Normert studietid for en mastergrad i ern�ring er 2 �rs fulltidsstudium. For � ta eksamen innenfor normert tid m� studenten beregne en arbeidsmengde som tilsvarer 30 studiepoeng per semester i 2 �r.

Masterstudiet i ern�ring har tre studieretninger:

Ern�ringsbiologi
Klinisk ern�ring
Samfunnsern�ring

Hvem kan begynne p� masterstudiet i ern�ring?

I. Studenter som f�lger Oslo-96 m� ha gjennomf�rt emnegruppen for bachlorstudiet i ern�ring, f�r de kan begynne p� et masterstudium.

Emnegruppen for bachelorstudiet i ern�ring (etter Oslo-96) er:

- ERN 2110 �� Kost, helse, milj� og samfunn (18 studiepoeng)

- ERN 2210 �� Energigivende n�ringsstoffer (30 studiepoeng)

- ERN 2220 �� Mineraler og vitaminer (30 studiepoeng)

�

II Masteroppgaven kan bygge p� datainnsamling som gj�res i forbindelse med egen praksis. Det er ogs� mulig � gj�re oppgaven p� hjemstedet. I slike tilfeller er det helt n�dvendig � holde� kontakten med instituttet, veiledere og medstudenter. Dersom studenten ikke har ex. phil, m� eksamen i ex. phil tas senest ett semester f�r avsluttende eksamen.

III Studenter med minst 105 studiepoeng fra Matnat.fakultetet kan tas direkte opp p� 4. semester. Disse vil f�lge siste del av fellesundervisning med medisin og odontologi kalt 4A og deretter g� over til ERN 2110 (4 B) som er det f�rste ern�ringsemnet. Emner som m� v�re best�tt f�r start er: EX.PHIL, KJM1010, BIO1000, BIO1010, BIO1020, BIO2000, BIO2220, BKJ1000, BKJ2000 (alle 10 studiepoeng). S�kere med tilsvarende faglig bakgrunn fra andre universiteter vil ogs� kunne bli vurdert. Studenter med denne bakgrunn kan ta mastergrad innen ern�ringsbiologi eller samfunnsern�ring. Dersom studenter utenfor Oslo-96 �nsker � ta studieretning klinisk ern�ring m� dette bli gjenstand for individuell vurdering.

IV �I spesielle tilfeller kan studenter med annen faglig relevant bakgrunn ogs� s�ke opptak til mastergrad innen b�de klinisk ern�ring, samfunnsern�ring og ern�ringsbiologi. Instituttets �Opptakskomite� avgj�r i det enkelte tilfelle om n�dvendig kompetanse foreligger og evt. hvilke emner/kurs som m� avlegges i tillegg.

M�let for masteroppgaven

M�let for masteroppgaven er blant annet at studenten skal f� erfaring i:

1. Planlegging av et forskningsprosjekt, herunder litteraturs�k og utarbeidelse av prosjektbeskrivelse.

2. Praktisk gjennomf�ring av et forskningsprosjekt, og eventuelle n�dvendige endringer i dette. Hovedregelen er at studenten selv skal gj�re eller aktivt delta i datainnsamling og bearbeiding/analyse av data. Bare i s�rlige tilfeller kan data innsamlet eller analysert av andre enn studenten selv danne grunnlag for, eller inng� i forskningsoppgaven. Slike s�rtilfeller er f.eks. delmateriale fra store befolkningsunders�kelser. Forutsetningen for at en slik oppgave kan godkjennes av Undervisningsutvalget er at studenten selv bearbeider og analyserer materialet statistisk.

3. Utarbeidelse av en masteroppgave.

Presentere design, metoder og resultater i samsvar med m�l og hypoteser
Trekke konklusjoner
Diskutere eventuelle svakheter i planleggingen og gjennomf�ringen av forskningsprosjektet
Foresl� nye aktuelle forskningsprosjekter eller praktiske implikasjoner

Hvordan kommer jeg i gang?

Valg av oppgave

N�r studenten skal velge forskningsoppgave b�r hun/han orientere seg godt om forskningsaktiviteten ved Institutt for ern�ringsforskning. Det anbefales � se p� Instituttets hjemmeside for forskning:� http://www.nutrition.uio.no/forsk/forside.html Videre b�r studentene ta direkte kontakt med mulige veiledere.

Studenter som �nsker � ta en forskningsoppgave i andre forskningsmilj�er (f.eks. sykehus, SEF, SIFO, Matforsk, andre universiteter), b�r f�rst henvende seg til Institutt for ern�ringsforskning, ved studiekoordinator, for mer informasjon.

Hvilke veiledere kan jeg ha?

Det er mulig � ha en eller flere veiledere. Hvis flere deler p� veiledningsarbeidet skal det v�re en som st�r som hovedveileder. Hovedveileder b�r fortrinnsvis ha utdannelse p� minst cand. scient-./ mastergradsniv�. Biveileder(e) kan bist� under hele oppgavearbeidet eller v�re til hjelp ved deler av oppgaven.

Masterstudenter kan etter avtale gjennomf�re et masterstudium ved en ekstern institusjon. Studenten m� selv ta kontakt med den eksterne veileder. Ekstern veileder vil ikke f� betalt for arbeidet som veileder. Ekstern veileder kan b�de v�re hovedveileder eller biveileder. Ved valg av veileder(e) b�r masterstudenten v�re klar over at det er en fordel dersom vedkommende har veiledererfaring. For � sikre studenten best mulige veiledningsforhold skal ekstern veileder godkjennes av Undervisningsutvalget. Masterstudenten skal i tillegg ha en intern veileder som er tilknyttet ved Institutt for ern�ringsforskning. Den interne veileder fungerer som et bindeledd mellom instituttet og ekstern veileder/student, og skal ha ansvar for at progresjonen overholdes. Den interne veileder kan b�de v�re hovedveileder eller biveileder.

Startseminar

I begynnelsen av hvert semester arrangerer instituttet et �Start-seminar� hvor potensielle masterstudenter f�r orientering om studiet og mulige masteroppgaver. Det anbefales at studenten deltar p� seminaret det semesteret hvor hun/han skal f�lge emnet ERN4240, ERN 4250 eller ERN4260. Eksterne masterstudenter b�r ogs� delta p� et slikt startseminar. For disse studentene er det s�rlig mange praktiske detaljer som skal ordnes, f�r arbeidet med masteroppgaven kan starte. En oversikt gis p� seminaret.

