsmål

Fordi mindre endringer kan forekomme i timeplanen, vil ikke kronologien alltid stemme helt med systematikken i listen nedenfor.

Fase 1 (uke 1 til uke 3)

Undervisningen konsentreres om anatomi (disseksjoner og histologikurs) og fysiologi. Studentene begynner med klinisk undervisning (undersøkelsesteknikk)

Etter fase 1 skal studentene kunne:

• Beskrive munnhulens strukturer og fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging samt kunne gi en enkel fremstilling av patogenesen ved karies (nivå 2).
• Beskrive hovedtrekkene i fordøyelsesorganenes beliggenhet, struktur, opprinnelse og utvikling i fosterlivet, innervasjon, blodforsyning, lymfedrenasje og funksjon (nivå 2).
• Beskrive oppbygningen av GI-tractus, herunder også pancreas, lever og galleblære, i et mikroskopisk preparat (gjenkjenne lagdelingen, vise plassering av muskelceller, kjertelceller, lymfoid vev og nerveceller) (nivå 2).
• Beskrive hvordan en kontraksjon oppstår (nivå 2).
• Beskrive hvordan grunnrytmen (”slow waves”) oppstår og hvordan disse bestemmer kontraksjon i de glatte muskelcellene, hvordan amplityden for ”slow waves” kan påvirkes og hvilke konsekvenser dette har for tensjonen i de glatte muskelcellene (nivå 2).
• Beskrive lokalisasjonen, oppbygningen og funksjonen av det enteriske nervesystemet og hvordan dette kan påvirkes av det autonome nervesystemet (nivå 2)..
• Forklare hvordan ulike bevegelser og bevegelsesmønstre oppstår ved at glatt muskulatur påvirkes av pacemakerceller, det enteriske nervesystem, autonome nerver, hormoner og andre lokale faktorer (nivå 2).
• Forklare betydningen av serotonin i GI-tractus (nivå 2).
• Forklare hvordan en sfincter fungerer og reguleres (nivå 2).
• Beskrive de ulike bevegelsesmønstrene i de ulike delene av GI-tractus ved faste og i forbindelse med et måltid. Dette innbefatter også svelgningsrefleksen og defekasjon (nivå 2).
• Forklare hvordan vann seserneres og absorberes av epitelcellelaget i GI-tractus (nivå 2).
• Beskrive hvordan sekresjon og absorbsjon av vann påvirkes/reguleres av fysiske forhold, det enteriske nervesystemet og hormoner (nivå 2).

Fase 2 (uke 3 til 6)

Hovedvekten legges her på ernæring, metabolisme og hormonell regulering av stoffskiftet. Maten/næringsstoffene “følges” fra bordet gjennom GI-tractus via fordøyelsesprosessene til de ulike vev. Samtidig blir det en fordypning i anatomi, fysiologi og biokjemi spesielt med vekt på de ulike kjertlers struktur, funksjon og regulering. Studentene skal lære hovedprinsippene for opptak og omsetning av legemidler, og de får en innføring i bruk av klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere sykdomsprosesser som påvirker fordøyelse/absorpsjon. Det gis også en innføring i patologi.

Etter fase 2 skal studentene kunne:

• Beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av proteiner, karbohydrater, alkohol og fett, og beskrive fordeling og omsetning i ulike vev (nivå 2).
• Forklare hvordan insulin og glukagon regulerer stoffomsetningen (nivå 2).
• Angi hvordan prosesser i munnhulen (tygging og spyttsekresjon) har betydning for fordøyelsesprosessen (nivå 1).
• Beskrive magesekkens funksjoner og hvordan disse reguleres (nivå 2).
• Beskrive fordøyelsesprosessene i tynntarmen (nivå 2).
• Beskrive sammensetning, funksjon og regulering av sekreter fra lever, pancreas og tarm (nivå 2).
• Beskrive hvordan funksjonene i GI-tractus og tilstøtende organer reguleres i cefale, gastriske og intestinale faser av fordøyelsen, og hvilke stimuli som deltar i de ulike fasene (nivå 2).
• Forklare betydningen av det enterohepatiske kretsløp for resirkulering av f.eks. gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B12 (nivå 2).
• Angi de viktigste kriterier for underernæring (nivå 1).
• Utforme et begrunnet forslag for valg av klinisk-kjemiske prøver ved mistanke om malabsorpsjon/maldigesjon (nivå 3).
• Angi hvordan de forskjellige typer lipoproteiner syntetiseres og seserneres i lever og tarm, og deres transport til og metabolisme i perifere vev (nivå 1).
• Forklare hvordan faktorer i kosten har betydning for konsentrasjonen av lipoproteiner i plasma og hvordan disse påvirker risiko for aterosklerotisk hjertesykdom (nivå 2).
• Beskrive den funksjonelle betydning av ulike lipider (fettsyrer, kolesterol, fosfolipider), og redegjøre for eikosanoidenes metabolisme og funksjon (nivå 2).
• Gjenkjenne i mikroskop inflammatoriske og neoplastiske prosesser i de ulike fordøyelsesorganene (nivå 2).

 Fase 3 (uke 6 til 7)

De viktigste mineraler og vitaminer “følges” gjennom GI-tractus på samme måte som de energigivende næringstoffene. I undervisningen forøvrig legges det større vekt på leverens funksjoner enn tidligere. Den funksjonelle anatomi, fysiologi og patologi repeteres.

