1 Velferdsstatsregimer og den nordiske modellen (Anniken Hagelund)
*Esping-Andersen, Gösta (1990) «Ch. 1. The Three Political Economies of the Welfare State», I The Three Worlds of Welfare Capitalism, s 9-34 (25 sider)
@Barth, Erling og Kalle Moene (2010), «Små lønnsforskjeller og store velferdsstater». Søkelys på arbeidslivet, 27:77-86. (10 sider).
@Andersen, Jon Erik Dølvik og Ibsen (2014), De nordiske aftalemodeller i åbne markeder, kap. 3-5. NorMod 2030, delrapport 9. (23 sider)
Bay, Ann-Helén, Anniken Hagelund og Axel West Pedersen (2015) “Trygdepolitiske dilemmaer: Effektivitet versus fordeling” i Bay, Ann-Helén, Anniken Hagelund & Aksel Haland (eds.) (2015), For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger, Oslo: Cappelen Akademisk. (27 sider)
*Bonoli, Giuliano & David Natali (2012) “The politics of the ‘new’ welfare states. Analyzing reforms in Western Europe”, I Bonoli, Giuliano & David Natali (red.) The politics of the new welfare state. Oxford UP. S 3-17. 14 s
Anbefalt tilleggslitteratur:
Hall, Peter & David Soskice (2001) Varieties of Capitalism. The Institutional Foundations of Comparative Advantage. Oxford University Press.
Esping-Andersen, Gösta (1990) «Ch. 1. The Three Political Economies of the Welfare State», I The Three Worlds of Welfare Capitalism, s 9-34 (25 sider)
Se også temanummer av Journal of European Social Policy nr. 1 2015 for flere artikler som diskuterer Esping-Andersens bidrag 25 år etter.
Barth, Erling, Kalle Moene og Axel West Pedersen (2015) “Kapittel 7. Trygd og sysselsetting i et internasjonalt perspektiv” i Bay, Ann-Helén, Anniken Hagelund & Aksel Haland (eds.) (2015), For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger, Oslo: Cappelen Akademisk.
2 Velferdsstaten i endring. Institusjonelle tilnærminger (Anniken Hagelund)
@Korpi, Walter & Joakim Palme. 2003. “New politics and class politics in the context of austerity and globalization: welfare state regresss in 18 countries, 1975-1995.” American Political Science Review 97: 425-46. (20 sider)
@Paul Pierson. 1996. “The New Politics of the Welfare State”, World Politics, 48(2): 143-179. (35 sider)
@Hagelund, Anniken & Axel West Pedersen (2015) «To reform or not to reform? Explaining the co-existence of successful pension reform and sick pay inertia in Norway”, i Fredrik Engelstad & Anniken Hagelund (red.) Cooperation and Conflict the Nordic Way. Work, Welfare and Institutional Change in Scandinavia. Warsaw/Berlin: De Gruyter Open. (20 sider)
*Mahoney, J. & Thelen, K. (2010) «A theory of gradual institutional change» i J. Mahoney & K. Thelen (red.) Explaining institutional change. Ambiguity, agency and power. Cambridge: Cambridge University Press.
@Schmidt, Vivien A (2002) “Does discourse matter in the politics of welfare state adjustment?” Comparative Political Studies 35(2): 168-193. (25 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
Starke, Peter (2006), The Politics of Welfare State Retrenchment: A Literature Review, Social Policy and Administration, 40, 1: 104-120.
Morel. Nathalie, Bruno Palier & Joakim Palme 2012 “Beyond the welfare state as we knew it?” i Morel, N., B. Palier & J. Palme (red.) Towards a social investment welfare state? : ideas, policies and challenges. Bristol: Policy Press. S 1-30. 30 s
Schmidt, Vivien (2002) The Futures of European Capitalism. Oxford University Press.