Prosjektbeskrivelse

N�r studenten har valgt veileder(e) og tema for masteroppgaven, skal det utarbeides en prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal utarbeides i samarbeid med veileder(e) og inneholde f�lgende hovedpunkter: forel�pig tittel, innledning/bakgrunn, m�l, problemstillinger og/eller hypoteser, fors�ksplan, valg av metode, avtale om bruk av utstyr/ dataprogram, databehandling og statistikk, fremdriftsplan, kostnadsoversikt og en referanseliste. F�lg vedlagt mal (vedlegg 1). Arbeidet med prosjektbeskrivelsen vil kreve omlag 14 dagers arbeid.

Hensikten med prosjektbeskrivelsen er at student og veileder(e) skal f� en mulighet til � sette seg inn i fagfeltet, og samkj�re planene for masterarbeidet. Det er absolutt n�dvendig at veileder, s�rger for at oppgaven er dimensjonert og tilrettelagt slik at den kan gjennomf�res innenfor normert tid (se vedlegg 2). Prosjektbeskrivelsen ligger til grunn for studieavtalen som m� undertegnes f�r studenten formelt sett regnes som masterstudent.

Erfaringer har vist at oppstarten er en av de st�rste utfordringene for masterstudenter. Ved � begynne hovedfaget med � utarbeide prosjektbeskrivelsen i samarbeid med veilder(e), vil studenten f� en rask start p� masterstudiet. En vel gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse er et viktig grunnlag for det videre masterarbeidet.

S�knad til Undervisningsutvalget

N�r prosjektbeskrivelsen er godkjent av veileder(e) formidles en s�knad om godkjenning av prosjektbeskrivelsen og veileder(e) til Undervisningsutvalget ved studiekoordinator. Minst en vitenskapelig ansatt ved instituttet og Studiekoordinator vurderer prosjektbeskrivelsen og valg av veileder(e) (se vedlegg 2). Det skal ogs� vurderes om selve arbeidet med masteroppgaven tilsvarer 1 �rs fulltidsstudium.

Studenten f�r tilbakemelding om eventuelle n�dvendige korrigeringer, og foretar disse i samarbeid med veileder(e).

S�knaden om godkjenning overleveres s� til Undervisningsutvalget for videre behandling. Instituttet har ansvar for at student og veileder(e) f�r skriftlig tilbakemelding fra utvalget snarest mulig etter behandling av s�knaden.

Studieavtalen (skjema: vedlegg 3)

Etter at Undervisningsutvalget har godkjent prosjektbeskrivelsen og veileder(e) skal en studieavtale mellom student, veileder(e) og instituttet inng�s ( se vedlegg 3). Studieavtalen er en samarbeidsavtale mellom studenten, veileder(e) og institutt om gjensidige rettigheter og plikter i forbindelse med plan for masterstudiet. Prosjektbeskrivelsen skal v�re et vedlegg til studieavtalen.

For at studenten formelt sett skal regnes som masterstudent skal prosjektbeskrivelsen v�re godkjent og studieavtalen v�re inng�tt.

Kopikort, �konomisk st�tte og mailingliste

Masterstudenter f�r ved henvendelse i instiuttets ekspedisjon kopikort til 1000 kopier.

For at det skal �remerkes 5000 kroner (bel�pet justeres �rlig av Styret) til studentens masterarbeid (kursavgifter, utstyr/materiell o.l.) m� det angis i prosjektbeskrivelsen at studenten �nsker � benytte disse midlene. Intern veileder skal f�re regnskap for pengene.

Ved � sende en e-mail til studiekonsulenten registreres studenten p� instituttets egen mailing-liste for masterstudenter.

Lesesalsplass

N�r studenten formelt sett er registrert som masterstudent, kan det s�kes om fast lesesalsplass. Veileder er ansvarlig for � skaffe studenten PC-plass om oppgaven krever dette. Ellers foretrekkes det at Masterstudenter benytter seg av den PC-stuen som er avsatt til dem. Det er et lite antall plasser med egne PC�er som det kan s�kes om til romkomiteen. Dette foreg�r ved at skriftlig s�knad sendes til romkommit�en. Denne s�knaden skal inneholde navn og kontaktinformasjon til student og veileder/e, oppgavetittel, og tidspunkt for oppstart og forventet avslutning av masterstudiet. Studenter som allerede har tildelt fast plass m� ogs� s�ke om � f� beholde plassen sin hvert semester. Det kan til tider v�re mangel p� plasser beregnet p� masterstudentene ved instituttet. Et �k�system� vil da iverksettes, hvor hver enkelt students behov for fast plass vurderes.

N�kler og adgang til instituttet utenom vanlig arbeidstid

Ern�ringsstudentene kan f� tildelt n�kkel til instiuttet mot et depositum p� 500 kr.

Masterstudenter ved ern�ringsinstituttet skal kunne f� adgang til sin arbeidsplass, og evt. andre n�dvendige adgangsomr�der utenom instituttets vanlige �pningstidene (inkludert helger og ferier). Studiekortet �fungerer da som adgangskort p� d�rer med kortleser, mens n�kkel til selve instituttet og lesesalsplassen (evt. andre omr�der) f�s i ekspedisjonen mot depositum.

Utforming og levering av oppgave

Fra og med 2006 skal alle masteroppgaver ved UiO leveres elektronisk. Dette gjelder uansett n�r masterstudiet startet. For oppgaver som leveres f�r 01.01.2006 er elektronisk levering frivillig, men det anbefales.

Det er utarbeidet en mal som skal brukes av alle enheter ved UiO til � skrive og levere hovedfags-, mastergrad- og spesialoppgaver etc. Malen er et �tomt� word dokument med definerte stiler, som sikrer at typografiske krav blir innfridd. En konsekvent bruk av malen sikrer ogs� feilfri konvertering til PDF-format.

Denne malen og en forklaring p� hvordan den skal brukes ligger p�: http://www.digbib.uio.no/dokumentasjon/hk/index3.html� I tillegg finnes det mer informasjon om skriving og levering av oppgave elektronisk p� http://www.digbib.uio.no. Her finner du ogs� linker til andre oppgaver som er levert elektronisk, og informasjon om hvorfor det l�nner seg � levere p� denne m�ten.