Etter fase 3 skal studentene kunne:

• Redegjøre for menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler, forekomst i ulike matvarer, og de viktigste mangelsymptomer (nivå 1).
• Beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI-tractus, og redegjøre for fordeling til og funksjon i ulike vev (nivå 2).
• Beskrive prinsipper for levermetabolisme av medikamenter, og forklare levertoksiske effekter av dette, spesielt knyttet til dannelse av reaktive metabolitter (nivå 2).
• Forklare cytokrom P450-systemet, og betydningen av induksjon/hemming av metabolisme (nivå 2).
• Forklare hovedprosessene innen farmakokinetikk: absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon (nivå 2).
• Angi sentrale farmakokinetiske begreper som biologisk tilgjengelighet, første-passasje-metabolisme, distribusjonsvolum, clearance (nivå 1).
• Forklare forskjellen mellom konjugert og ukonjugert bilirubin, hvordan bilirubin måles i serum, og mekanismene for dannelse av bilirubinderivater i urinen ved levercelleskade og gallestase (nivå 2).
• Beskrive de vanligste enzymforandringene i serum ved lever-, galle- pankreassykdom, forklare prinsippet ved elektroforese av serumproteiner, og tegne en prinsippskisse av elektroforesefunnene ved kronisk leversykdom (nivå 2).
• Forklare skissemessig hvilke koagulasjonsfaktorer som måles ved INR (Internasjonalt Normalisert Ratio, tidligere Normotest) (nivå 2).
• Gi et begrunnet forslag til klinisk-kjemiske prøver hos pasienter med mistanke om sykdom i lever, galleveier eller pancreas (nivå 3).
• Redegjøre for noen betennelsestilstander (oral lichen planus, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt), malabsorpsjon (cøliaki) og neoplasier (adenokarsinom i ventrikkel, adenom i tykktarm/endetarm) i mage-/tarmkanalen og kunne gjenkjenne disse i mikroskop (nivå 1-3).

 Fase 4 (uke 6 til 8)

I fase 4 skal studentene sammenfatte sine kunnskaper i ernæring og metabolisme (biokjemi). De skal kunne:

• Forklare sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk, derigjennom energibalansens betydning for kroppsvekt (nivå 2).
• Beskrive hormonelle og nervøse mekanismer som regulerer fødeinntaket (nivå 2).
• Beskrive kostholdets betydning for fysisk aktivitet (nivå 2).
• Forklare hormonelle og metabolske endringer etter et måltid, ved faste, sult og varierende arbeidsbelastninger (nivå 2).
• Beskrive sykdommer som henger sammen med overvekt, fedme, insulinresistens, metabolsk syndrom, diabetes type 2, samt konsekvenser av avmagring (nivå 2).
• Studentene skal kunne beregne og gi en begrunnet kostholdsvurdering av gruppers og enkeltindividers inntak av makro- og mikronæringsstoffer (nivå 3).
• Forklare prinsipper for utarbeidelse av nasjonale kostråd, og utforme praktiske kostråd som kan forebygge folkesykdommer (nivå 2).

 Propedeutisk undervisning (uke 1 til uke 8)

Legestudentene får i løpet av perioden den første innføring i behandling av pasienter med sykdommer i fordøyelsesorganene. Studentene skal:

• Kunne beskrive fordøyelsesorganenes vanligste symtomer
• Kunne ta opp anamnese på pasienter med symptomer på sykdom i fordøyelsesorganene og ut fra anamnesen sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert
• Kunne utføre en klinisk undersøkelse inkludert rektal eksplorasjon, og ved å relatere disse til anatomi, sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert
• Ved hjelp av enkle midler kunne bedømme pasienters ernæringsstilstand
• Kunne foreslå klinisk-kjemiske analyser for å diagnostisere og følge sykdomsprosesser i fordøyelsesorganene
• Ha kjennskap til undersøkelsesmetoder som endoskopi, ultralyd, røntgen og funksjonsundersøkelser
• Redegjøre for noen betennelsestilstander (oral lichen planus, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt), malabsorpsjon (cøliaki) og neoplasier (adenokarsinom i ventrikkel, adenom i tykktarm/endetarm) i mage-/tarmkanalen og kunne gjenkjenne disse i mikroskop

Ernæring i praksis, utplassering på ulike arbeidssteder (uke 1 - 8).

Gjelder for ernæringsstudentene

Tjenesten er organisert slik at studentene skal få et innblikk i hvordan sykehusavdelinger relevant for dette semesteret fungerer. Dette gjelder både sengepost med previsitt og poliklinikk. Studenten skal også få anledning til å observere relevante undersøkelses- og behandlingsmetoder ved et gastroenterologisk laboratorium. Dette omfatter endoskopiske metoder og funksjonsundersøkelser. Det vil også bli tilstrebet at studentene får noe trening i hvordan man som profesjonell skal oppføre seg overfor pasienter.

Studentene vil bli delt opp i grupper av 3 til 4 som vil få et besøk ved henholdsvis Ullevål og Aker Universitetssykehus på angitte onsdager, dvs. to onsdager frem til eksamen.