3 Velferdsstaten og arbeidslivsorganisering – fra Hovedavtalen til folketrygden og videre (Fredrik Engelstad)
@Falkum, Eivind, (2015). «Institutionalization and Dynamic Change of Institutions – the Basic Agreement and Tripartite Structures in Norway.” I Fredrik Engelstad og Anniken Hagelund, eds., Cooperation and Conflict the Nordic Way. Work, Welfare and Institutional Change in Scandinavia. Warsaw/Berlin: De Gruyter Open. (21 sider)
@Engelstad, Fredrik (2015), «Property Rights, Governance, and Power Balances.” I Fredrik Engelstad og Anniken Hagelund, eds., Cooperation and Conflict the Nordic Way. Work, Welfare and Institutional Change in Scandinavia. Warsaw/Berlin: De Gruyter Open. (20 sider)
@Avdagic, Sabina (2010). «When are Concerted Reforms Feasible? Explaining the Emergence of Social Pacts in Western Europe”. Comparative Politica Studies, 43:628-657. (30 sider)
*Sejersted, Francis (2001), “Capitalism and Democracy: A Comparison between Norway and Sweden”. I Haldor Byrkjeflot, Sissel Myklebust, Christine Myrvang og Francis Sejersted, red. The Democratic Challenge to Capitalism. Bergen: Fagbokforlaget, s. 87-119. (32 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
@Andersen, Jon Erik Dølvik og Ibsen (2014), De nordiske aftalemodeller i åbne markeder, kap. 3-5. NorMod 2030, delrapport 9. (23 sider)
Stråth, B. (2001), “Nordic Capitalism and Democratization”. I Byrkjeflot, H., Myklebust, S., Myrvang, C., Sejersted, F. (red.), The Democratic Challenge to Capitalism. Management and Democracy in the Nordic Countries. Bergen: Fagbokforlaget, s. 51-86. (35 sider)
Hall, P. & Soskice, D. (2001), “An Introduction to Varieties of Capitalism.” I P. Hall & D. Soskice, (red.), Varieties of Capitalism. s. 1-68. (68 sider).
4 Kjønnsperspektiver på arbeidsliv og velferdsstat (Anniken Hagelund)
*Reisel, Liza (2014) “Kapittel 2 Kjønnsdeling på tvers” i Liza Reisel & Mari Teigen (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (17 sider)
*Alvesson, M & Y. Billing (2009) «Chapter 4 Masculinities, feminities and work”. I Understanding Gender and Organizations. Los Angeles: Sage. S. 70-95 (25 sider)
*Barth, Erling, Ines Hardoy, Pål Schøne & Kjersti Misje Østbakken (2014) «Kapittel 6 Hva betyr høy yrkesdeltakelse for kjønnssegregering?» i Liza Reisel & Mari Teigen (red.) Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (11 sider)
@Orloff, Ann Shola (1993) «Gender and the social rights of citizenship: The comparative analysis of gender relations and welfare states” American Sociological Review 58(3): 303-328. (25 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
Hook, Jennifer L (2015) “Incorporating ‘class’ into work–family arrangements: Insights from and for Three Worlds”. Journal of European Social Policy , Vol. 25(1) 14–31
Ellingsæter, Anne Lise (2013). Scandinavian welfare states and gender (de)segregation: Recent trends and processes. Economic and Industrial Democracy. ISSN 0143-831X. 34(3), s 501- 518. Tilgjengelig på internett
Solheim, Jorun (2002) " Kjønn kompetanse og hegemnoinisk makt." I A.L. Ellingsæter og J. Solheim (eds.) Den usynlige hånd? Kjønnsmakt og moderne arbeidsliv. Oslo: Gyldendal Akademisk.
5 Bedrift og ledelse (Fredrik Engelstad)
*Mintzberg, Henry (1991): “The Structuring of Organizations”. I Henry Mintzberg & James B. Quinn (red.): The Strategy Process. Englewood Cliffs: Prentice Hall (20 sider).
@Petersen, Trond (1993), ”Recent developments in the economics of organization: principal-agent relationships.” Acta Sociologica, 36:277-293. (17 sider) Tilgjengelig online
*Sørhaug. T. (1996),”Ideer om ledelse i Norge: Doktrine, makt og praksis”. I Om ledelse. Makt og tilliti i modern organisering. Oslo: Universitetsforlaget. (33 sider)
*Byrkjeflot, Haldor (2011), “Offentlig eller privat – spiller det noen rolle for ledelse?” I S. Askvik, H. Gammelsæter & B. Espedal (red.), Kunnskap om ledelse – Festskrift til Torodd Strand. Bergen: Fagbokforlaget. Side 43 – 64. 22 sider.