Studenten velger i samr�d med veileder(e) om oppgaven skal skrives p� bokm�l, nynorsk eller engelsk. Dog skal det ved elektronisk levering alltid leveres et abstract p� engelsk, selv n�r oppgaven er skrevet p� norsk.

Innhold

Masteroppgaven vil normalt v�re bygget opp etter f�lgende m�nster:

1 Innledning / bakgrunn

2 Sammendrag

3 M�l og problemstillinger/hypoteser

4 Utvalg og metode(r)

5 Resultater

6 Diskusjon

7 Konklusjon

8 Referanser

Innledningen skal gi en orientering med referanser om bakgrunnen for oppgaven, og den skal ende i en eller flere klart formulerte problemstillinger/hypoteser. Utvalg og metode(r) skal beskrives detaljert med prinsipper og prosedyrer. Resultatavsnittet skal gi en oversiktlig dokumentasjon av resultatene med klargj�rende tabeller og figurer. Tabell- og figurtekst skal kunne leses uavhengig av den �vrige teksten. Diskusjonen kan startes med � vurdere utvalget� og metoden. Resultatene skal s� vurderes i forhold til problemstillinger/hypoteser og i forhold til annen relevant litteratur. I konklusjonen skal hovedfunnene oppsummeres. Eventuelle videre forskningsoppgaver og praktiske implikasjoner h�rer ogs� med til konklusjonen.

Det er mulig � skrive oppgaven p� artikkelform. Masteroppgaven m� i s�fall utvides med en fyldigere innledning, et mer omfattende metodeavsnitt og en mer omfattende diskusjon enn det vanligvis er plass til i en tidsskriftartikkel. Nyttig informasjon og retningslinjer for artikkelskriving finnes p� nettsidene til The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE): http://www.icmje.org

Dersom oppgaven er en del av et st�rre prosjekt skal det klart angis hva studenten skal gj�re og hva hun/han vil f� tilgang til av data fra andre i studien.

Oppf�lging underveis

Veiledning

Det er ingen tvil om at et godt samarbeid mellom student og veileder(e) er grunnlaget for en vellykket masteroppgave. Samarbeidet vil imidlertid ha den skjevhet at det er hovedbeskjeftigelsen til studenten, mens det for veilederen er et av mange gj�rem�l. I begynnelsen vil det ubetinget v�re veileder som er �eksperten�. Etter hvert vil dette ofte jevne seg ut p� den m�ten at studenten blir ekspert p� detaljene, mens det fremdeles er veileder som lettest kan sette tingene inn i en st�rre sammenheng. Det er da viktig at begge bestreber seg p� � utnytte denne situasjonen best mulig.

Et godt r�d for b�de student og veileder er tidlig � avklare hvilke forventninger den enkelte har, b�de n�r det gjelder hvordan veiledningen skal skje, og i forhold til masterarbeidet. N�r forventningene endres enten hos veileder eller student, m� dette tas opp under veiledningen.

Brev og s�knader i forbindelse med masterarbeidet skal b�de student og veileder(e) se og godkjenne f�r de blir sendt.

Hvis studenten har flere veiledere er det internveileders ansvar � s�rge for at veiledningen koordineres slik at studenten ikke f�r motstridende arbeidsoppgaver og r�d.

Det er hovedveileders ansvar � s�rge for utarbeidelse av spesialpensum der dette inng�r i studieplanen, samt eksaminasjon til mastergradseksamen.

Studenten har krav p� tid, omtanke og oppmerksomhet fra veileder(e). Hvert semester har studenten krav p� minst 20 timer fra hver veileder, dette inkluderer for og etterarbeid for veileder i tillegg til personlig veiledningstid. Institutt for ern�ringsforskning anbefaler likevel et minimum som ligger p� 40 veiledningstimer. Om en av partene har forventninger eller planer som skiller seg vesentlig fra dette, b�r de si fra f�r samarbeidet starter. Hvor mye tid som til enhver tid brukes til veiledning kan imidlertid variere med hvilken fase av oppgavearbeidet studenten er i, og med andre utenforliggende hensyn. Som regel vil det v�re noe mer behov for veiledning i begynnelsen, og kanskje enda mer mot slutten n�r selve oppgaveteksten skal ferdigstilles. Det vil da ogs� g� med mye tid for veileder til � lese utkast av oppgaven.

Det kan v�re fornuftig � avtale faste tider for veiledning, for eksempel hver uke eller hver 14. dag. Noen foretrekker � holde p� slike faste m�ter selv om man ikke har presserende sp�rsm�l � diskutere, mens andre kan foretrekke � ta det mer etter behov. Studenten har imidlertid krav p� en viss kontinuitet i den grad hun/han �nsker det. Det kan ofte v�re fruktbart at studenten leverer (sm�) notater som veileder kan lese gjennom f�r selve veiledningen. Da har man noe konkret � snakke om, og studenten har noe konkret � arbeide med. Slike notater kan gjerne benyttes fra starten av masterperioden.

Det er veileders plikt � s�rge for at studenten kommer ordentlig i gang med arbeidet. Her kommer prosjektbeskrivelsen inn som et viktig hjelpemiddel. Dersom det p� forh�nd er grunnlag for � tro at forsinkelser kan oppst� (for eksempel ved rekruttering til kliniske studier, utpr�ving av nye metoder etc.) skal det i prosjektbeskrivelsen skisseres alternative l�sninger. Veileder m� forsikre seg om at problemstillingen er forst�tt, slik at studenten har grunnlag for � arbeide videre med den. Dessuten b�r veileder v�re behjelpelig med � finne n�kkellitteratur, og � opprette kontakt med personer som studenten m� samarbeide med.

Veiledere er ansvarlige for � definere hvilke deler av arbeidet som skal tilskrives den enkelte kandidat dersom flere masterstudenter deltar i samme prosjekt. Slike forhold skal tydelig beskrives i masteroppgaven eller i et skriv som f�lger oppaven.

