ERN3010 – Metabolisme og livsstilssykdommer

Kort om emnet

Emnet omhandler i hovedsak patofysiologi og ernæringsbehandling ved folkesykdommene fedme, diabetes og hjerte-karsykdom hos voksne. Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne gjøre rede for viktige biokjemiske og fysiologiske forhold og mekanismer som har betydning for de energigivende makronæringsstoffers integrerte metabolisme i normalsituasjon, ved sykdom samt kroppens tilpasning til sult og energioverskudd. En praktisk øvelse vil gi studentene kunnskap om betydelsen av inntak og metabolisme av protein for proteinbalanse i kroppen.

Diagnostikk, patogenese og behandling av folkesykdommene fedme, diabetes type 2 og kardiovaskulære sykdommer, inkludert hypertensjon, er sentralt i emnet. I tillegg undervises det om fedme hos barn, diabetes type 1, familiær hyperkolesterolemi og andre mere sjeldne lipidsykdommer. Studentene vil få trening i å bruke ernæringsbehandlingsprosessen og i klinisk praksis gjennomføre ernæringskartlegging, stille en ernæringsdiagnose, foreslå en ernæringsbehandling og dokumentere behandlingen. Klinisk praksis vil også omfatte undervisning om motiverende intervjuteknikk og etiske retningslinjer i arbeidet som klinisk ernæringsfysiolog. Studentene får i tillegg innblikk i kliniske ernæringsfysiologers ansvar og oppgaver, alene og i samspill med andre yrkesgrupper.

Hva lærer du?

Kunnskaper

Ved fullført emne skal du kunne:

• Gjøre rede for viktige biokjemiske og fysiologiske mekanismer som har betydning for de energigivende makronæringsstoffenes fordøyelse og omsetning.
• Gjøre rede for omsetting og metabolisme av aminosyrer generelt og glutamin og de forgrenede aminosyrene spesielt samt deres betydning for nitrogenbalansen i kroppen.
• Identifisere ernæringsproblem, etiologi, symptomer og tegn på basis av informasjonen fra en ernæringskartlegging.
• Gjøre rede for definisjon, etiologi, forekomst, risikofaktorer, diagnose og behandling ved fedme, diabetes type 1, diabetes type 2, svangerskapsdiabetes, og hjerte-karsykdom.
• Gjøre rede for de vanligste klassene av medikamenter som brukes i behandling av fedme, diabetes og hjerte-karsykdom samt hvilke virkninger og bivirkninger disse medikamentene har.
• Beskrive klassiske studier på forebygging og behandling av diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer med hjelp av livsstilsforandringer. 
• Redegjøre for retningslinjer og behandlingsmål for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer samt den teoretiske bakgrunnen for ernæringsbehandlingen og dets virkningsmekanismer.
• Beskrive betydningen av fysisk aktivitet for forebygging og behandling av fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer.
• Forklare genetiske faktorers betydning for utvikling av fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.
• Beskrive atferdsendringsprinsipper og kognitive teknikker som brukes i behandling av fedme. 
• Gjøre rede for appetittregulering og hvordan fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer og ytre stimuli påvirker sult, metthet og matinntak.
• Redegjøre for ulike insulintyper og måling av blodsukker, inkludert vevsglukosemålere, samt hvordan disse brukes i behandlingen av diabetes
• Beskrive senkomplikasjonene ved diabetes og hvordan disse kan forebygges. 
• Beskrive de psykiske sidene ved å ha diabetes type 1 og type 2, fedme og familiær hyperkolesterolemi, og kjenne til problematikken også knyttet til spiseforstyrrelser.
• Gjøre rede for ateroskleroseprosessen, dets risikofaktorer, begrepet kolesterolbyrde og hvordan kostfaktorer påvirker dette. 
• Forklare hvordan risiko for hjerte-karsykdom varierer i ulike faser av livet med spesielt fokus på gravide og barn og forskjeller mellom kvinner og menn.

Ferdigheter

Ved fullført emne skal du kunne:

