Dermato- venereologi
For å oppnå det overordnede mål for undervisningen må kandidaten fylle følgende mål:
MÅL I – generell hudforståelse/ferdigheter
Etter semesteret skal du kunne:
1) Diagnostisere og behandle de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer.
2) Evne til differensialdiagnostisk resonnement
3) Angi seksuelt overførbare sykdommers epidemiologi nasjonalt og internasjonalt, hvordan man gjennomfører smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utføres og hvilke forebyggende strategier som brukes i Norge
4) Beskrive og forklare hudens anatomi og fysiologi samt patofysiologi og immunregulatoriske mekanismer
5) Ta opp anamnese, foreta klinisk undersøkelse av hud og genitalia og beskrive utslett og øvrige funn
6) Beskrive sykdomstypiske efflorescenser og eksanthements utvikling
7) Beskrive aktuelle dermato-venereologiske prøvetakingsprosedyrer.
8) Ta hudbiopsi
9) Forklare grunnleggende prinsipper for allergitesting (epikutant, intrakutant, serologisk) og relevante tester av urin og blod
10) Utføre prosedyrer for prøvetaking til påvisning av mikrobielle agens ved dermato-venereologiske sykdommer. Dette inkluderer genital prøvetaking for mikroskopi, og prøvetaking for gonoré og klamydia ved genital spekulumundersøkelse
11) Beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia
12) Redegjøre for grunnlaget for å stille diagnose og aktuelle differensialdiagnoser
13) Forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for den aktuelle sykdommen
MÅL II – vedrørende hudsykdommer
Etter semesteret skal du kunne beskrive:
- Eksemer: atopisk eksem, kontakteksemer, seborroisk eksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, bleiedermatitt.
- Psoriasis
- Talgkjertelrelaterte dermatoser: akne, hidrosadenittis, rosacea, perioral dermatitt, pityrosporum folliculitt.
- Hudinfeksjoner. Bakterielle: impetigo, folliculitt, furunkel, karbunkel, erysipelas, ectyma, borreliose. Virale: herpesinfeksjoner (herpes simplex type I og II, herpes zoster), poxvirus (molluscum contagiosum, ectyma contagiosum), HIV-infeksjoner. Soppinfeksjoner: tinea, candidiasis, pityiasis versicolor.
- Maligne og premaligne hudtomores: melanom, baso- og spinocellulært karsinom og solare karatoser.
- Benigne hudtumores
- Parasittoser (infestasjoner): skabb, lus, lopper, cercacier.
- Sykdommer i hår: alopeci, hypertrikose, hirsutisme.
- Sår: ulcus cruris, decubitus.
- Lysdermatoser
- Legemiddelreaksjoner
- Urticaria og erythema multiforme
- Pityriasis rosea
- Vitiligo
- Seksuelt overførbare sykdommer: chlamydiainfeksjon, gonore, syfilis, genital herpes, trichomonasvaginitt, hepatitt B.
- Uspesifikk uretritt/cervicitt, balanitt, bakteriell vaginose, vulvovaginal candidiasis.
MÅL III
Etter semesteret skal du kunne beskrive:
- Autoimmunitet: vaskulitter, lupus erythematosus, lokal (morfea) og systemisk sklerodermi, dermatomyositt.
- Genodermatoser: Ichtyoser, epidermolysis bullosa.
- Lichen planus, lichen sclerosus et atroficus
- Bulløse dermatoser: pemfigus, pefigoid, dermatitis herpetiformis.
- Psykokutane tilstander: artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi, trichotillomani.
- Hudlidelser i svangerskapet.
- Lymfogranuloma venereum, ulcus molle, granuloma inguinale.
- Paraneoplastiske dermatoser.
- Granulomatøse hudsykdommer.
MÅL IV
Etter semesteret skal du kunne:
1) Beskrive generelle og spesielle lokalbehandlingsprinsipper – med særlig vekt på deskvamerende, desinfiserende og antiinflammatoriske midler.
2) Angi systemiske behandlingsformer: antimikrobielle, antihistaminika, immunosuppressiva, retinoider.
3) Angi retningslinjer for behandling av de hudsykdommer nevnt under Delmål II og III.
4) Beskrive sårbehandling, spesielt leggsår.
MÅL V - forhold til pasienten
Etter semesteret skal du kunne:
1) På en adekvat måte kunne formidle informasjon om hudsykdommer og SOS til pasient og eventuelle pårørende.
2) Redegjøre for helsefremmende og forebyggende tiltak.
3) Orientere om aktuelle trygderettigheter ved hudsykdommer og SOS
HEMATOLOGI
Etter semesteret skal du kunne:
- Forklare hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase.
- Beskrive patofysiologi ved symptomer på og behandling av anemi og maligne blodsykdommer og angi forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, blødningstendens og tromboembolisk sykdom.
- Angi relevante laboratorieundersøkelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling.
- Demonstrere din innsikt ved å diagnostisere sykdommer innenfor disse områdene ved hjelp av anamnese opptak, klinisk undersøkelse og enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved løsning av relevant PBL-oppgave.
- Redegjøre for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene.
- Angi eventuelle forebyggende tiltak.
ANEMI
Læringsmål:
- Ved hjelp av samtale med og klinisk undersøkelse av pasienten, supplert med enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, fastslå den sannsynlige årsaken til anemi, og komme med forslag til eventuelle videre undersøkelser og til behandling.
- Beskrive andre årsaker til slapphet enn anemi.
Ferdighetsmål:
- Gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi.
- Utføre prøve på blod i avføringen.
BLØDNINGSTENDENS:
Læringsmål:
- Redegjøre for hovedprinsippene for den normale hemostase og de viktigste arvelige er ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan forårsake blødningstendens.