P� den andre side har studenten en forpliktelse til � f�lge opp det som er diskutert og avtalt under veiledningen. Veileder skal informeres dersom arbeidsinnsatsen reduseres i en periode, det v�re seg forsinkelser, sykdom, jobb, ferie, eksamenslesing m.m. Det er helt n�dvendig, og dette er et ansvar som p�hviler student og internveileder, at studenter som tar master ved eksterne institusjoner holder jevnlig kontakt med fagmilj�et p� instituttet.
Oppgavens kvalitet er studentens ansvar, men det er viktig at veileder l�pende vurderer omfanget og kvaliteten av arbeidet og sammenholder det med kravene til masteroppgaver. Spesielt b�r studenten informeres dersom veileder mener oppgaven er �for tynn�, eller at studenten utvider arbeidet med problemstillingene mer enn det som er forenlig med tiden som er til r�dighet. Veileder m� si fra dersom studenten har vanskelig for � avslutte arbeidet, og m� gi l�pende r�d om hvilke problemstillinger som b�r og ikke b�r forf�lges for at oppgaven skal f� et rimelig omfang. Studenten har ogs� selv lov til � sette grenser overfor veiledere som utvider oppgaven utover det som er rimelig arbeidsmengde, og utover det som prosjektbeskrivelsen la opp til. Internveileders oppf�lgingsplikt er her erfaringsmessig spesielt viktig.

Ved uoverensstemmelse mellom masterstudent og veileder skal studenten g� til studiekoordinator s� tidlig som mulig. � ta kontakt med en tredjeperson for � f� hjelpe til � rydde opp i konflikter kan ha stor betydning for om masterarbeidet blir ferdig. Ved ul�selige samarbeidsproblemer er det mulig � avbryte veiledningen eller skifte veileder.

Rapportering ved endring av studieprogresjon

Det er n�dvendig at instituttet har mulighet til � f�lge opp studenter som av ulike grunner blir forsinket i studiet. Internveileder og student skal rapportere eventuelle avvik fra progresjonsplanen til studiekoordinator. Studiekoordinator informerer undervisningsutvalget n�r det foreligger st�rre avvik

Det teoretiske pensumet

Mastergraden best�r av tilsammen 120 studiepoeng. Selve masteroppgaven gir 60 studiepoeng. 18 studiepoeng er obligatoriske kurs for alle studenter p� Mastergrad: ERN4230 (12 studiepoeng) og ERN4376 (6 studiepoeng), og tas 1. semester av mastergraden. Samme semester tas 12 studiepoeng gjennom gjennom et studieretningsemne. (Masteroppgave �60 studiepoeng + 1.semester av mastergrad �30 studiepoeng = 90 studiepoeng. Alts�: 30 studiepoeng av de 120 som skal tas p� mastergrad gjenst�r). �De resterende 30 studiepoeng av mastergraden tas underveis i masterarbeidet. Sammensetningen for disse 30 studiepoengene avhenger av den valgte studieretning, og best�r av studieretningskurs, eventuelt kurs som tas ved andre Fakultet (som m� godkjennes p� Institutt for ern�ringsforskning), og spesialpensum - �minst 10 studiepoeng skal vanligvis forsvares ved avsluttende muntlig eksamen.

For alle studieretningene

- ERN 4230 Humanfors�k (12 studiepoeng)

- ERN 4376 Statistikk for Masterstudenter i ern�ring (6 studiepoeng)

- Spesialpensum: Kan ha tilknytning til problemstillingen i oppgaven, og skal utgj�re minst 10 studiepoeng (ca. 300 sider) som forsvares ved avsluttende muntlig eksamen. Med tilknytning til problemstillingen menes at dersom en student for eksempel har problemstilling(er) knyttet til Diabetes type 1, kan spesialpensumet omhandle Diabetes type 2. Pensumet skal innbefatte fagartikler og i mindre grad nyere l�reb�ker, og b�r v�re av videreg�ende eller avansert grad, og utgj�re en fordypning innen aktuelt omr�de. Referanser i selve masteroppgaven og i tidligere kurs kan ikke inng� i spesialpensum. Studenten har ansvar for � sette opp forslag til spesialpensum i samr�d med veilederne sine. Spesialpensum skal godkjennes av veileder(e) og studiekoordinator. Spesialpensumet m� v�re godkjent senest 4 uker �f�r eksamen.

- Resterende del av pensum: Dette pensumet kan utgj�res av emner eller litteraturstudier. Emner m� godkjennes som masterkurs i studieretningen av Undervisningsutvalget via studieavtalen. Emner kan velges fra dette instituttet eller andre institutter, og b�r v�re av videreg�ende eller avansert grad. Dersom studenten velger � ta emner som deler av det teoretiske pensumet, er det to hovedtyper av kurs som er aktuelle:

1. Emner med avholdt eksamen: Arbeidsbelastningen p� emnet er avgj�rende for antallet vekttall. Dette kan v�re emner ved instituttet eller andre universiteter eller forskningsinstitusjoner. Karakteren ved eksamen vil inng� i den totale karakteren for teoretisk pensum. Dersom det benyttes best�tt/ikke best�tt, vil den samlede karakteren for det teoretiske pensumet beregnes utfra de resterende karakterene.

2. Emner uten avholdt eksamen: Dersom studenten deltar p� emner eller seminarer der det ikke avholdes ordin�r eksamen vil pensumet bli eksaminert under den avsluttende eksamen sammen med spesialpensum. Det er da n�dvendig at emnebeskrivelse og pensumbeskrivelse legges fram.

Litteraturstudier kan enten velges som en utvidelse av spesialpensum, eller som et uavhengig teoretisk pensum knyttet til masteroppgaven. Litteraturpensumet forsvares ved avsluttende eksamen.

Dersom masteroppgaven medf�rer arbeid med fors�ksdyr, m� studenten ha n�dvendig godkjenning for dette. Denne godkjenningen inneb�rer et �Kurs i fors�ksdyrl�re for forskere�, ved Norges Veterin�rh�gskole. Kurset g�r 4-5 ganger i �ret, og studenten kan s�ke undervisningsutvalget om � f� godkjent kurset som del av det teoretiske pensum.

For n�rmere informasjon kontakt:

Professor Adrian Smith, Fors�ksdyravdelingen, Norges veterin�rh�gskole, Postboks 8146 Dep., 0033 Oslo�

email: adrian.smith@veths.no

www: http://oslovet.veths.no

Dersom oppgaven omfatter registrering og bearbeiding av kostdata med institutets sp�rreskjema/dagb�ker og/eller bruk av skanner og kostberegningssystemet KBS m� studenten enten ha intern veileder fra gruppen for kostholdsforskning, eller inng� avtale om bruk og betaling for dette, se http://www.med.uio.no/imb/nutri/adm/kostskjema

Masteremner for studieretning ern�ringsbiologi

ERN4240 Studieretningsemne i ern�ringsbiologi (12 studiepoeng)
ERN4340 Molekyl�rbiologisk ern�ring (10 studiepoeng)

�Masteremner for studieretning �klinisk ern�ring:

ERN 4260 Studieretningsemne i klinisk ern�ring (12 studiepoeng)
ERN 4360 Masteremne i klinisk ern�ring (20 studiepoeng)

Kursene ERN 4260 og ERN 4360 inneholder obligatorisk praksis.

