SOS1003S – Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Sosiologiens klassikere Karl Marx, Max Weber, Emile Durkheim, Georg Simmel og Ferdinand Tönnies var opptatt av hva som kjennetegner moderne samfunn. De stilte spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva holder moderne samfunn sammen? Hva skaper endring? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Gjennom å stille disse spørsmålene, og gjennom svarene de ga, la klassikerne grunnlaget for sosiologifaget.
Emnet gir en innføring i klassikernes tenkning omkring disse spørsmålene. Det tar også opp hvordan nyere sosiologer har videreført tradisjonen fra klassikerne, med særlig fokus på Talcott Parsons, Niklas Luhmann og Jürgen Habermas. Emnet tar videre for seg ulike former for forskjellighet, som etnisitet og kjønn, slik dette fremkommer i arbeidene til W.E.B DuBois, Harriet Martineau og Edward Said.
Arbeidslivet etterspør i stigende grad kompetanse til å analysere dagens samfunnsforhold. Emnet gir innføring i ulike måter å forstå individ og samfunn på, slik de kommer frem i klassiske tekster og slik de også er med på å prege dagens tenkning. Emnet er relevant for arbeid både i offentlig og privat sektor, og gir kunnskap av verdi for administrasjon, tilrettelegging, utredning, analyse og organisering.
Hva lærer du?
Kunnskap
- Utvikle forståelse for sosiologiens grunnlag og tenkemåte
- Forstå klassikernes syn på moderne samfunn
- Redegjøre for hvordan nyere sosiologer har videreført tradisjonen fra klassikerne
- Redegjøre for hvordan klassikernes perspektiver preger dagens tenkning
- Kjenne til ulike teoretiske perspektiver på moderne samfunn
- Tilegne seg begreper som er viktige for å forstå moderne samfunn, som kapitalisme, rasjonalisering, individualisering, differensiering og forskjellighet
Ferdigheter
- Lese klassiske originaltekster
- Bruke sosiologiske begreper, modeller og teorier til å analysere moderne samfunnsforhold
- Sette mer avgrensede sosiologiske teorier inn i en overordnet og helhetlig forståelse av moderne samfunn
- Oppøve evnen til å gi skriftlig og muntlig presentasjon av sosiologisk fagkunnskap
- Kunne diskutere likhet og forskjeller og styrker og svakheter ved ulike teorier om samfunnsforhold opp mot hverandre
Generell kompetanse
- Stimulere til sosiologisk fagidentitet
- Utvikle respekt og forståelse for vitenskapelig tenkemåte
- Stimulere den analytiske evnen til å bruke generelle begreper og teorier til å analysere konkrete tilfeller
- Kunne problematisere og kritisere fagkunnskap på selvstendig vis
- Oppøve evnen til å presentere komplekse sammenhenger og resonnementer både skriftlig og muntlig
Opptak og adgangsregulering
Opptak til emnet skjer på bakgrunn av rangeringsregler
Emnet kan kun tas av studenter på bachelorprogrammet og årsenheten i sosiologi.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot SOS1003 – Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn
Undervisning
Forelesning 12 ganger og seminar 8 ganger.
Obligatorisk aktivitet
- Deltakelse på minimum 7 av 8 seminarer
Beståtte obligatoriske aktiviteter er gyldige i åtte semester.
Informasjon om bytte av seminargruppe
Fravær fra obligatorisk aktivitet
Ved sykdom eller andre tungtveiende grunner kan du i noen tilfeller få godkjent gyldig fravær eller utsettelse av obligatorisk aktivitet.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
6 timers skoleeksamen.
Skoleeksamen vil normalt bestå av to deler. Del 1 er en kortsvarsoppgave, der studentene diskuterer/definerer tre til fem begreper. Denne delen teller 1/3 ved karakterfastsettelsen. Del 2 er en langssvarsoppgave, der studentene velger mellom to mulige oppgaver. Denne delen teller 2/3 ved eksamensfastsettelsen. Begge deloppgaver må bestås.
Hjelpemidler
Det er tillatt å bruke ordbok på eksamen. Ordboken skal kontrolleres av SV-info på forhånd. Se regler for bruk av ordbok.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven gis på norsk. Du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Be om begrunnelse på karakter i dette emnet:
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Vi tilbyr utsatt eksamen samme semester hvis du blir syk eller har annet gyldig forfall på ordinær eksamen.
Se også informasjon om å ta eksamen på nytt.
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Det foretas underveisevalueringer av emnet hver gang det arrangeres undervising. Det foretas en periodisk sluttevaluering hvert fjerde år.
Tilsynssensor har ansvar for vurdering av emnet, og han/hun skriver en årlig rapport.