ERN3030 – Forebyggende ernæring - fra individ til samfunnsnivå
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet er delt i tre blokker: Ernæring i ulike befolkningsgrupper, Forebyggende ernæring i teori og kommunepraksis, Samfunnsutfordringer og mediekommunikasjon. I tillegg til de tre blokkene, skal studentene gjør en individuell litteraturoppgave basert på tema foreslått av veiledere.
I blokken Ernæring i ulike befolkningsgrupper skal studenten tilegne seg kunnskaper i å vurdere ernæringsinntak, behov, og faktorer som kan påvirke ernæringsstatus til ulike grupper i befolkningen. Studenten lærer seg å gi tilpassede råd og kommunisere dette.
I blokken Forebyggende ernæring i teori og kommunepraksis skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper i kommunen ved hjelp av kvalitative metoder og spørreskjema, helsepedagogikk og relevant teknologi, og i samhandling med andre profesjoner. Blokken inkluderer to uker kommunepraksis.
I blokken Samfunnsutfordringer og mediekommunikasjon skal studenten tilegne seg kunnskaper og ferdigheter i å analysere aktuelle overordnede ernæringsfaglige problemstillinger og bidra i strategisk arbeid på ulike nivåer innen helse- og omsorgssektoren og samfunnet for øvrig inkludert mediekommunikasjon.
Gjennom litteraturoppgaven tilegner studenten seg ferdigheter i oppsummering av vitenskapelige artikler, fortolkning av resultater og skriftlig formidling i henhold til akademisk standard.
Hva lærer du?
Læringsutbytte
Kunnskaper
Ved fullført emne skal du kunne:
• Gjøre rede for kost- og næringsstoffanbefalinger til ulike grupper, inkludert gravide,
ammende, spedbarn, barn, ungdom og eldre, og forklare faktorer som påvirker
ernæringsbehovet.
• Gjøre rede for hvordan kostholdet til grupper av gravide, ammende, spedbarn,
barn, ungdom og eldre samsvarer med anbefalinger og retningslinjer.
• Gjøre rede for prevalens av amming nasjonalt og internasjonalt, fysiologien ved
amming, morsmelkens sammensetning samt ammingens effekter på helsen til mor
og barn.
• Gjøre rede for hvordan et vegetarisk eller vegansk kosthold kan settes sammen for
ulike grupper, inkludert gravide, ammende, spedbarn, barn, ungdom og eldre, slik at
behovet for næringsstoffer dekkes.
• Gjøre rede for årsaker, forekomst, konsekvenser og behandling av feilernæring av
de viktigste mangeltilstandene i Norge for ulike grupper av befolkningen.
• Gjøre rede for de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn, inkludert samenes
matvaner og tradisjoner.
• Gjøre rede for forebygging av de vanligste ernæringsrelaterte ikke-smittsomme
sykdommer på gruppe- og samfunnsnivå.
• Beskrive ernæringsarbeidet sin plass og organisering i helse- og omsorgssektoren,
samt kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvarsområde hos samarbeidende
profesjoner i kommunen.
• Forklare hvordan kommunikasjon, samhandling og samarbeid kan brukes for å
etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon med brukere,
helsepersonell og andre profesjoner, og hvordan språk og kultur påvirker dette.
• Forklare helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og ernæringsrelevante
veiledere som har betydning for tjenesteutøvelsen, samt hvordan forholde seg
til helse- og sosialpolitikk.
• Beskrive de viktigste mediekanalene, deres målgrupper og hvordan de opererer,
samt hvilke mediekanaler som passer for formidling av ulike typer
ernæringsrelevant fagstoff.
• Beskrive hva det vil si å ha en menneskerettighetstilnærming i det helsefremmende
og forebyggende ernæringsarbeid.
Ferdigheter
Ved fullført emne skal du kunne:
• Kommunisere kunnskapsbaserte, konkrete kostråd til ulike grupper av befolkningen,
inkludert ulike aldersgrupper, gravide og ammende, som del av et helsefremmende
og forebyggende ernæringsarbeid, også i ulike medieplattformer.
• Bruke kunnskap om matkulturer og mattradisjoner fra urbefolkninger og de største
innvandrergruppene i Norge til å gi og kommunisere kulturtilpasset kostveiledning
som del av et helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid, også i ulike
medieplattformer.