Studenter med 4 �rs utdanning i klinisk ern�ring fra G�teborg trenger ikke � ta ERN 4260 eller ERN 4360. De kan ta muntlig eksamen i et spesialpensum som tilsvarer 30 studiepoeng. Dette vil si et pensum p� ca 1000 sider. En vesentlig del av� pensumet kan hentes fra ulike omr�der innen klinisk ern�ring, mens en mindre del (6-12 studiepoeng) kan v�re fra andre relevante omr�der, (f.eks. statistikk).� Eventuelt kan inntil 20 av de 30 studiepoengene tas i form av kurs som skal godkjennes av Institutt for ern�ringsforskning. Alle m� ta muntlig eksamen i et spesialpensum p� minimum 10 studiepoeng (300 sider).

Andre studenter med 4 �rs relevant utdanning i klinisk ern�ring trenger ogs� � ta 30 studiepoeng. De m� ta ERN4360 (20 studiepoeng) i tillegg til eksamen i et spesialpensum (10 studiepoeng, ca 300 sider) som m� forsvares ved avsluttende muntlig eksamen.

De med minimum 3 �rs utdanning relevant for klinisk ern�ring vil bli gjenstand for individuell vurdering.

Masteremner for studieretning samfunnsern�ring

ERN 4250 Studieretningsemne i samfunnsern�ring (12 studiepoeng)
ERN 4350 Global nutrition, Governance and Policy (15 studiepoeng)
ERN 4352 Nutrition and Human Rights (15 studiepoeng)

ERN 4250 er obligatorisk. ERN 4350 og ERN 4352 er valgfrie.

Avslutningen av masterperioden

Obligatorisk seminar

Alle mastergradstudenter skal i l�pet av masterstudiet holde et internt seminar med bakgrunn i masterarbeidet. Alternativt kan det gis en presentasjon i det fagmilj�et masterstudenten har jobbet mest i (institutt, sykehus, idrettsh�gskole etc.), eller ved et fagm�te/kongress. Seminarer holdt utenfor Institutt for ern�ringsforskning skal forh�ndsgodkjennes, kontakt studiekoordinator. Studiekoordinator koordinerer tidspunkt og sted.

Innlevering av masteroppgaven

Fra og med 01.01.2006 skal alle masteroppgaver leveres elektronisk (se avsnitt om Utforming og innlevering side 8). N�r oppgaven skal leveres gj�res dette via en link p� siden http://www.digbib.uio.no .

N�r oppgaven i f�lge student og veileder(e) er ferdig skal den leveres til trykking. Oppgaven m� v�re ferdig trykket og sensor(ene) i hende minst 4 uker f�r eksamen. Studenten bestemmer i samr�d med veileder hvor mange eksemplarer som skal kopieres. En rekvisisjon for kopiering av oppgaven kan f�s utfylt av studiekoordinatoren. Rekvisisjonen leveres sammen med den ferdige oppgaven til Reprosentralen. Denne er lokalisert i Lavblokka p� Blindern, like under Posten. Tiden det tar � f� kopiert opp oppgaven varierer noe avhengig av hvor mange oppdrag sentralen har inne til enhver tid, men som regel tar det ikke mer enn et par arbeidsdager. F�r levering b�r studenten ha bestemt seg for om oppgaven skal trykkes p� en eller begge sider. Dersom den skal trykkes enkeltsidig, eller dersom visse sider i oppgaven skal forbli uten trykk, b�r blanke ark legges inn p� disse stedene. Dette for � effektivisere oppkopieringen best mulig, da Reprotjenesten foretrekker � kopiere tosidig (blankt ark vil dermed utgj�re baksiden av arket). Slike blanke mellomark betales det ikke for. Fargetrykk og gr�tone-figurer b�r merkes spesielt f�r levering, eksempelvis med gul lapp e.l.. For mer informasjon ang�ende selve opptrykking av oppgaven, henvises det til �Informasjon fra Reprosentralen� som finnes p� universitetets hjemmesider: http://www.kjemi.uio.no/studier/Info%20fra%20Reprotjenesten%20-%20april%20031.html

Instituttet dekker utgiftene til ni oppgaver, resten betales av student/veileder. Utgifter til opptrykking av flere oppgaver utover disse ni, kan belastes hovedfagskontoen, om midler gjenst�r ved endt masterperiode. Student, veileder(e), sensor(er), bibliotek og instituttarkiv skal ha et eksemplar hver av oppgaven. Studiekoordinator s�rger for at sensorene f�r sine eksemplarer, minimum 4 uker f�r eksamensdagen. Studenten er selv ansvarlig for � overbringe et eksemplar til veileder(e).

Retningslinjer for sensur ved mastereksamen

Oppnevning av sensorer

Undervisingsutvalget oppnevner en intern og en ekstern sensor. Dette skjer i samr�d med kandidatens veiledere. Ved mastereksamen i klinisk ern�ring b�r minst en av sensorene ha bakgrunn som klinisk ern�ringsfysiolog.

Muntlig eksamen

Hovedveileder har ansvar for utformingen av eksamensoppgaver til spesialpensumet. Eksamensoppgaven best�r vanligvis av 2 deloppgaver. Forslag til eksamensoppgaver sendes til studiekoordinator, samt intern og ekstern sensor, for godkjenning senest 1 uke f�r eksamen.

Kandidatens forberedelse

Kandidaten f�r utdelt eksamensoppgavene 1 time f�r eksamen starter, og kan i l�pet av denne timen skrive ned og klargj�re sine svar til bruk under eksaminasjonen. Kandidaten har ingen hjelpemidler.

Eksaminasjon av spesialpensum

Hovedveileder har ansvar for eksaminasjonen av muntlig pensum. Den starter med at kandidaten selv f�r presentere det hun/han har forberedt. Hovedveileder og sensor stiller s� sp�rsm�l etter behov.

