Dermato- venereologi
For å oppnå det overordnede mål for undervisningen må kandidaten fylle følgende mål:
M Å L I – Generell kunnskap, forståelse og ferdigheter
Etter semesteret skal du kunne:
1) Beskrive og forklare hudens anatomi og fysiologi og gjøre rede for viktige patofysiologiske og immunregulatoriske mekanismer i huden
2) Ta opp anamnese, foreta klinisk undersøkelse av hud og genitalia og beskrive utslett og øvrige funn på en adekvat måte
3) Gjennomføre et diagnostisk resonnement, redegjøre for grunnlaget for diagnosen og angi aktuelle differensialdiagnoser
4) Diagnostisere de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner
5) Angi forekomst av seksuelt overførte infeksjoner i Norge og internasjonalt, hvordan man gjennomfører smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utføres, og hvilke forebyggende strategier som er aktuelle
6) Beskrive aktuelle prøvetakingsprosedyrer ved hudsykdom og seksuelt overført infeksjon
7) Forklare grunnleggende prinsipper for allergitesting, dvs. epikutantesting, intrakutantesting og serologiske tester, og andre relevante tester av blod og urin
8) Ta stansebiopsi fra hud
9) Forklare gjennomføring av prøvetaking til for påvisning av mikrobielt agens ved infeksjoner i hud og genitalia, inkludert mikroskopi
10) Beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia
11) Forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for sykdommer i hud og genitalia
12) Gjøre rede for betydningen av soleksponering for helse, hud og hudsykdom
M Å L II – Om vanlige hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner
Etter semesteret skal du kunne gjøre rede for forekomst, klinisk uttrykk, patogenese og behandling av:
- Eksemsykdommer, slik som atopisk eksem, kontakteksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, seboreisk eksem og bleiedermatitt.
- Psoriasis og pustulosis palmoplantaris
- Talgkjertelsykdommer som akne, rosacea og perioral dermatitt
- Hudinfeksjoner forårsaket av bakterier, slik som impetigo, follikulitt, furunkulose, ektyma, erysipelas og borreliose
- Hudinfeksjoner forårsaket av virus, slik som herpes simplex, herpes zoster, molluscum contagiosum og verrucae vulgaris
- Hudinfeksjoner forårsaket av sopp, slik som dermatofytose, candidiasis og pityriasis versicolor
- Parasittoser, spesielt skabb, hodelus og flatlus
- De viktigste og vanligst forekommende former for benigne hudtumores
- Hudkreft og premaligne lesjoner, spesielt malignt melanom, basocellulært karsinom, plateepitelkarsinom og solare karatoser
- Urticaria og angioødem
- Pityriasis rosea
- Leggsår, særlig venøst og arterielt sår, samt liggesår
- Legemiddelreaksjoner i hud og slimhinner
De viktigste seksuelt overførte infeksjoner og genitale hudsykdommer som
- Urethritt og cervisitt forårsaket av chlamydia, mycoplasma og gonokokker, samt uspesifikk urethritt og cervisitt
- Seksuelt overførte virusinfeksjoner, slik som genital herpes, kondylomer, mollusker og HIV-infeksjon
- Balanitt
- Bakteriell vaginose og vulvovaginal candidiasis
- Ikke-infeksiøse genitale hud- og slimhinneforandringer
M Å L III - Om andre hudsykdommer og seksuelt overførte infeksjoner
Etter semesteret skal du kunne beskrive hovedtrekk ved:
- Solutløste dermatoser
- Lichen planus og lichen sclerosus et atroficus
- Erythema multiforme og toksisk epidermal nekrolyse
- Vitiligo og melasma
- Hårsykdommer, særlig alopecia areata, hypertrikose, hirsutisme og diffust hårtap
- Autoimmune sykdommer, slik som lupus erythematosus, sklerodermi, dermatomyositt og vaskulitt
- Bulløse dermatoser som bulløs pemfigoid, pemphigus vulgaris og dermatitis herpetiformis
- Viktige genodermatoser, dvs. ichtyose og epidermolysis bullosa
- Hudmanifestasjoner ved systemiske sykdommer
- Psykokutane tilstander, slik som kutane artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi og trichotillomani
- Seksuelt overførte infeksjoner som er sjeldne i Norge, slik som syphilis, lymphogranuloma venereum, ulcus molle og granuloma inguinale, samt hepatitt B-infeksjon og Trichomonas-vaginitt
M Å L IV -Om behandling
Etter semesteret skal du kunne:
1) Beskrive de viktigste dermatologiske behandlingsprinsipper, inkludert keratolytisk, antiinfeksiøs og antiinflammatorisk lokalbehandling
2) Gjøre rede for systemiske behandlingsformer, inkludert antimikrobiell og immunosuppressiv behandling
3) Gjøre rede for bruk av ultrafiolett stråling og laser som behandling av hudsykdommer.