• Drøfte hvordan omsetningen av fett, karbohydrat og protein er integrert i fysiologisk normalsituasjon samt ved fysiologisk stress som for eksempel over-natts faste og langvarig sult.
• Bruke kunnskap fra et klinisk forsøk om inntak og utskillelse av nitrogen til å kommunisere råd om inntak av protein. 
• Bruke stegene i ernæringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, den tilhørende modellen og terminologien.
• Gjennomføre en ernæringskartlegging, inkludert kost og næringsinntak, antropometri, biokjemiske data og fysiske funn.
• Bruke innsamlet informasjon og sammenlikne med kriterier, anbefalinger og retningslinjer, og anvende dette til å stille en ernæringsdiagnose hos pasienter med fedme, type 2 diabetes eller hjerte-karsykdom i poliklinikk.
• Bruke kunnskap fra ernæringskartlegging og diagnose til å utforme en persontilpasset og målrettet medisinsk ernæringsintervensjon til pasienter med fedme, diabetes eller hjerte-karsykdom i klinisk praksis.
• Utforme ernæringsbehandling til barn med fedme, type 1 diabetes og lipidsykdommer som familiær hyperkolesterolemi.
• Utforme ernæringsbehandling til gravide med svangerskapsdiabetes samt fedme hos gravide og ammende. 
• Dokumentere ernæringsbehandling i form av et journalnotat og foreslå oppfølging.
• Utvikle ferdigheter innen motiverende intervjuteknikk.
• Bruke kunnskap innenfor kommunikasjon og samhandling for å etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon blant pasienter med fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.
• Bruke kunnskap innen psykologi for å gjenkjenne normal og forstyrret spiseatferd.
• Formidle hvordan karbohydratvurdering brukes som hjelpemiddel for dosering av måltidsinsulin.
• Formidle råd om bruk av kunstige søtningsstoffer, og lavfett versus lavkarbo-dietter ved behandling av ulike sykdommer.

Generelle kompetanse

Ved fullført emne skal du kunne:

• Reflektere rundt betydningen av den integrerte metabolismen for energistatus i en normalsituasjon samt ved fysiologisk stress, energi overskudd og -underskudd.
• Reflektere over etiske problemstillinger i klinisk praksis.
• Bidra til faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. 
• Dokumentere og formidle faglig kunnskap om livsstilssykdommer.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter til å drive kunnskapsbasert ernæringspraksis   for pasienter med fedme, diabetes og hjerte-karsykdom.

Opptak til emnet

Forbeholdt studenter på Klinisk ernæring (master – 5 år)

Studenter må hvert semester melde seg til undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.

Det er viktig at du tar stilling til kontrollspørsmålene for MRSA på nytt. Svarer du «ja» på noen av de syv kontroll-spørsmålene, betyr det at du må teste deg. Resultatet av prøven må foreligge før du kan delta i praksis undervisning. Eventuelle prøvesvar skal leveres til studieadministrasjonen ved Marielle Veneranda Bjerke.

Obligatoriske forkunnskaper

ERN2200R – Fysiologi, ernæring og medisinsk biokjemi og ERN2300 – Mikronæringsstoffer og fremmedstoffer – fra mekanismer til klinikk

En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.

Overlappende emner

• 23 studiepoeng overlapp med ERN3100 – Kostholdsmetoder, metabolisme og klinisk ernæring (nedlagt).

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger, gruppeundervisning lab, seminarier og praksis.

Obligatorisk undervisning - krav til tilstedeværelse

• Problembasert læring
• Laboratoriekurs
• Litteraturseminarier
• Pasientkasus
• Klinisk praksis

Det er satt opp 14 obligatoriske aktiviteter i oppmøteboken innenfor temaene ovenfor, og du må være til stede på minst 10 av disse. Ved mindre enn 10 fremmøter mistes retten til å gå opp til eksamen.

Obligatorisk praksis består av én uke klinisk praksis i. Det er to dager i poliklinikk og en dag med egen pasient (inkluderer for- og etterarbeid). Aktiviteten «egen pasient» danner grunnlaget for en pasientrapport som må være godkjent før eksamen. Det må gjennomføres et kompensatorisk opplegg ved gyldig forfall på praksis.

Av de 14 obligatoriske aktivitetene er det satt opp fem aktiviteter som må gjennomføres:

• To uker med beregning av urinvolum
• Egen pasient
• Klinisk praksis x 2

Disse aktivitetene er merket med rødt i oppmøteboka og du må være til stede alle gangene.

Ved manglende fremmøte mistes retten til å gå opp til eksamen. 

Kontakt Marielle Veneranda Bjerke dersom du har spørsmål vedrørende forfall fra obligatorisk undervisning.

Følgende skriftlige obligatoriske innleveringer/tester må være godkjent før eksamen

• Rapport egen pasient
• Proteinrapport
• Refleksjonsnotat etikk
• Innlevering NCP

Eksamen

Individuell muntlig prøve. Varighet: 30 minutter

For å kunne gå opp til eksamen må du ha godkjent den obligatoriske undervisningen.

En student som ikke består eksamen i et semester, kan ordinært ikke gå videre i studiet før eksamen er avlagt og bestått. En student som går opp til ny/utsatt eksamen, kan likevel fortsette å følge undervisning til sensur er falt, evt. til klagesensur foreligger, men må da avbryte semesteret dersom endelig sensur er «ikke-bestått».

Eksamen og sensur ved Det medisinske fakultet.

Hjelpemidler til eksamen

Ingen hjelpemidler er tillatt. Ved behov vil kalkulator bli utdelt.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.

Frist for å endre målform i studentweb er 1. september.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.