Diskusjon av den skriftlige oppgaven

Deretter fremlegger ekstern sensor sin gjennomgang/vurdering av den skriftlige oppgaven og kandidaten f�r anledning til � forsvare den (beregnet tid ca. 45 minutter).� Beregnet tid for intern sensor er ca.30 minutter. Det er en god regel at intern sensor p� forh�nd tar kontakt med ekstern sensor for �

- fordele eksaminasjonen

- diskutere karaktersetting av selve masteroppgaven.

Det er rimelig at ekstern sensor gj�r seg opp en mening om karakter f�r vedkommende f�r informasjon om karaktersettingen for tidligere masterkandidater, dette for � sikre n�dvendig objektivitet.

Det er satt av ca. 3 timer til eksamenen, inkludert kandidatens forberedelsestid.

Karakterfastsettelse

Sensorene� har anledning til � hente ytterligere informasjon fra veileder(e). f.eks. om kandidatens selvstendighet under arbeidet. Veileder(e) skal forlate lokalet n�r karakteren skal fastsettes. Det gis en karakter for det muntlige pensum og en karakter for den skriftlige oppgaven. Begge sensorer har like mye ansvar for karakterfastsettelsen, men ekstern sensor har siste ord vedr�rende fastsettelsen. Internsensor skal kjenne til karakterniv� og vanlig praksis for karaktersetning. Intern sensor har ansvar for beregning av den samlede karakter for muntlig pensum, n�r denne er satt sammen av flere delkarakterer.

Ved sensur av den skriftlige oppgaven legges det vekt p� f�lgende:

1. Oppgaven b�r vise at kandidaten har evne til� � trenge inn i et problemomr�de og formulere klare vitenskapelige problemstillinger eller arbeidshypoteser. Det b�r legges vekt p� at det er en sammenheng mellom hypotesene og de konklusjoner som resultatene f�rer frem til.

2. Kandidatens evne til � bearbeide innsamlede data og resultater med adekvate metoder, herunder statistiske metoder.

3. Kandidatens evne til selvstendig behandling av oppgaven, b�de praktisk og teoretisk. Dette m� avklares i samr�d med veileder etter endt eksaminasjon. En slik avklaring er spesielt viktig n�r oppgaven har en publikasjon som del.

4. Evne til presentasjon av stoffet:

Innledningen skal gi en orientering om bakgrunnen for oppgaven, og den skal ende i en eller flere klart formulerte problemstillinger/hypoteser.
Utvalg og metoder skal beskrives detaljert med prinsipper og prosedyrer.
Resultatavsnittet skal gi en oversiktlig dokumentasjon av resultatene med klargj�rende tabeller og figurer. Tabell- og figurtekst skal kunne leses uavhengig av den �vrige teksten.
Diskusjonen skal omhandle design og metode (hvordan svakheter i disse kan ha p�virket resultatene), resultatene vurdert i forholdt til problemstillinger og hypoteser, samt i forhold til annen relevant litteratur.
Konklusjonen skal inneholde en oppsummering av hovedfunnene. Eventuelle videre forskningsoppgaver og praktiske implikasjoner h�rer ogs� med.
Litteraturliste skal inneholde sentral og oppdatert litteratur.

3. Originalitet og evne til � utnytte de muligheter emnet i seg selv og det innsamlede materialet gir, b�r honoreres. Med originalitet menes: iderikdom, oppfinnsomhet, nye metoder som er tatt i bruk, diskusjon med nye perspektiver o.l. M�let for hovedfagsoppgaven er ikke prim�rt originalitet, men heller en oppl�ring i vitenskapelig metode og tankegang. Det viktigste er at gjennomf�ringen av datainnsamling og bearbeidelse av dette er utf�rt grundig og adekvat og at kandidaten trekker rimelige konklusjoner basert p� egne data. Noen arbeider f�rer frem til negative konklusjoner i forhold til oppsatte hypoteser. Dette skal ikke p�virke karakterfastsettelsen

4. Bruk av skalaen fra A som h�yeste og E som d�rligste best�ttkarakter.

Karakterskala

Symbol	Betegnelse	Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier
A	Fremragende	Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B	Meget god	Meget god prestasjon som ligger over gjenomsnittet. Viser evne til selvstendighet.
C	God	Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredstillende p� de fleste omr�der.
D	Brukbar	Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.
E	Tilstrekkelig	Prestasjon som tilfredstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F	Ikke best�tt	Prestasjon som ikke tilfredstiller minimumskravene.

Etter eksamen

Etter avlagt og best�tt mastereksamen, vil vitnem�l bli tilsendt av instituttets studiekoordinator s� fort som mulig. Vitnem�l vil for �vrig ikke bli utsendt f�r n�kkel og n�kkelkort til instituttet er innlevert.
Kliniske ern�ringsfysiologer m� selv s�ke om autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.
S�knadsskjema kan lastes ned p� http://www.helsetilsynet.no/safh/skjema/autorisasjon2.pdf.
Lesesalsplassen skal ryddes innen en uke etter avlagt eksamen, og eventuelle n�kler og adgangskort som tilh�rer instituttet m� leveres tilbake i ekspedisjonen.
Studentens brukerkonto, som er tilkoblet hele universitetsnettet vil normalt sett bli kansellert innen et halvt �rs tid etter at mastereksamen er avlagt.
Viktig informasjon p� studentens hjemmeomr�det b�r derfor v�re lagret annet steds innen den tid.

Revidert juli 2003 av Marte Ottesen, Roger Mathisen og Ingvild Paur Knudsen.

�� Vedlegg 1

MAL FOR PROSJEKTBESKRIVELSEN

Hovedpunkter i beskrivelsen

Hovedpunkter og omfang vil variere noe mellom de ulike studieretningene

� Student

� Veileder(e)

� Forel�pig tittel

� Innledning/bakgrunn

� M�l, problemstillinger og hypoteser

� Fors�ksplan:�� - Tillatelser (forskningstillatelse, bruk av utstyr/dataprogram)

- utvalg

�� - metode

- databehandling og statistikk

� Fremdriftsplan (for hele hovedfagsstudiet)

� Kostnadsoversikt

(finansieringsplan for hele hovedfagsstudiet, inkludert 5000 kroner fra instituttet)

� Referanseliste (knyttet til innledning/bakgrunn i prosjektbeskrivelsen)

Vedlegg 2

BED�MMELSE AV PROSJEKTBESKRIVELSER

Hensikten med bed�mmingen er � sikre at studenten f�r

- en positiv erfaring med selve hovedfagsarbeidet

- en god hovedfagsoppgave

Dersom hovedfaget inng�r som en del av et st�rre forskningsarbeid, er det viktig at studentens del er klart definert.