4) Gjøre rede for de viktigste prinsipper for behandling av kroniske sår.
5) Gjøre rede for gjennomføring av enkle hudkirurgiske teknikker, inkludert curettage, eksisjon og kryoterapi
6) Gjøre rede for behandling av de vanligst forekommende seksuelt overførte infeksjoner, inkludert eventuell smitteoppsporing
MÅL V - forhold til pasienten
Etter semesteret skal du kunne:
1) På en adekvat måte kunne formidle informasjon om hudsykdommer og SOS til pasient og eventuelle pårørende.
2) Redegjøre for helsefremmende og forebyggende tiltak.
3) Orientere om aktuelle trygderettigheter ved hudsykdommer og SOS
HEMATOLOGI
Etter semesteret skal du kunne:
- Forklare hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase.
- Beskrive patofysiologi ved symptomer på og behandling av anemi og maligne blodsykdommer og angi forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, blødningstendens og tromboembolisk sykdom.
- Angi relevante laboratorieundersøkelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling.
- Demonstrere din innsikt ved å diagnostisere sykdommer innenfor disse områdene ved hjelp av anamnese opptak, klinisk undersøkelse og enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved løsning av relevant PBL-oppgave.
- Redegjøre for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene.
- Angi eventuelle forebyggende tiltak.
ANEMI
Læringsmål:
- Ved hjelp av samtale med og klinisk undersøkelse av pasienten, supplert med enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, fastslå den sannsynlige årsaken til anemi, og komme med forslag til eventuelle videre undersøkelser og til behandling.
- Beskrive andre årsaker til slapphet enn anemi.
Ferdighetsmål:
- Gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi.
- Utføre prøve på blod i avføringen.
BLØDNINGSTENDENS:
Læringsmål:
- Redegjøre for hovedprinsippene for den normale hemostase og de viktigste arvelige er ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan forårsake blødningstendens.
- Angi hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstander.
MALIGN BLODSYKDOM:
Læringsmål:
- Gjøre rede for patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forklare hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan forårsake anemi, infeksjonstendens og blødning.
- Diagnostisere de enkelte tilstander ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og enkle prøver inkludert mikroskopi av blodutstryk.
- Angi prinsippene for informasjon til pasienter og pårørende om alvorlig og dødelig sykdom.
- Beskrive forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner.
- Gjøre rede for psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom.
Ferdighetsmål:
- Palpere forstyrrelse av lymfeknuter og milt.
- Differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi ved mikroskopi av blodutstryk.
BLODPROPP:
Læringsmål:
- Beskrive de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan forårsake venøs tromboembolisme.
- Ved anamneseopptak klargjøre familiær trombosetendens og utløsende faktorer,
- Skjelne blodpropp fra andre mulige årsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet ved klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser.
INFEKSJONSSYKDOMMER
Etter semesteret skal du kunne:
- Angi infeksjonssykdommens betydning både nasjonalt og som et av våre største internasjonale helseproblemer.
- Beskrive de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt på viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper.
- Identifisere viktige sykdomsbilder hvor infeksjonsmedisinske problemer er aktuelt.
- Utrede og behandle infeksjonssykdommer som kan diagnostiseres og behandles i allmennpraksis.
- Fortolke det kliniske bildet og kunne identifisere pasienter som kan ha alvorlige infeksjonssykdommer og angi de viktigste diagnostiske og behandlingsmessige muligheter for disse pasienter i sykehus.
