Pensum/læringskrav

* = i kompendium

@ = tilgjengelig på internett

1 By- og regional utvikling - klassiske tekster

*Jacobs, J. 1984. Cities and the wealth of nations. Kap. 2: Back to Reality. Random House, s. 29-44. 16 sider.

*Lundvall, B. Å og Johnson, B. 1994. The learning economy. Journal of industry studies, 1, s. 23-42. 20 sider.

*Porter, M.E. 1998 Clusters and the New Economics of Competition, Harvard Business Review, Nov./dec. 1998, s. 77-90. 14 sider.

*Scott, A. J. 2007. Capitalism and Urbanization in a New Key? The Cognitive-Cultural Dimension. Social Forces. Vol. 85, nr. 4, s. 1465-1482. 18 sider.

*Storper, M. 1997. The regional world. Kap. 2: Regional Economies as Relational Assets. 33 sider.

2 Debatten om kreative byer

@Andersen, K. V., Markus M. Bugge, M. M., Hansen, H. K., Isaksen, A. og Raunio, M. 2010. ”One Size Fits All? Applying the Creative Class Thesis onto a Nordic Context”. European Planning Studies. Vol. 18, nr. 10, s. 1591-1609. 18 Tilgjengelig på internett

*Florida, R. 2005. Cities and the Creative Class. Kap. 2: Cities and The Creative Class. Routledge, New York, s.27-45. 19 sider.

*Landry, C. 2008. The creative city: A toolkit for urban innovators. Kap. 3: ”The New Thinking”. 2. utgave. Earthscan, London, s. 41-78. 38 sider.

@Markusen, A. 2006. “Urban development and the politics of a creative class: evidence from a study of artists”. Environment and Planning. Vol. 38, s. 1921-1940. 22 sider. Tilgjengelig på internett

@McCann, E. J. 2007. “Inequality and Politics in the Creative City-region: Questions of Livability and State Strategy”. International Journal of Urban and Regional Research. Vol. 31, nr. 1. S.188-196. 9 sider. Tilgjengelig på internett

3 Globalisering og byutvikling

*Harvey, D. (2000) "Contemporary globalization". Kapittel 4 i Spaces of Hope, s. 53-73. 20 sider.

@Hill, R.C. og Kim, J.W. (2000) “Global Cities and Developmental States: New York, Tokyo and Seoul”. Urban Studies, 37, s. 2167-2195. 29 sider. Tilgjengelig på internett

@Robinson, J. (2005) “Urban geography:world cities or a world of cities?” Progress in Human geography, 29, 757-765. 9 sider. Tilgjengelig på internett

*Sassen, S. (2001) “Global Cities and Developmentalist States: How to Deral What Could be an Interesting Debate: A Response to Hill and Kim”. Urban Studies, 38, s. 2537-2540. 4 sider.

Sassen, S. (2006) Cities in a World Economy. Thousand Oaks, Calif.: Pine Forge Press, kapittel 3, s.45-79. 35 sider.

4 Innovasjon og regional utvikling

*Bathelt, H. et.al. (2004) "Clusters and knowledge: local buzz, global pipelines and the process of knowledge creation". Progress in Human Geography, vol 28, 1, 31-56. 26 sider.

@Benneworth, P. & Henry, N. (2004) “Where is the value added in the cluster approach? Hermeneutic theorising, economic geography and clusters as a multiperspectival approach”. Urban Studies, vol. 41, s. 1011-1023. 12 sider. Tilgjengelig på internett

*Fagerberg, J. (2003) "Schumpeter and the revival of evolutionary economics: an appraisal of the litterature". Journal of Evolutionary Economics vol. 13, s. 125-159. 35 sider.

*Gertler, M.S. og Wolfe, D.A. 2006: “Spaces of knowledge flows. Clusters in a global context”. I: Asheim,B.T, Cooke, P. og Martin, R. (red): Clusters and regional development. Critical reflections and explorations. Routledge. s. 218-235, 17 sider.

Isaksen, A. og Asheim, B.T. (2008) ”Den regionale dimensjonen ved innovasjoner”. I: Isaksen, A., Karlsen, A. Og Sæther, B. (red.) Innovasjoner i norske næringer. Fagbokforlaget, s. 19-41. 22 sider.

@Lundvall, B-Å., Johnson, B. Andersen, E.S and Dalum, B. (2002) “National system of production, innovation and competence building”. Research Policy, vol. 31, s. 213-231. 18 sider. Tilgjengelig på internett

*Markusen, A. (1999) "Sticky places in slippery space. A typology of industrial dustricts". I Barnes, T. og Gertler, M.S (red.) The New Industrial Geography. Routledge. 29 sider.

Empiriske eksempler på studier av innovasjon og regional utvikling

*Isaksen, A. (2008): ”Høyteknologisk industri: Lokale klynger i nasjonale og globale nettverk”. I Isaksen, A., Karlsen, A. og Sæther, B. (red.) Innovasjoner i norske næringer. Fagbokforlaget, s.181-198. 17 sider.