Prosjektbeskrivelsen m� ha ett eller noen f�� klare m�l. Herunder hjelper bed�mming p� � konkretisere hvorvidt prosjektet er realistisk gjennomf�rbart b�de mhh til tid og omfang.

Man m� s�rlig vurdere om m�let/-ene kan n�s med

- det oppgitte antall fors�k/fors�kspersoner/fors�ksm�linger etc

- om den normerte tiden er tilstrekkelig

Dersom det er aktuelt med samarbeid med industri etc m� det g� klart frem, og at resultatene i hovedfagsoppgaven er UiOs eiendom.

Det er viktig � sikre at n�dvendige godkjenninger foreligger eller er s�kt om til f.eks. Regional etisk komit�, Datatilsynet etc.

Vedlegg� 3

UNIVERSITETET

I OSLO

(Instituttets stempel)

STUDIEAVTALE FOR MASTERSTUDIET I ERN�RING

Studieavtalen er en samarbeidsavtale mellom studenten, veileder(e) og Institutt for ern�ringsforskning/studieprogram i ern�ring om gjensidige rettigheter og plikter i forbindelse med plan for masterstudiet. Det vises til retningslinjer for studieavtaleordningen p� hovedfag, yrkesetiske retningslinjer for veiledere ved Universitetet i Oslo og kjennetegn p� god veiledning som er gitt av fakultetet og kollegiet.

Planen som omfatter punktene 2-9 fylles ut av studenten i samarbeid med veileder(e) og leveres instituttet via studiekoordinator til godkjenning.

V�r oppmerksom p� at prosjektbeskrivelsen til masteroppgaven skal v�re vedlegg til studieavtalen.

1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER

Etternavn:

Fornavn:

F�dselsnummer (11 sifre):

Adresse:

Postnummer:

Sted:

Telefonnummer:

E-postadresse:

2. OPPLYSNINGER OM BACHLOR-GRADEN ELLER TILSVARENDE GRUNNLAG FOR MASTERGRAD

Kravene til fakultetets bachlor-grad og opplysninger om annet godkjent grunnlag for master er angitt i vedlegg A. Du plikter � sette deg inn i disse bestemmelsene.
EXAMEN PHILOSOPHICUM	BACHLOR-GRADEN ELLER TILSVARENDE GRUNNLAG (sett kun ett kryss)
Har best�tt:	Har bachlor-grad:	Ved fakultetet:	Planlegger bachlor-grad:	Ved fakultetet:
Tas senere:		UiO for �vrig:		UiO for �vrig:
Fritak*:		Ved annet universitetet:		Ved annet universitetet:
Ex.Phil. inng�r ikke i master-grunnlaget, se pkt 2 vedlegg A:		Ved h�gskole:		Ved h�gskole:
	Har godkjent tilsvarende grunnlag for mastergrad, se pkt 2 vedlegg A:		Planlegger � oppn� godkjent tilsvarende grunnlag for mastergrad, se pkt 2 vedlegg A:

3. OPPLYSNINGER OM OPPTAKSGRUNNLAG OG �NSKET MASTERSTUDIUM

Hvis du har h�yere utdanning utenfor fakultetet, skal du angi her hva slags utdanning dette er:
Hvis utdanning utenfor fakultetet inng�r i opptaksgrunnlaget, m� kopi av brev om faglig vurdering vedlegges. Kryss av p� skjemaet dersom s�knad om faglig vurdering er til behandling.			S�knad er til behandling:


Studieretningsgruppen best�r/er planlagt � best� av:
Studieretning p� hovedfaget�� (sett kun ett kryss):	Ern�ringsbiologi	Klinisk ern�ring	Samfunnsern�ring

4. TEORETISK MASTERGRADSPENSUM, 60 STUDIEPOENG

Pensum (angi emnekode ev. litteratur): Spesialpensum skal kun angis i antall studiepoeng	Studiepoeng:

5. FREMDRIFTSPLAN FOR STUDIET

Oppgi for hvert semester planlagt arbeidsmengde i studiepoengl og i prosent av heltidsstudium.

30 studiepoeng = 100% av heltidsstudium

�r/semester (kronologisk):	Gjenst�ende emner i bachlor-graden, 60 studiepoeng teoretisk masterpensum og masteroppgaven (60 studiepoeng):	% av heltidsstudier







Avsluttende muntlig eksamen (minimum 10 studiepoeng):

6. MASTEROPPGAVEN

Prosjektbeskrivelsen til masteroppgaven skal legges ved som vedlegg til studieavtalen. Se masterh�ndboken for n�rmere informasjon vedr�rende utforming av prosjektbeskrivelsen.

Er prosjektbeskrivelsen lagt ved:�

(ja/nei)

7. VEILEDER(E)

Navn p� veileder:	Kontoradresse, tlf.nr., e-postadresse:	Veileders funksjon (angi bokstaver):
Navn p� veileder:	Kontoradresse, tlf.nr., e-postadresse:	H = Hovedveil. B = Biveil.	I = Intern E = Ekstern




For veileder(e) som ikke er ansatt ved Institutt for ern�ringsforskning, gis her en kort presentasjon som klarlegger kvalifikasjoner som veileder for oppgaven:
Hvis hovedveileder er ekstern og det er flere biveiledere, oppgi den biveileder fra instituttet som skal fungere som ansvarlig:
Opplysninger om eventuelle tidsrom i avtaleperioden hvor veileder(e) ikke er tilgjengelige:
Hvordan vil eventuelt veiledningen ivaretas i dette/disse tidsrommet/ne:

8. ARBEIDSSTED OG RESSURSBEHOV

Studentens arbeidsplass blir (ev. romnr. og tlf.nr.):

Forskningsoppgaven (feltarbeidet) skal utf�res p� f�lgende sted (avdeling, institusjon, land el.l.):

Studentens arbeidsplass under feltarbeidet hvis avvik fra ovenfor (ev. romnr. og tlf.nr.):

Er n�dvendig apparatur, utstyr, normale driftsmidler og andre ressurser tilgjengelige? (Dersom Nei, grunngi her:)

Er det s�kt om bruk av instituttets �remerkede midler til masterstudenter (inntil kr. 5000,-) i prosjektbeskrivelsen?