6 Motivasjon, insentiver og lønn (Fredrik Engelstad)
@Olsen, Karen M. (2011) «Opplevelse av ansettbarhet – en sammenligning mellom Skandinavia, Storbritannia og Tyskland». Søkelys på arbeidslivet, 29:198-212. (15 sider)
@Dale-Olsen, H. & Misje Nilsen, K. (2009), «Lønnsulikhet i Norge 1995-2006». Søkelys på arbeidslivet, 26:201-221. (15 sider)
@Barth, Erling, Pål Schøne og Marte Strøm (2014) Er lønnsgapet mellom kvinner og menn i ferd med å lukkes? Tillegg til TBU-rapport. (13 sider) Tilgjengelig på internett
*Dale-Olsen, Harald (2015) Avlønning av ledere. I H. Dale-Olsen (ed).Norsk arbeidsliv i turbulente tider. Oslo: Gyldendal Akademisk (18 sider)
Pedersen, Axel West, Henning Finseraas & Pål Schøne (2015), «Kapittel 4. Økonomiske insentiver i trygdesystemet» i Bay, Ann-Helén, Anniken Hagelund & Aksel Haland (eds.) (2015), For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger, Oslo: Cappelen Akademisk. (29 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
Hunnes, Arngrim (2007), ”Bedrifters lønnsstruktur. Teori og empiri”. Søkelys på arbeidsmarkedet, 24:171-180. (10 sider)
Østbakken, Kjersti Misje (2014) «Kjønn, lønn og barn – hva betyr barn for timelønnsnivået til kvinner og menn?» Søkelys på Arbeidslivet 31(3): 229-248.
Erling Barth og Harald Dale-Olsen (2004), «Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i et 30 års perspektiv» Søkelys på Arbeidslivet, nr 1.
Barth, Erling, Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum (2015) «Kap. 6. Prestasjonslønn i nye former» i Harald Dale-Olsen (red.) Norsk arbeidsliv i turbulente tider. Oslo: Gyldendal.
7 Forhandlinger, medbestemmelser og bedriftsdemokrati (Fredrik Engelstad)
@Falkum, Eivind, Inger Marie Hagen og Sissel Trygstad (2009), Bedriftsdemokratiets tilstand. Medbestemmelse, medvirkning og innflytelse i 2009, kap. 2 og 3. Fafo-rapport 2009:35. (44 sider)
*Engelstad, Fredrik m.fl. (2003), “Medbestemmelse og autonomi” I Fredrik Engelstad, Jørgen Svalund, Inger Marie Hagen, Aagoth Storvik, Makt og demokrati I arbeidslivet. Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 32-52. (20 sider)
*Barth, Erling og Kristine Nergaard (2015) “Kollektive partsforhold: status quo eller endring?” I H. Dale-Olsen (ed).Norsk arbeidsliv i turbulente tider. Oslo: Gyldendal Akademisk (22 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
Engelstad, Fredrik (2004), “Democracy at Work? Does Democracy in Working Life Make Sense in the 21st Century?”. I F. Engelstad & Ø. Østerud (red.), Power and Democracy. Critical Interventions. Aldershot: Ashgate, s. 209-234. (26 sider)
8 Arbeidsliv i endring: dualisering og globalisering (Anniken Hagelund)
@Palier, Bruno & Kathleen Thelen (2010) “Institutionalizing Dualism: Complementarities and Change in France and Germany” Politics & Society. 38(1) 119–148 (30 sider)
Grødem, Anne Skevik (2015) “Kapittel 8. De norske trygdene i møte med et europeisk arbeidsmarked” i Bay, Ann-Helén, Anniken Hagelund & Aksel Haland (eds.) (2015), For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger, Oslo: Cappelen Akademisk. (19 s)
@Nicolaisen, Heidi & Sissel Trygstad (2015) “Preventing dualization the hard way. Regulating the Norwegian Labour Market” i Fredrik Engelstad & Anniken Hagelund (red.) Cooperation and Conflict the Nordic Way. Work, Welfare and Institutional Change in Scandinavia. Warsaw/Berlin: De Gruyter Open. (20 sider)
@Friberg, Jon Horgen (2012), Culture at work: Polish migrants in the ethnic division of labour on Norwegian construction sites. Ethnic and Racial Studies, 35(11). (19 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
Thelen, Kathleen (2014) Varieties of liberalization and the new politics of social solidarity. Cambridge: Cambridge University Press.