- Angi hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstander.
MALIGN BLODSYKDOM:
Læringsmål:
- Gjøre rede for patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forklare hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan forårsake anemi, infeksjonstendens og blødning.
- Diagnostisere de enkelte tilstander ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og enkle prøver inkludert mikroskopi av blodutstryk.
- Angi prinsippene for informasjon til pasienter og pårørende om alvorlig og dødelig sykdom.
- Beskrive forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner.
- Gjøre rede for psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom.
Ferdighetsmål:
- Palpere forstyrrelse av lymfeknuter og milt.
- Differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi ved mikroskopi av blodutstryk.
BLODPROPP:
Læringsmål:
- Beskrive de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan forårsake venøs tromboembolisme.
- Ved anamneseopptak klargjøre familiær trombosetendens og utløsende faktorer,
- Skjelne blodpropp fra andre mulige årsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet ved klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser.
INFEKSJONSSYKDOMMER
Etter semesteret skal du kunne:
- Angi infeksjonssykdommens betydning både nasjonalt og som et av våre største internasjonale helseproblemer.
- Beskrive de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt på viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper.
- Identifisere viktige sykdomsbilder hvor infeksjonsmedisinske problemer er aktuelt.
- Utrede og behandle infeksjonssykdommer som kan diagnostiseres og behandles i allmennpraksis.
- Fortolke det kliniske bildet og kunne identifisere pasienter som kan ha alvorlige infeksjonssykdommer og angi de viktigste diagnostiske og behandlingsmessige muligheter for disse pasienter i sykehus.
- Gjøre rede for forebyggende tiltak mot infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre.
- Møte pasienter med ulik bakgrunn (innvandrere, flyktninger, stoffmisbrukere m.m.) på en vennlig og åpen måt
MAGE-TARMSYKDOMMER/ERNÆRING, HORMONELLE LIDELSER & BRYSTKREFT:
Du skal etter fullført undervisning i 6. semester kunne:
- Beskrive sykdommer som kan gi dysfagi og dyspepsi, samt å kunne diagnostisere disse tilstandene og kjenne til behandlingsprinsippene.
- Beskrive årsaker og mulige følger av akutt og kronisk gastritt.
- Beskrive årsaker, behandlingsprinsipper og mulige følger av ulcussykdommen.
- Beskrive svulster i ventrikkel og øsofagus.
- Beskrive symptomene og nytten av fleksible skop og biopsier i utredningen av symptomer som kan skyldes kreftutvikling.
- Beskrive årsaksforhold og symptomer ved akutt og kronisk pankreatitt.
- Beskrive svulster i pankreas, vite om symptomer og hvordan disse utredes og behandles.
- Utrede og angi årsaker til ikterus.
- Beskrive den leverskadelige effekten av alkohol og andre toksiske midler, særlig skader forårsaket av legemidler.
- Beskrive årsaker og følger av levercirrhose.
- Beskrive cøliakisykdommen og prinsippene ved diagnostisering og behandling
- Beskrive årsaker og behandling av akutte og kroniske mage-tarminfeksjoner.
- Påvise peritoneal irritasjon og/eller peritonitt klinisk.
- Beskrive akutte- og kroniske tarmsykdommer, særlig ulcerøs colitt, Crohns sykdom og diverticulose/ diverticulitt.
- Beskrive årsaksforhold, symptomer og behandling av appendicitt.
- Beskrive svulster i tynntarm, tykktarm og rectum.
- Beskrive og forklare årsaksforhold og kunne forstå hvordan patologisk anatomiske vevsforandringer ofte kan forklare pasientens symptomer,
- Angive utredning av og behandling av svulster i tynntarm, tykktarm og rectum og prognosen.
- Forklare hvordan kostholdet kan påvirke incidensen av kreft, særlig i mage/tarmkanalen.
- Beskrive ileusbegrepet, angi de utløsende årsaker og forklare diagnostisering og behandling av de forskjellige ileusformene.
- Beskrive diagnose og behandling av skadede pasienter med særlig vekt på bukskader.
- Beskrive diabetessykdommen, dens symptomer, diagnostisering og behandling med insulin og perorale antidiabetika. Prinsippene for kostholdsbehandling vektlegges.
- Du skal også kunne angi mulige senkomplikasjoner ved denne sykdommen.
- Vurdere en pasients ernæringstilstand.
- Beskrive sykdommer i tyreoidea, paratyreoidea, hypofyse og binyrer.
- Kjenne til de kliniske uttrykksformer og nytten av hormonmålinger.
- Beskrive brystkreft.
- Angi hvilke typer av operative inngrep som kan utføres og angi de forskjellige grupper av farmaka som benyttes ved behandlingen.
- Gjøre rede for hvordan symptomene ved noen av de ovenstående tilstander kan bli presentert for en lege i allmennpraksis.
MEDISINSKE ATFERDSFAG
Etter semesteret skal du kunne:
- Forklare hvordan samspillet mellom somatiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker symptombilde og sykdomsforløp
- Angi forskjellige former for sykdomsatferd samt grunnprinsipper for å få pasienter til å endre uhensiktsmessig atferd
- Gjennomføre strukturerte intervjuer med pasienter med varierende sykdommer med hensyn til kjønn, alder, fremmedkulturelle/fremmedspråklige (eventuelt ved bruk av tolk), akutt/kronisk sykdom og prognostisk alvor
- Fange opp pasientens egentlige anliggende
- Vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon
- Intervjue
- Vise respekt overfor alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende
- Skille mellom det profesjonelle, personlige og private overfor pasienter og pårørende
- Vise forståelse av pasientens reaksjon på sykdommen
- Skille mellom forskjellig typer sorg som reaksjon på tap av funksjon/helse