*Jakobsen, S-E. Rusten, G. og Fløysand, A. (2005) “How green is the valley? Foreign direct investment in two Norwegian industrial towns”. The Canadian Geographer, vol. 49, s. 244-259. 15 sider.

@Sæther, B., Isaksen, A. og Karlsen, A. (2011) Innovation by co-evolution in natural resource industries – The Norwegian experience. Geoforum, in press. 9 sider. Tilgjengelig på internett

Vatne, E. (2008) ”Olje og gass – en ny næring i hurtig vekst”. I Isaksen, A., Karlsen, A. og Sæther, B. (red.) Innovasjoner i norske næringer. Fagbokforlaget, s.101-120. 19 sider.

Innovasjonspolitikk

*Arbo, P. (2004) "Kan innovasjon planlegges?" I Arbo, P. og Gammelsæter, H. (red.) Innovasjonspolitikkens scenografi. Nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir Forlag, s. 245-267. 22 sider.

*Berge, D.M. og Gammelsæter, H. (2004) "Innovasjonspolitikkens uutholdelige tålmodighet." I Arbo, P. og Gammelsæter, H. (red) Innovasjonspolitikkens scenografi. Nye perspektiver på næringsutvikling. Tapir Forlag, s. 167-184. 17 sider.

@Jakobsen, S-E og Fløysand, A. (2010): ”Hvordan regissere innovasjoner?”. Plan 01/2010. s. 10-15. 6 sider.Tilgengelig på internett

*Jakobsen, S-E. og Onsager, K. (2007) ”Nasjonale virkemidler for innovasjon - noen erfaringer fra Arena-programmet”. Regional trender, nr. 2, 2007, s. 47-55. 8 sider.

*Jakobsen, S-E og Onsager, K. (2008) ”Innovasjonspolitikk for regional utvikling”. I Isaksen, A., Karlsen, A. og Sæther, B. (red.) Innovasjoner i norske næringer. Fagbokforlaget, s. 269-288. 19 sider.

*Nauwelaers, C. og Wintjes, R. (2003) ”Towards a new paradigm for innovation policy?” I Aspheim, B.T., Isaksen, A., Nauwelaers, C. og Tödtling, F. (red.) Regional innovation policy for small-medium enterprises. Edward Elgar, s. 193-220. 27 sider.

Byers indre differensiering

@Bruegel, I. (1996) "Gendering the Polarisation Debate: A Comment on Hamnett. Social Polarisation, Economic Restructuring and Welfare State Regimes". Urban Studies, vol. 33, s. 1431-1439. 8 sider. Tilgjengelig på internett

@Burgers, J. (1996) "No polarisation in Dutch Cities? Inequality in a Corporatist Country". Urban Studies, vol. 33, s. 99-105. 7 sider. Tilgjengelig på internett

@Hamnett, K. (1996) "Social Polarisation, Economic Restructuring and Welfare State Regimes". Urban Studies, vol. 33. s. 1407-1430. 24 sider. Tilgjengelig på internett

@Wessel, T. (2000) "Social polarisation and socio-economic segregation in a welfare state: The case of Oslo". Urban Studies, vol. 37, s. 1947-1967. 21 sider Tilgjengelig på internett

Sassen, S. (2006) Cities in a World Economy. Thousand Oaks, Calif.: Pine Forge Press, kapittel 6 (s.151-175),kap. 8 (s.193-199). 30 sider.

Etnisk segregasjon og integrasjon av innvandrere

@Amin, A. (2002) "Ethnicity and the multicultural city: living with diversity". Environment and Planning A, s. 959-980. 22 sider. Tilgjengelig på internett

@Bråmå, Å. (2006) "White Flight? The Production and Reproduction of Immigrant Concentration Areas in Swedish Cities, 1990-2000". Urban Studies, vol. 43, s. 1127-1146. 20 sider. Tilgjengelig på internett

*Ellis, M., Wright, R. and Parks, V. (2004) "Work Together, Live Apart? Geographies of Racial and Ethnic Segregation at Home and at Work". Annals of the Association of American Geographers, vol. 94, s. 620-637. 18 sider.

*Jonassen, C. (1949) "Cultural values in the ecology of an ethnic group". American Sociological Review, s. 32-41. 10 sider.

*Peach, C. (1997) "Pluralist and assimilationist models of ethnic settlement in London 1991". Tijdsschrift voor Economische en Sociale Geografie, 88, 2, s. 120-134. 15 sider.

Gentrification

@Butler, T. & Robson, G. (2001) "Social capital, gentrification and neighbourhood change in London: A comparison of three South London Neighbourhoods". Urban Studies, vol. 38, s. 2145-2162. 18 sider. Tilgjengelig på internett

*Bjørnskau, T. & Hjorthol, R. (2003) "Gentrifisering på norsk: Urban livsstil eller praktisk organsiering av hverdagslivet". Tidsskrift for samfunnsforskning, vol. 44, s. 169-201. 33 sider.