- Gjøre rede for forebyggende tiltak mot infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre.
- Møte pasienter med ulik bakgrunn (innvandrere, flyktninger, stoffmisbrukere m.m.) på en vennlig og åpen måt
MAGE-TARMSYKDOMMER/ERNÆRING, HORMONELLE LIDELSER & BRYSTKREFT:
Du skal etter fullført undervisning i 6. semester kunne:
- Beskrive sykdommer som kan gi dysfagi og dyspepsi, samt å kunne diagnostisere disse tilstandene og kjenne til behandlingsprinsippene.
- Beskrive årsaker og mulige følger av akutt og kronisk gastritt.
- Beskrive årsaker, behandlingsprinsipper og mulige følger av ulcussykdommen.
- Beskrive svulster i ventrikkel og øsofagus.
- Beskrive symptomene og nytten av fleksible skop og biopsier i utredningen av symptomer som kan skyldes kreftutvikling.
- Beskrive årsaksforhold og symptomer ved akutt og kronisk pankreatitt.
- Beskrive svulster i pankreas, vite om symptomer og hvordan disse utredes og behandles.
- Utrede og angi årsaker til ikterus.
- Beskrive den leverskadelige effekten av alkohol og andre toksiske midler, særlig skader forårsaket av legemidler.
- Beskrive årsaker og følger av levercirrhose.
- Beskrive cøliakisykdommen og prinsippene ved diagnostisering og behandling
- Beskrive årsaker og behandling av akutte og kroniske mage-tarminfeksjoner.
- Påvise peritoneal irritasjon og/eller peritonitt klinisk.
- Beskrive akutte- og kroniske tarmsykdommer, særlig ulcerøs colitt, Crohns sykdom og diverticulose/ diverticulitt.
- Beskrive årsaksforhold, symptomer og behandling av appendicitt.
- Beskrive svulster i tynntarm, tykktarm og rectum.
- Beskrive og forklare årsaksforhold og kunne forstå hvordan patologisk anatomiske vevsforandringer ofte kan forklare pasientens symptomer,
- Angive utredning av og behandling av svulster i tynntarm, tykktarm og rectum og prognosen.
- Forklare hvordan kostholdet kan påvirke incidensen av kreft, særlig i mage/tarmkanalen.
- Beskrive ileusbegrepet, angi de utløsende årsaker og forklare diagnostisering og behandling av de forskjellige ileusformene.
- Beskrive diagnose og behandling av skadede pasienter med særlig vekt på bukskader.
- Beskrive diabetessykdommen, dens symptomer, diagnostisering og behandling med insulin og perorale antidiabetika. Prinsippene for kostholdsbehandling vektlegges.
- Du skal også kunne angi mulige senkomplikasjoner ved denne sykdommen.
- Vurdere en pasients ernæringstilstand.
- Beskrive sykdommer i tyreoidea, paratyreoidea, hypofyse og binyrer.
- Kjenne til de kliniske uttrykksformer og nytten av hormonmålinger.
- Beskrive brystkreft.
- Angi hvilke typer av operative inngrep som kan utføres og angi de forskjellige grupper av farmaka som benyttes ved behandlingen.
- Gjøre rede for hvordan symptomene ved noen av de ovenstående tilstander kan bli presentert for en lege i allmennpraksis.
MEDISINSKE ATFERDSFAG
Etter semesteret skal du kunne:
- Forklare hvordan samspillet mellom somatiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker symptombilde og sykdomsforløp
- Angi forskjellige former for sykdomsatferd samt grunnprinsipper for å få pasienter til å endre uhensiktsmessig atferd
- Gjennomføre strukturerte intervjuer med pasienter med varierende sykdommer med hensyn til kjønn, alder, fremmedkulturelle/fremmedspråklige (eventuelt ved bruk av tolk), akutt/kronisk sykdom og prognostisk alvor
- Fange opp pasientens egentlige anliggende
- Vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon
- Intervjue
- Vise respekt overfor alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende
- Skille mellom det profesjonelle, personlige og private overfor pasienter og pårørende
- Vise forståelse av pasientens reaksjon på sykdommen
- Skille mellom forskjellig typer sorg som reaksjon på tap av funksjon/helse