• Analysere samfunnsmessige og individuelle faktorer som påvirker
kostrelatert adferd og helse i ulike befolkningsgrupper, nasjonalt og internasjonalt.
• Bruke relevante metoder og teknologi for datainnsamling, herunder innhente
brukerinnsikt ved hjelp av kvalitativ metode og spørreskjema i implementering av
helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid
• Utføre relevante metoder i helsepedagogikk i undervisning og veiledning av
brukere, helsepersonell og andre profesjoner, og bruke relevante metoder for
tilpasset kommunikasjon inkludert digitale plattformer avhengig av mottakerens
funksjonsevner og forhåndskunnskaper innen kosthold og ernæring.
• Samhandle på tvers av virksomheter og nivåer i en kommune eller bydel.
• Analysere og kritisk drøfte hvordan det helsefremmende og forebyggende
ernæringsarbeidet og -politikken er utviklet og organisert nasjonalt og
internasjonalt.
• Analysere og kritisk drøfte kostholdet på gruppe- og befolkningsnivå i lys av
bærekraft og miljøhensyn.
• Analysere aktuelle overordnede ernæringsfaglige problemstillinger og bidra
i strategisk arbeid på kommunalt og nasjonalt nivå.
• Analysere og kritisk drøfte ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media,
og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid.
• Analysere og kritisk drøfte ulike informasjonskilder og bruk av teknologier og
reflektere over effekten av disse på ernæring og helse.
• Definere en problemstilling, gjøre litteratursøk, analysere og kritisk drøfte
kostholds- og ernæringsforskning, samt vurdere overførbarhet og relevans for
egen praksis i en individuell skriftlig oppgave.
Generell kompetanse
Ved fullført emne skal du kunne:
• Anvende kunnskaper og ferdigheter til å drive kunnskapsbasert ernæringspraksis
for ulike grupper i befolkningen, inkludert ulike aldersgrupper, gravide, ammende,
innvandrere og urfolk.
• Anvende kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere
helsefremmende og forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper.
• Foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert
praksis i det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet.
• Anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse til å forstå og
samhandle med brukere og andre profesjoner i det helsefremmende og
forebyggende ernæringsarbeidet.
• Formidle kunnskapsbasert praksis om kosthold og ernæring på en vitenskapelig,
men lettforståelig måte ved bruk av ulike medieplattformer.
• Reflektere over egen rolle, også i tverrfaglige samarbeid, samt analysere
etiske problemstillinger i tråd med yrkesetiske retningslinjer i sitt arbeid som klinisk
ernæringsfysiolog i kommunen.
• Anvende sine kunnskaper og ferdigheter om sammenhengene mellom helse,
utdanning, arbeid og levekår i tjenesteutøvelsen for å bidra til god folkehelse og
arbeidsinkludering.
• Anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å kommunisere kostråd på gruppe- og
befolkningsnivå som en del av helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid.
• Arbeide selvstendig med formidling av ernæringstemaer i ulike medieplattformer.
Opptak og adgangsregulering
Forbeholdt studenter på Klinisk ernæring (master - 5 år).
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper: ERN3000 – Metoder for å kartlegge kosthold og energiforbruk og ERN3010 – Metabolisme og livsstilssykdommer
En programstudent som har vært borte fra studiet i mer enn to år sammenhengende, kan pålegges av fakultetet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.
Overlappende emner
- 24 studiepoeng overlapp mot ERN3200 – Forebyggende og klinisk ernæring (nedlagt)
- 5 studiepoeng overlapp mot ERN3400 – Ernæring og media (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen består av forelesninger, seminarer, individuelle innleveringer, gruppearbeider og studentpresentasjoner. Videre vil det være praktiske øvelser med skrivetrening. Det forventes at studentene i størst mulig grad deltar i den oppsatte undervisningen. Det vil også være ulike praksisperioder i kurset.
Obligatorisk undervisning – krav til tilstedeværelse
Blokk 1
Det er satt opp 3 obligatoriske aktiviteter i blokk 1. Man må delta på minimum 2 av disse.
Ved mindre enn 2 fremmøter mistes retten til å gå opp til eksamen. Sykdom må dokumenteres med legeattest for å få godkjent gyldig forfall. Legeattesten må opplyse om at den er utstedt i forbindelse med forfall til obligatorisk undervisning, og må leveres eller være poststemplet senest tre dager etter den obligatoriske undervisningen. Studenter som har fått godkjent gyldig forfall, må skrive kompensasjonsoppgave for å få rett il å gå opp til eksamen.