*Clark, E. (2005) "The order and simplicity of gentrification". I R. Atkinson og G. Bridge (red.) Gentrification in a global context. London: Routledge, s. 256-264. 9 sider.

*Hamnett, C. (2003) Unequal city. Kapittel 9 "Gentrification and the remaking of inner London". Routledge: London s. 159-187. 28 sider.

6 Byutvikling og -planlegging

*Den moderne byplanleggingens historie"

Hall, P (2002) Cities of tomorrow. Blackwell, Oxford. Side: 13-47, 87-187, 218-261, 294-351 og 378-403 (263 sider).

Postmoderne bypolitikk og byplanlegging

@Bayliss, D. (2007) “The rise of the creative city: Culture and creativity in Copenhagen”. European planning studies, vol. 15, nr. 7, s. 889-903. 15 sider. Tilgjengelig på internett

*Bergsli, H. (2005) "Entreprenørpolitikk og byutvikling. Byutvikling og globale trender". I J. Aspen (red.) By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Spartacus, Oslo, s. 87-118. 32 sider.

*Leitner, H. og Sheppard, E (1998) "Economic uncertainty, inter-urban competition, and the efficacy of entrepeurialism". I T. Hall og P. Hubbard (red.) The entrepeneurial city. Geographies of Politics, Regime and representation. John Wiley & Sons, Chichester, New York m.fl., s. 294-307. 14 sider.

*Sandercock, L. (2006) "An anatomy of civic ambition in Vancouver: Toward humane density". I W. S. Saunders (red.) Urban planning today. University of Minnesota press, Minneapolis. 15 sider.

*Skogheim, R. og Røe, P. G. (2003) "Makt og meningsdannelse i byutviklingen". Nordisk arkitekturforskning, vol. 16, nr. 3, s. 35-42. 8 sider.

Bærekraftig byutvikling

Newman, P., Beatley, T. og Boyer, H. (2009). Resilient Cities: Responding to Peak Oil and Climate Change. Island Press, Washington. 160 sider.

IKT, mobilitet og byutvikling

@Crang, M.; Crosbie, T. og Graham, S. (2006). "Variable geometries of connection: Urban digital divides and the uses of information technology". Urban studies, vol. 43, nr. 13, s. 2551-2570. 20 sider. Tilgjengelig på Internett

*Dennis, K, Urry, J 2010. After the Car. Kap. 7: Scenarios. Polity Press, Cambridge, s. 131-164. 34 sider.

@Hjorthol, R. (2006). "Teleworking in some Norwegian urban areas – motives and transport effects". Urban geography, vol. 27, nr. 7, s. 610-627. 18 sider. Tilgjengelig på Internett

@Kellerman, A. (2009). "The end of spatial reorganization? Urban landscapes of personal mobilities in the information age". Journal of urban technology, vol. 16, nr. 1, s. 47-61. 15 sider. Tilgjengelig på Internett

@Kwan, M. (2007). "Mobile communications, social networks, and urban travel: Hypertext as a new metaphor for conceptualizing spatial interaction." The Professional Geographer, vol. 59, nr. 4, s. 434-446. 13 sider. Tilgjengelig på Internett

@Line, T.; Jain, J. and Lyons, G. (2010). "The role of ICTs in everyday mobilities". Journal of transport Geography, doi: 10.1016/j.trangeo.2010.07.002. Article in press. 10 sider. Tilgjengelig på Internett

Total pensum: 1490 sider

Anbefalt tilleggslitteratur:

@NOU nr 3, 2011. Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet. Tilgjengelig på internett

* betyr at artikkelen finnes i kompendium som selges hos Kopiutsalget, Gnist Akademika.

@ - artikler Pensumbidrag merket med @ finnes tilgjengelig i Bibsys e-tidsskrifts databaser. For å få tilgang til artiklene som er tilgjengelig på internett er det nødvendig å bruke en datamaskin i UiO’s nettverk. Dette fordi Universitetsbiblioteket har betalt for abonnement for sine studenter og ansatte, og denne tilgangen kontrolleres gjennom maskinens IP-adresse. Dersom man ønsker å laste ned tekstene fra sin maskin hjemme, må man være koblet opp til UiO’s nettverk via VPN-klient.

I noen databaser for e-tidsskrifter er det ikke mulig å lenke direkte til pdf-filen. I disse tilfeller er det lenket til innholdsfortegnelsen eller til tidsskriftet hvor man så kan finne riktig artikkel og laste ned den aktuelle teksten. Tilgjengeliggjøring via internett er en fordel da det gir tilgang til deler av pensum på et tidligere tidspunkt enn ved trykking av kompendier, samt at studenter kan velge å lese på skjerm. Ved utskrift betaler studenter for dette utover utskriftskvoten, men dette er også rimeligere pr side enn kjøp av kompendier pr trykt side.

Publisert 5. apr. 2011 10:26 - Sist endret 22. mars 2012 10:37