ERN2110 – Kosthold, samfunn og ernæringsepidemiologi
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Kurset gir oversikt over mat- og ernæringssituasjonen globalt og nasjonalt. Studentene innføres i metoder som brukes i kostholdsforskning, ernæringsepidemiologi og forebyggende ernæringsarbeid. Kurset inneholder en god del praktisk oppgaver, obligatoriske innleveringer og gruppearbeid
Hva lærer du?
Kunnskap
Emnet gir deg kunnskap om:
Ernæringsepidemiologi
- Kjenne til sentrale teorier og begreper knyttet til epidemiologi generelt og ernæringsepidemiologi spesielt.
- Kunne gjenkjenne epidemiologiske studiedesign og kjenne til svakheter og styrke ved ulike design.
- Kjenne til effektmål i epidemiologiske undersøkelser.
- Kjenne prinsippene for moderne epidemiologiske undersøkelser av sammenhengen mellom ernæringsfaktorer og sykdom.
- Kjenne til begrepene repeterbarhet og validitet, hva konsekvensene av målefeil kan bli og hvordan målefeil kan unngås, samt kjenne til de viktigste årsaker til systematiske feilkilder i epidemiologiske undersøkelser.
- Studentene skal tilegne seg enkle statistiske metoder som er vanlig brukt i forbindelse med bearbeiding av kostholdsundersøkelser.
Kostholdsforskning
- Kunne beskrive hovedgruppene av matvarer slik de inndeles i Norge, forklare hvorfor ulike faktorer gir variasjon i næringsstoffinnholdet i matvarer, samt kunne beskrive matvarenes betydning som kilde for energi og næringsstoffer.
- Kunne bruke ”Den norske matvaretabellen” og forklare hvordan man bygger opp en matvaretabell, samt bruke programmet ”Mat på Data” som redskap for næringsberegning.
- Ha kjennskap til de offisielle anbefalingene for sammensetning av kostholdet og kunne vurdere ulike kostholdssammensetninger i forhold til anbefalingene.
- Kunne forstå og forklare de forskjellige metodene som blir brukt i ulike kostholdsundersøkelser, samt forklare hvorfor ulike studie-design må bruke ulik kostholdsmetodikk.
Samfunnsernæring
- Kjenne til sentrale teorier og begreper knyttet til forebyggende/helsefremmende ernæringsarbeid.
- Kjenne til teorigrunnlaget for påvirkning av kostvaner.
- Kunne redegjøre for ulike virkemidler i forebyggende ernæringsarbeid.
- Kjenne til epidemiologiske (kvantitative) og kvalitative tilnærminger ved evaluering av tiltak.
- Være fortrolig med modellverktøy for planlegging, gjennomføring og evaluering av ernæringsfremmende tiltak.
- Kritisk diskutere faktorer og prosesser som har bidratt til endringer i ernæringsrelaterte helseproblemer, og sosiale ulikheter i kosthold og helse i Norge og internasjonalt.
- Kunne forklare årsaker til og konsekvenser av underernæring, og diskutere undersøkelser og tiltak for å redusere omfanget.
Ferdighetsmål
Den som gjennomfører kurset vil;
- Kunne diskutere og begrunne valg av kostholdsmetoder, hvilke typer data de ulike metodene gir, samt metodenes reproduserbarhet og validitet.
- Kunne skissere opplegg for gjennomføring av kostholdsundersøkelser.
- Kunne vurdere og tolke epidemiologiske data.
- Kunne bruke teorier og relevante metoder til å planlegge og gjennomføre forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper.
- Kunne velge egnede metoder for evaluering av ernæringsstatus.
- Kunne foreta antropometriske målinger.
Generelle ferdighetsmål
Den som gjennomfører dette kurset vil kunne:
- Reflektere kritisk rundt egen og andres forskning innen kosthold, ernæringsepidemiologi og samfunnsernæring.
- Reflektere kritisk over sin egen rolle som rådgiver, både på individ- og samfunnsnivå.