(ja/nei)

Er n�dvendige forskningstillatelser innvilget? (Dersom Nei, grunngi her:)

9. INSTITUTTETS OPPF�LGING

Veileder vil i samarbeid med studenten innlevere fremdriftsrapport til instituttets undervisningsutvalg via studiekoordinator omtrent ett �r etter inng�else av studieavtalen.

Ved uenighet i oppfyllelse av avtalen skal partene kontakte studiekoordinator som eventuelt bringer saken videre.

Opplysninger gitt her vil kun benyttes av instituttet til n�dvendig faglig oppf�lging og eventuell kartlegging av ressurser.

10. FORPLIKTENDE SIGNATURER

Student og veileder(e) er enige i punktene 2-9. Det er b�de studentens og veilederen(e)s ansvar at planen blir fulgt, b�de innholds- og fremdriftsmessig.

Student og veileder m� sette seg inn i de regler og retningslinjer som til en hver tid gjelder for veiledning, gjennomf�ring, opphavsrett og andre forhold knyttet til masterstudiet.

�� Dato:�� Underskrift:

�� Student:

�� Alle veiledere:

Denne avtalen er gyldig til:

a) studenten har fullf�rt sitt masterstudium med avsluttende mastereksamen, eller n�r

b) studenten bytter veileder, eller n�r

c) studenten sier ifra seg studieplassen, eller n�r

d) studenten mister studierett p� masterstudiet.

11. GODKJENNING AV STUDIEAVTALEN

Fylles ut av instituttet

Studentens navn (etternavn, fornavn):

F�dselsdato (6 sifre):

VEDTAK:

Plan for f�lgende studium:

Master i ern�ring studieretning: ______________________________________

er godkjent med eventuelle endringer/merknader som er anf�rt nedenfor.

Eventuelle endringer/merknader til fremlagt plan:

Gaustad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

�� Dato�� Underskrift

Kopi av avtalen sendes til studenten og veileder(e).

Vedlegg A.

KRAV TIL DET MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTETS

BACHLORGRAD (som ogs� gjelder for Det medisinske fakultet)

Det er ditt eget ansvar � p�se at du fyller alle krav til bachlorgraden dersom du planlegger � ta master p� dette grunnlag.

Bachlorgraden ved fakultetet oppn�s p� grunnlag av 3 �rs studier (180 studiepoeng) hvor f�lgende m� inng�:

� Exphil (10 studiepoeng)/Exfac (10 studiepoeng)*

� En emnegruppe** med til sammen 40 studiepoeng

� En emnegruppe med til sammen 80 studiepoeng

� De �vrige emnene i Bachelorgraden kan velges fritt.

*Dersom emnegruppen med til sammen 80 studiepoeng er innenfor fagomr�det realfag, bortfaller kravet om exfac.
** En emnegruppe vil i ny struktur v�re en gruppe emner som er definert til � utgj�re en faglig enhet. I dagens struktur brukes emnegruppebegrepet p� en annen m�te i realfagsstudiet. Disse n�v�rende emnegruppene vil heretter omtales som "realfaglige emnegrupper".

For studier avlagt i vekttallsystemet vises til: http://www.uio.no/studier/tilbud/fribachlor.html for regler om Bachlorgrad.

KRAV TIL DET MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAKULTETS

CAND.MAG.-GRAD (som ogs� gjelder for Det medisinske fakultet)

Det er ditt eget ansvar � p�se at du fyller alle krav til cand.mag.-graden dersom du planlegger � ta mastergrad p� dette grunnlag.

1. Cand.mag.-graden ved fakultetet oppn�s p� grunnlag av emneeksamener med til sammen 65 vekttall med tillegg av best�tt examen philosophicum. Ved faglig overlapp foretas vekttallsreduksjon. Ethvert emnes forkunnskapskrav m� v�re best�tt for at emnet kan inng� i cand.mag.-graden. Avanserte emner kan bare inng� i cand.mag.-graden etter n�rmere bestemmelser (se studieh�ndboken for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet).

2. Kravet til faglig fordypning oppn�s ved � avlegge eksamener i emner som danner en emnegruppe i et fag. En emnegruppe er en godkjent kombinasjon av emner som omfatter ett �rs arbeid (20 vekttall) (se studieh�ndboken).

3. Faglig bredde skal sikres ved at minst 20 vekttall m� tas utenfor det fag som dominerer emnevalget (se studieh�ndboken).

4. Kravet til minimum antall realfagsvekttall oppfylles ved at minst 35 vekttall m� v�re oppn�dd i matematisk-naturvitenskapelige emner. N�r ekstern utdanning skal inng� blant de 35 vekttall i matematisk-naturvitenskapelige emner, regnes den eksterne utdanningen med n�r den faglig overlapper spesifisert eller uspesifisert med emner ved fakultetet (se studieh�ndboken).

5. Kravet om tilh�righet er oppfylt n�r minst 20 vekttall er oppn�dd ved eksamener avlagt ved fakultetet (se studieh�ndboken).

KRAV TIL TILSVARENDE GRUNNLAG FOR MASTERGRAD

Det er ditt eget ansvar � p�se at du fyller alle krav til tilsvarende grunnlag for bachlor-graden dersom du planlegger � ta mastergrad p� dette grunnlag.

Du m� ha utdanning avsluttet med grad eller vitnem�l som godkjennes med minst 180 studiepoeng ved fakultetet. Alle faglige krav som er satt for masterstudiet m� dessuten v�re tilfredsstilt. I tillegg m� du:

a�� enten ha oppn�dd 195 studiepoeng totalt samt ha examen philosophicum, eller

b�� ha oppn�dd 240 studiepoeng totalt

Alternativt: Utdanning avsluttet med grad eller vitnem�l som godkjennes med minst 60 vekttall ved fakultetet. Alle faglige krav som er satt for masterstudiet m� dessuten v�re tilfredsstilt. I tillegg m� du:

a�� enten ha oppn�dd 65 vekttall totalt samt ha examen philosophicum, eller

b�� ha oppn�dd 80 vekttall totalt

* Forutsetter innvilget faglig fritak

Universitetet i Oslo

Gjelder for Mastergraden i ern�ring

Masterstudiet omfatter utarbeiding av en masteroppgave (60 studiepoeng), samt et teoretisk pensum p� 60 studiepoeng - totalt 120 studiepoeng. Mastergraden i ern�ring bygger p� bachelorgraden.