Læringsmål i de enkelte fag

Læringsmål for integrert undervisning i øre-nese-hals-sykdommer

Ferdighetsmål

Studenten skal ved avsluttet nevrologiundervisning kunne gjennomføre en klinisk nevrologisk undersøkelse og på basis av sykehistorie og funn kunne vurdere nevrologiske sykdommers lokalisasjon og art med henblitt på diagnose og differensialdiagnose, supplerende undersøkelse og aktuelle behandlingstiltak. Studentene forutsettes ut fra denne målsetting å ha tilegnet seg de ferdigheter og kunnskaper som kreves for en forsvarlig håndtering av pasienter med nevrologiske sykdommer i 1. linjetjenesten.

Studenten skal kunne utføre:

1. Opptak av relevant anamnese

2. Undersøkelse av:

• mental/intellektuell status
• hjernenerver
• hode og ryggsøyle
• motilitet
• sensibilitet (overfladisk, dyp og sammensatt/diskriminerende)
• koordinasjon og cerebellare prøver
• stående stilling/gange
• reflekser

3. Undersøkelser og prosedyrer

• spinalpunksjon under veiledning, evt. på modell på Ferdighetssenteret

4. Studenten skal ha kjennskap til følgende undersøkelse av spinalvæsken:

• celletall
• totalprotein
• spinalsukker
• elektroforese
• serologiske undersøkelser
• mikrobiologiske undersøkelser
• cytologiske undersøkelser

5. Studenten skal ha kjennskap til følgende nevrofysiologiske, radiologiske og andre supplerende undersøkelser

• EEG
• Evoked potentials:
• EMG/nevrografi
• CT/MRI
• radiculomyelografi
• angiografi
• nukleærmedisinske metoder/billeddannede teknikker
• doppler ultralydundersøkelser av precerebrale kar
• urodynamiske undersøkelser
• muskelbiopsi
• nervebiopsi
• særskilt viktige klinisk-kjemiske undersøkelser
• Mini Mentel Stayt undersøkelse

Kunnskapsmål

Studenten skal kunne redegjøre for:

1. Hørsels- og likevektsorganer (stikkordliste følger nedenfor):

• Kjenne til ørets normale struktur og funksjon: Ytre øre og ytre øregang, mellomøret og indre øre.Gjøre rede for diagnostikk, forløp, behandling og henvisning av pasienter med symptomer fra hørsels- og likevektsorganene.
• Fra lydbølger til sanseopplevelse: Trommehinne, mellomøreknokler, basilarmembran, Cortis organ, indre og ytre hårceller, reseptorpotensial, afferente og efferente fibre, tonediskriminering, lydintensitet, hørselsbaner, cortex cerebri, tonotopisk organisering, retningshørsel.
• Likevektsorganenenes normale struktur og funksjon: Bueganger, statolittorganer, reseptororientering, transduksjon, afferente signaler, vestibulo-okulær refleks, nystagmus, kompensasjon.
• Otitis externa. Otitis media; akutt otitis media, sekretorisk otitis media (mellomørekatarr), kronisk otits media.
• Mekaniske og sensorinevrale hørselstap.
• Prinsipper for hørselshabilitering og –rehabilitering – høreapparater, prinsipper for tekniske hjelpemidler, cochleaimplantat.
• Vertigoutredning med vekt på etiologi ved perifer vertigo
• Perifer facialisparese.
• Fremmedlegemer.