- Identifisere og argumenter rundt grunnleggende etiske problemstillinger i nasjonale og internasjonale ernæringsspørsmål.
- Arbeide selvstendig og kunne samarbeide med ulike profesjoner.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
3 1/2 semester av fellesstudiet for medisin, odontologi og ernæring (ERNSEM 1-4A). Evt. tilsvarende kunnskaper i anatomi, fysiologi og biokjemi.
En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.
Undervisning
I ERN 2110 inngår forelesninger, delkurs, gruppearbeid, innlevering av skriftlig oppgave, bruk av IT, samt annen undervisning i plenum. Det legges stor vekt på læring gjennom aktiv deltakelse fra studentene. Som del av undervisningen vil grupper av studenter diskutere og løse mindre oppgaver i fellesskap. Skillet mellom tradisjonell forelesning og kursoppgaver vil være glidende, og det forventes derfor at studentene møter mest mulig til den undervisning som er planlagt. Ikke alt kan leses i pensumbok/artikler.
Delkurs
Delkursene skal gi ulike typer ferdighetstrening.
Oppgaver som er en del av de ulike delkursene er obligatoriske.
Følgende delkurser/oppgaver er obligatoriske:
- DELKURS 1a: Veid kostregistrering.
Registrere egen kost i fire dager.
- DELKURS 1b: Veid kostregistrering.
Bearbeide egne data ved bruk av “Mat på Data”. Levere resultater fra arbeidet.
- DELKURS 2: Bruk av matvarefrekvensskjema.
Gjennomføre intervju og levere utfylte spørreskjemaer.
- DELKURS 3: Matvarer
Presentere og delta i diskusjon av matvaregruppe/er.
- DELKURS 4a og 4b: 24 timers kostintervju.
Gjennomføre kostintervju, kode, lese inn og korrekturlese intervjuene. Levere resultater.
- DELKURS 5:
Skriftlig kursoppgave se nedenfor
- DELKURS 6:
Ernæringsepidemiologi. Hele kurset inklusive forelesninger og oppgaver, er obligatorisk.
- DELKURS 7:
Global ernæring Oppgaver innen rammen for ”Global ernæring”. Deltatt i gruppearbeid, og vurdering av artikler
- DELKURS 8: ”Forebyggende ernæringsarbeid”
Oppgaver (3 stk) og kritisk lesning
Skriftlig kursoppgave
Oppgaven er basert på andres innsamlede data om kosthold i en gruppe. Data skal bearbeides og presenteres i form av en vitenskapelig artikkel. Denne skal skrives etter de retningslinjer som man normalt benytter når man skriver artikler.
Artikkelen leveres inn til vurdering til oppgitt tidspunkt, og studentene får i løpet av kort tid skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding. Studentene får deretter mulighet til å revidere arbeidet sitt. Tilbakemeldingen er først og fremst tenkt som et hjelpemiddel i studentenes læringsprosess. Den reviderte endelige artikkelen inngår som en del av eksamen og må være bestått før studenten kan gå opp til skriftlig eksamen.
Disponering av undervisningsdagene
Det undervises vanligvis i bolker på 45 minutter, etterfulgt av 15 minutters pause. Når studentene og lærer ønsker det, kan bolkene bli lengre. Tidspunkter kan endres etter avtale mellom studenter og lærer. Noen dager er satt opp med ”0830-1500”, dette betyr at det vil være ulike læringsaktiviteter innenfor dette tidsrommet med en viss fleksibilitet i form og sekvens.
Læremidler
Det er opp til studentene å skaffe seg den kunnskap som skal til for å nå læringsmålene. Læremidlene som brukes i ERN 2110 anbefales fordi de anses som nyttige i forhold til læringsmålene.
Eksamen
Eksamen består av en 4 timers skriftlig prøve hvor det vil bli gitt bokstavkarakter.
Den skriftlige oppgaven “Minikost” må bestått før den skriftlige eksamen
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk eller dansk. Søknad om annet eksamensspråk sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.