Friberg, J.H., J. Arnholtz, L. Eldring, N.W. Hansen & F. Thorarins (2014), Nordic labour market institutions and new migrant workers: Polish migrants in Oslo, Copenhagen and Reykjavik. European Journal of Industrial Relations 20(1):37-53.
9. Byråkrati og offentlig forvaltning (Fredrik Engelstad)
*March, James og Johan P. Olsen (1989) “Rules and the Institutionalization of Action” og “Interpretation and the Institutionalization of Meaning.” I Rediscovering Institutions. The Organizational Basis of Politics. New York: The Free Press, s. 21- 52. (32 sider)
*Du Gay, Paul (2000), «Separate and Distinct Personae: Bureaucrats and Politicians”. I In Praise of Bureaucracy, London: Sage, s. 114-135. (22 sider)
*Berg, Laila Nordstrand, Haldor Byrkjeflot og Gro Kvåle (2010), «Hybridledelse i sykehus – en gjennomgang av litteraturen». Nordiske organisasjonsstudier, 12: 30-49. (20 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
Weber, Max (1971), «Byråkrati. I Makt og byråkrati. Oslo: Gyldendal, s. 105-136. (32 sider)
10 Offentlig sektor, styring og bakkebyråkratier (Anniken Hagelund)
@Newman, Janet (2007), «The ‘double dynamics’ of activation: Institutions, citizens and the remaking of welfare governance”, International Journal of Sociology and Social Policy 27(9/10): 364-375 (11 sider).
*Svensson, Lennart (2008) “Profesjon og organisasjon”, I Anders Molander og Lars Inge Terum, red. Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget. S 130-143 (13 sider)
@Andreassen, Tone Alm & Fossestøl, Knut (2014). «Utfordrende inkluderingspolitikk. Samstyring for omforming av institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV». Tidsskrift for samfunnsforskning. Vol. 55 (2): 174-202. (23 sider)
*Lipsky, Michael (1980) Kap 1-2, s 3-25, i Street-level bureaucracy. The dilemmas of the individual in public services. New York: Russel Sage Foundation. (22 sider)
Anbefalt tilleggslitteratur:
Evelyn Z. Brodkin & Gregory Marston (red.) Work and the Welfare State. Street-level Organizations and Workfare Politics. København: Djøf Publishing. Særlig kap 1 og 2.
Anders Molander og Lars Inge Terum, red. (2008), Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget
Andreassen, Tone Alm & Aars, Jacob (2015). Den store reformen. Da NAV ble til. Oslo: Universitetsforlaget.
Totalt: 846 sider.
Salg av pensum
All pensumlitteratur kan kjøpes på Akademika. Bøker og kompendier/kopisamlinger får du kjøpt i underetasjen på Akademika. Kompendier kan kjøpes i skranken til Kopiutsalget. Ved kjøp av kompendier/kopisamlinger hos Kopiutsalget må gyldig semesterregistreringskort fremvises. Studenter uten studierett har full tilgang til å kjøpe kompendier så sant de har betalt semesteravgift og har registrert seg.
@ - artikler
Pensumbidrag merket med @ finnes tilgjengelig i Bibsys e-tidsskrifts databaser. For å få tilgang til artiklene som er tilgjengelig på internett er det nødvendig å bruke en datamaskin i UiO’s nettverk. Dette fordi Universitetsbiblioteket har betalt for abonnement for sine studenter og ansatte, og denne tilgangen kontrolleres gjennom maskinens IP-adresse. Dersom man ønsker å laste ned tekstene fra sin maskin hjemme, må man være koblet opp til UiO’s nettverk via VPN-klient.
I noen databaser for e-tidsskrifter er det ikke mulig å lenke direkte til pdf-filen. I disse tilfeller er det lenket til innholdsfortegnelsen eller til tidsskriftet hvor man så kan finne riktig artikkel og laste ned den aktuelle teksten. Tilgjengeliggjøring via internett er en fordel da det gir tilgang til deler av pensum på et tidligere tidspunkt enn ved trykking av kompendier, samt at studenter kan velge å lese på skjerm. Ved utskrift betaler studenter for dette utover utskriftskvoten, men dette er også rimeligere pr side enn kjøp av kompendier pr trykt side.