2. Nese og bihuler

• Kjenne til nesehulens og bihulenes beliggenhet, anatomiske relasjoner og drenasje.
• Gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved:
• allergisk eller infektiøst betingede rhinitt og sinusitt – inkl. komplikasjoner
• kroniske/redsidiverende rhinitt og sinusitt.
• fremre og bakre epistaxis
• funksjonelle og mekaniske nasalstenoser.
• Kjenne til vanlige kirurgiske inngrep i nese-bihuler: bihuleskylling, evulsio, septumplastikk og funksjonell endoskopisk snuskirurgi.
• Fremmedlegemer

3. Munnhule og svelg

• Kjenne til munnhulens og svelgets oppbygning, de viktigste muskler og innervasjon og regional lymfedrenasje
• Kjenne til tonsillenes beliggenhet og relasjoner
• Gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved munnhule/svelgsmerter:
• stomatitter samt ulcerasjoner og neoplasmer i munnhule og svelg
• infeksjoner i tonsiller og adenoide vegetasjoner
• mononucleose
• abscesser og flegmoner i munnhule, munngulv, svelg og hals
• akutt og kronisk pharyngitt
• svelgparese
• munntørrhet, følger av strålebehandling og orale manifestasjoner av systemsykdommer
• etseskader.
• Prinsipper for utredning, diagnostikk og behandling ved snorking og obstruktiv Søvnapne
• Fremmedlegemer

4. Hypopharynx og øsofagus

• Kjenne til hypopharynx oppbygning og øsofagus forløp og relasjoner.
• Gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved:
• laryngofaryngeal reflux, globulus og stenoserende svelgproblemer
• hypofarynxdivertikler.
• Etseskader
• Dysfagi og ernæringsvansker
• Fremmedlegemer

5. Spyttkjertler

• Spyttkjertlenes anatomi og fysiologi
• Undersøkelse av spyttkjertler og spyttkjertlenes utførselsganger
• Sialolithiasis, sialoadenitt og putulent parotitt
• Resistens i spyttkjertler
• Sjögrens syndrom
• Sikleproblematikk

6. Larynx og trachea

• Kjenne til, strupehodets oppbygning, den viktigste muskulaturen og dens innervasjon, lymfedrenasje og stemmedannelse
• Gjøre rede for symptomer og deres betydning, diagnostikk, forløp, behandling og henvisning av:
• akutte inflammasjonstilstander med og uten respirasjonsbesvær (laryngitt, tracheitt, pseudokrupp og epiglotitt)
• heshet > 3 uker (neoplasme, recurrensparese, slimhinneforandringer)

6. Collum

• Kjenne til beliggenhet av lymfeknuter, de viktigste muskler med innervasjon, fascier og spyttkjertler på halsen
• Ha god kjennskap til skjoldbruskkjertelens embryologiske utvikling, beliggenhet og anatomiske relasjoner
• Gjøre rede for symptomer og diagnostikk, henvisning, behandlingsforløp og etiologi ved:
• bakteriell og abscederende lymfadenitt
• kuler på halsen (infeksjoner, halscyster, neoplasmer)

8. Svulster i øre-nese-halsregionen

• Kjenne til manifestasjoner av maligne/benigne svulster i munnhule, hode og hals
• Utredning av pasient med tumor/resistens på halsen
• Diagnostikk og behandling av medial/lateral halscyste/fistel
• Diagnostikk og behandling av tumor thyroidea
• Varselsymptomer ved mulig maligne tilstander
• Kjenne til sammenheng mellom alkohol, tobakk og ØNH-kreft
• Prinsipp for utredning og behandling av pasienter med ØNH-kreft
• Kjenne til innvirkning på livskvalitet ved ØNH-kreft

9. Traumatologi

• Kjenne til ansiktsskjelettets anatomi og bløtdeler
• Symptomer, diagnostikk, henvisning og behandling ved skade av ytre øre, tinningbenregionen, inkl. traumatiske trommehinneperforasjoner
• Bløtdelsskader i ansikt og hals og de vanligste frakturer (nesefrakturer, septumhematom, blow-out og maxille/zygomaticus/mandibel-frakturer)
• Kjeveleddsluksasjon

10. Sykdommer i øre-nese-hals-regionen (N patologi). Redegjøre for:

• embrynoalt betingede resttilstander
• betennelse og immunologiske reaksjoner
• benigne og maligne neoplasier

Læringsmål for integrert undervisning i nevrologi

Ferdighetsmål

Studenten skal kunne utføre:

1. Opptak av relevant anamnese

2. Undersøkelse av:

• mental/intellektuell status
• hjernenerver
• hode og ryggsøyle
• motilitet
• sensibilitet
• koordinasjon og cerebellare prøver
• stående stilling/gange
• reflekser

3. Undersøkelser og prosedyrer

• spinalpunksjon under veiledning, evt. på modell på Ferdighetssenteret

4. Studenten skal ha kjennskap til følgende undersøkelse av spinalvæsken:

• celletall
• totalprotein
• spinalsukker
• elektroforese
• serologiske undersøkelser
• mikrobiologiske undersøkelser
• cytologiske undersøkelser

5. Studenten skal ha kjennskap til følgende nevrofysiologiske, radiologiske og andre supplerende undersøkelser:

• EEG
• Evoked potentials
• EMG/nevrografi
• CT/MRI
• radiculomyelografi
• angiografi
• nukleærmedisinske metoder
• doppler ultralydundersøkelser av precerebrale kar
• urodynamiske undersøkelser
• muskelbiopsi
• nervebiopsi
• særskilt viktige klinisk-kjemiske undesøkelser

Kunnskapsmål

1. Studenten skal kunne gjøre rede for hovedtrekkene ved nervesystemets struktur og funksjon, inkludert:

• hovedtyper av nerveceller og gliaceller
• elektriske og kjemiske signalmekanismer
• stoffskifte og energiomsetning
• ryggmarg og perifere nerver
• det autonome nervesystem
• hjernestamme og hjernenerver
• basalganglier og lillehjerne
• hjernebark
• motoriske og somatosensoriske systemer inkl. cortikale områder
• sanseorganer og generell sansefysiologi
• reaksjon på skader

Stikkord for motoriske og somatosensoriske systemer: sanseorganer og frie nerveender i hud, muskler, ledd, bindevev, slimhinner og indre organer, fibertyper i perifere nerver, sentral ledning av sensoriske signaler, smertesans og modulasjon av smerte, spinale reflekser, "lange" refleksbuer, regulering av refleksstyrke, koaktivering av alfa- og gamma-motonervroner, rytmegeneratorer, gangbevegelser, respirasjonsbevegelser, motoriske og sensoriske områder i hjernebarken inkl. forstyrrelser av enkle frontal- og parietallapsfunksjoner (afasi, apraksi, agrafi, astereognose/agnosi, neglekt o.l, planlegging av bevegelser, balanse, koordinasjon, motorisk læring, basalganglier, lillehjerne.

2. Studenten skal kunne identifisere på preparater de følgende strukturer:

• Hjernenervene
• de viktigste blodkar
• hjernehinnene, sinuser og cisterner
• de viktigste strukturer på skallebasis
• de viktigste hjernestrukturene inkludert de som er nevnt i det foregående avsnitt

3. Studenten skal kunne gjøre rede for:

• sentralnervesystemets blodforsyning og venøse drenasje
• cerebrospinalvæskens produksjon, sirkulasjon, drenasje og sammensetning
• blod-hjernebarrieren og dens betydning for farmakokinetikk, effekter og bivirkninger av
• medikamenter.

4. Det er et overordnet mål at studenten etter å ha tatt opp en relevant anamnese og gjort en målrettet klinisk nevrologisk undersøkelse, skal kunne foreta et resonnement som fører til en topografisk og etiologisk diagnose, dvs kunne lokalisere en skade og si noe om hvilken hovedtype patogenese som foreligger (for eksempel sirkulasjonsforstyrrelse, svulstsykdom eller annet). Det er særlig viktig at studenten kan skille mellom sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem. Studenten skal kunne vurdere hvilke sykdommer som kan foreligge, og foreslå supplerende laboratoriediagnostikk.