Blokk 2
I tillegg til obligatorisk gruppepraksis i kommunen med forberedelser og etterarbeid vil det være obligatoriske seminar/workshops i kvalitativ metode og spørreskjemametodikk. Det er obligatorisk å delta på alle disse. Sykdom må dokumenteres med legeattest for å få godkjent gyldig forfall. Legeattesten må opplyse om at den er utstedt i forbindelse med forfall til obligatorisk undervisning, og må leveres eller være poststemplet senest tre dager etter den obligatoriske undervisningen. Studenter som har fått godkjent gyldig forfall, må skrive kompensasjonsoppgave for å få rett il å gå opp til eksamen.
Blokk 3
Alle seminarene i mediekommunikasjon er obligatoriske.
Sykdom må dokumenteres med legeattest for å få godkjent gyldig forfall. Legeattesten må opplyse om at den er utstedt i forbindelse med forfall til obligatorisk undervisning, og må leveres eller være poststemplet senest tre dager etter den obligatoriske undervisningen. Studenter som har fått godkjent gyldig forfall, må skrive kompensasjonsoppgave for å få rett il å gå opp til eksamen.
Matlagingskurs for pasienter med fedme
Det er satt opp totalt 2 obligatoriske aktiviteter per student i forbindelse med matlagingskurs for pasienter med fedme:
1. Praktisk informasjon om kurset og praktisk matsal
2. Matlagingskurs med pasienter inkludert evaluering/refleksjon (obligatorisk
oppmøte på ett av fem kurs)
Ved fravær mistes retten til å gå opp til eksamen. Sykdom må dokumenteres med legeattest for å få godkjent gyldig forfall. Legeattesten må opplyse om at den er utstedt i forbindelse med forfall til obligatorisk undervisning, og må leveres eller være poststemplet senest tre dager etter den obligatoriske undervisningen. Studenter som har fått godkjent gyldig forfall, må skrive kompensasjonsoppgave for å få rett il å gå opp til eksamen.
Skriftlige innleveringer/kurs som må være godkjent før eksamen
• Litteraturoppgave – godkjent/ikke godkjent
• Mappe fra kommunepraksisen – godkjent/ ikke godkjent
• Mappe fra mediakommunikasjonsdelen – godkjent/ ikke godkjent
I forbindelse med praksisundervisning, er det svært viktig at du tar stilling til kontrollspørsmålene for MRSA på nytt. Svarer du «ja» på noen av de 7 kontroll-spørsmålene, betyr det at du må teste deg. Resultatet av prøven må foreligge før du kan delta i praksis undervisning. Eventuelle prøvesvar skal leveres til Studieadministrasjonen ved Marielle Veneranda Bjerke.
Adgang til undervisning
Om adgang til å gjenta gjennomført obligatorisk undervisning
Eksamen
3 timers digital eksamen
For å kunne gå opp til eksamen må du ha godkjent den obligatoriske undervisningen.
En student som ikke består eksamen i et semester, kan ordinært ikke gå videre i studiet før eksamen er avlagt og bestått. En student som går opp til ny/utsatt eksamen, kan likevel fortsette å følge undervisning til sensur er falt, evt. til klagesensur foreligger, men må da avbryte semesteret dersom endelig sensur er «stryk».
Studenter som ønsker gjentak, gis mulighet til dette ved neste ordinære eksamen. Gi beskjed til studiekonsulenten dersom du ønsker dette.
Sensur
Universitetsstyret har vedtatt at det skal innføres sensorveiledninger på alle eksamener. Fakultetene skal beskrive sensuropplegget sitt slik at dette framstår klart og transparent for studentene og sikrer samsvar mellom læringsutbytte, oppgaver og karakteren som gis. Det er utarbeidet en samleside med informasjon om eksamen og sensur ved fakultetet som skal ivareta dette.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Frist for å endre målform i Studentweb er 1. februar.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Studenter som ikke møter til eksamen uten gyldig forfall kan ikke fremstille seg til utsatt prøve. De vil rykke ned et kull. Trekk under eksamen uten gyldig forfall vil gjelde som et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Studenter som har en funksjonsnedsettelse, sykdom eller særskilt behov, kan søke om tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Emnet blir evaluert av studentene midtveis i semesteret og ved semesterslutt.
Se fakultetets kvalitetssystem.