Studenten skal videre kunne gjøre rede for etiologi, eventuelt genetisk grunnlag, patogenese, patologisk anatomi, klinisk sykdomsbilde, diagnostikk og behandling av de mest vanlige nevrologiske sykdomsgrupper, med særlig vekt på:

• cerebrovaskulære sykdommer (hjerneblødning, subaraknoidalblødning, ischemiske sykdommer, TIA og hjerneinfakt)
• nevrodegenerative sykdommer som rammer basalgangliene, lillehjernen og ryggmargen, inklusive arvelige sykdommer som rammer det perifere nervesystem (polinevropatier, nerveskader)
• demyeliniserende sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem
• nevromuskulære transmisjonssykdommer muskelsykdommer, inklusive dystrofier, metabolske sykdommer og betennelses-sykdommer
• vertebrogene nevrologiske lidelser (cervikale og lumbosacrale radiculo-myelopatier)
• intrakranielle og intraspinale svulster
• epilepsi og andre anfallssykdommer
• søvnforstyrrelser (for eksempel narkolepsi)
• kognitiv svikt og demens, inklusive Alzheimers sykdom
• språkforstyrrelser (forskjellige former for afasi og dysarthri)
• hypoksiskader, bevissthetsforstyrrelser og koma (kjennskap til Glasgow Coma Scale)
• akutte og kroniske infeksjoner i nervesystemet
• ryggmargssykdommer og nevrogene urogenitale forstyrrelser
• hodepine inklusive migrene
• skader forårsaket av alkohol og narkotika
• yrkesnevrologi
• traumatiske hjerne- og ryggmarksskader/nevrohabilitering

5. Studenten skal kjenne til mekanismer for kliniske effekter og bivirkninger av medikamenter og prinsippene for valg av farmaka ved nevrologiske sykdommer, som for eksempel:

• Parkinsons sykdom
• epilepsier
• spastisitet
• migrene
• multipel sklerose.

6. Når det gjelder nevrologiske sykdommers genetikk skal studenten:

• kjenne til diagnostiske muligheter ved dystrophia myotonica, muskeldystrofi og Huntingtons sykdom
• kjenne til begrepet ”ekspanderende repeats” og hvordan disse opptrer i familier
• vite om de spesielle psykologisk problemer som sent debuterende genetiske nevrologiske lidelser skaper for pasienter og familier
• kjenne til etiske og legale problemer ved presymptomatisk diagnostikk av ikke behandlingsbare nevrologiske sykdommer
• kunne diskutere forskjell mellom manglende genprodukt og overproduksjon av genprodukt ved nevrologiske lidelser.

7. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i de opioide reseptorer, virkningsmekanismer og bivirkninger for opioide medikamenter, sentralnervøse mekanismer for smertemodulering.

8. Studentene skal introduseres til nevrokirurgisk behandling av nevrologiske sykdommer. Nevrokirurgi kommer inn med to forelesninger i 7. semester, i uke 7 (patofysiologi) og (vertebrogene nevrologiske sykdommer) og 3 dobbeltklinikker og med 3 timer praktikant-tjeneste.

Studentene skal kunne diagnostisere og vurdere pasienter med endringer intrakranielt trykk, spesielt med henblikk på fare for herniering og/eller generell cerebral iskemi (eks. ved hodeskader, intrakranielle blødninger, hjernesvulst, hjerneabscess, hydrocephalus hos barn. De skal kunne diagnostisere pasienter med nakke- og rygglidelser som krever rask nevrokirurgisk behandling (instabile skader, skader med mulig ryggmark/rotkompresjon, intraspinal svulst, spondylitt, epidural abscess, prolaps med symptomer på ryggmargskompresjon/sfinkteraffeksjon).

9. Når det gjelder nevropatologi skal studenten: Kjenne til hyppighet, etiologi, patogenese, og makroskopiske funn ved de vanligste nevrologiske sykdommer inkludert hodeskade, hjerneødem, hjernehinnebetennelse, hjernesvulst, hjerneslag, hjerneskade ved alkoholmisbruk, hjerneskade ved surstoffmangel, demyeliniserende sykdommer, aldersdemens og andre nevrodegenerative sykdommer.