@ = artikkelen er tilgjengelig på nett
Familien i velferdsstaten
@Borchorst, A. og Siim, B. (2008) Woman-friendly policies and state feminism. Feminist Theory 9(2): 207-224 (18 s). Fulltekst
@Brighouse, H. og Wright, E. O. (2008) Strong Gender Egalitarianism. Politics & Society 36(3): 360-372 (12 s). Fulltekst
@Ellingsæter, A. L. (2007) ’Old’ and ’new’ politics of time to care: three Norwegian reforms. Journal of European Social Policy 17(1): 49-60 (11s). Fulltekst
@Ellingsæter, A. L. (2011) Symmetriske foreldreskap – politiske forhindringer. Tidsskrift for samfunnsforskning 52(1): 3-32 (30 s). Fulltekst
@Fraser, N. (1989) Talking about Needs: Interpretive Contests and Political Conflicts in Welfare-State Societies. Ethics 99: 291-313 (23 s). Fulltekst
@Gornick, J. og Meyers, M. K. (2008) Creating Gender Egalitarian Societies: An Agenda for Social Reform. Politics & Society 36(3): 313-349 (26 s). Fulltekst
@Hernes, H. (2004) Statsfeminisme – et personlig tilbakeblikk. Nytt Norsk Tidsskrift, no. 3-4, 288-294 (6 s). Fulltekst
@Korpi, W., Ferrarini, T. og Englund, S. (2010) Women’s Opportunities Under Different Constellations of Family Policies in Western Countries: A Comparative Analysis. Luxembourg Income Study Working Paper Series, Working Paper No. 556. (56 s.) Fulltekst
@Mandel, H. og Semyonov, M. (2006) A Welfare State Paradox: State Interventions and Women’s Employment Opportunities in 22 Countries. American Journal of Sociology, 111(6): 1910-49 (39 s). Fulltekst
@Orloff, A. (2008) Feminist Social Policies for a Post-maternalist Era: Gender Equality Projects in Europe and America (26 s.) Fulltekst
@Orloff, A. S. (2009) Gendering the Comparative Analysis of Welfare States: an unfinished agenda. Sociological Theory 27(3): 317-343 (26 s). Fulltkest
@Ferree, M. M. (2010) Filling the Glass: Gender Perspectives on Families. Journal of Marriage and the Family 72: 420-239 (19 s). Fulltekst
Antall sider: 292
Ny intimitet? Kjønn, kjærlighet og individualisering
@Brines, J. og Joyner, K. (1999) The Ties that Bind: Cohesion in Cohabitation and Marriage. American Sociological Review 64 (3): 333-355 (22 s). Fulltekst
Giddens, A. (1991) The Transformation of Intimacy. Cambridge: Polity Press. Kap. 1-4, 8, 10 (108 s).
@Gross, N. (2005) The Detraditionalization of Intimacy Reconsidered. Sociological Theory 23(3): 286-311 (25 s). Fulltekst
@Gross, N. and Simmons, S. (2002) Intimacy as a Double-Edged Phenomenon? An Empirical Test of Giddens. Social Forces 81(2):531-555 (24 s). Fulltekst
@Halrynjo, S. og Lyng. S. T. (2010) Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning 51(2): 249-280 (21 s). Fulltekst
@Jamieson, L. (1999) Intimacy Transformed? A Critical Look at the Pure Relationship. Sociology 33(3): 477-494 (17s.) Fulltekst
@Kitterød, R. H. (2000) Hus- og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: Størst likedeling blant de høyt utdannede. Samfunnsspeilet, nr. 5:34-47. Oslo: Statistisk sentralbyrå. (13 s). Fulltekst
@Kitterød, R. H. & Rønsen, M. (2010) Yrkesarbeid blant par: Når jobber hun minst like mye som han? Samfunnsspeilet 24(1): 43-54, Statistisk sentralbyrå (12 s). Fulltekst
@Kitterød, R. H. & Rønsen, M. (2011) Husmor i likestillingsland: Hvem er hjemmearbeidende i dag? Samfunnsspeilet 25(1): 8-20, Statistisk sentralbyrå (13 s). Fulltekst
@Magnusson, E. (2005) Gendering or Equality in the Lives of Nordic Heterosexual Couples with Children: No Well-Paved Avenues Yet. NORA 13(3): 153-163 (10 s.) Fulltekst
@Smart, C. and Shipman, B. (2004) Visions in the monochrome: families, marriage and the individualization thesis. British Journal of Sociology 55(4):491-509 (18 s). Fulltekst
Aarseth, H. (2011) Moderne familieliv. Den likestilte familiens motivasjonsformer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (131 s)
Antall sider: 440
Destabiliserte familier? Foreldreskap og oppvekst i senmoderne samfunn
@Bourdieu P. (1996) On the Family as a Realized Category. Theory, Culture and Society 13(3): 19-26 (7 s). Fulltekst
@Coleman, J. (1988) Social capital in the creation of human capital. American Journal of Sociology 94: 95-120 (25 s). Fulltekst
@Edwards, R. (2004) Present and absent in troubling ways: families and social capital debates. Sociological Review 52(1): 1–21 (21 s). Fulltekst
@Gillies, V. (2005) Raising the “Meritocracy”: Parenting and the Individualization of Social Class. Sociology 39(5): 835-853 (18 s). Fulltekst
@Holland, J., Weeks, J. og Gillies, V. (2003) Families, Intimacy and Social Capital. Social Policy & Society 2(4): 339–348 (9 s). Fulltekst
@Mayer, K. U. (2009) New directions in life course research. Annual Review of Sociology 35: 413-433 (21 s). Fulltekst
@Reay, D. (2004) Gendering Bourdieu’s concept of capitals? Emotional capital, women and social class. Sociological Review 52: 57-74 (17 s). Fulltekst
@Silva, E. B. (2005) Gender, home and family in cultural capital theory. British Journal of Sociology 56(1): 83-103 (21 s). Fulltekst
@Vincent, C. og Ball, S. J. (2007) Making up the Middle-Class Child: Families, Activities and Class Dispositions. Sociology 41(6): 1061-1077 (11 s). Fulltekst
@ Zontini, E. (2006) Italian families and social capital. Care provision in a transnational world. Community, Work and Family 9 (3): 325-345. (20s.) Fulltekst
Antall sider: 180
TOTALT: 916 s.
Salg av pensum
Pensumbøker kan kjøpes på Akademika.
@ - artikler
Pensumbidrag merket med @ finnes tilgjengelig i Bibsys e-tidsskrifts databaser.
For å få tilgang til artiklene som er tilgjengelig på internett er det nødvendig å bruke en datamaskin i UiO’s nettverk. Dette fordi Universitetsbiblioteket har betalt for abonnement for sine studenter og ansatte, og denne tilgangen kontrolleres gjennom maskinens IP-adresse. Dersom man ønsker å laste ned tekstene fra sin maskin hjemme, må man være koblet opp til UiO’s nettverk via VPN-klient.
I noen databaser for e-tidsskrifter er det ikke mulig å lenke direkte til pdf-filen. I disse tilfeller er det lenket til innholdsfortegnelsen eller til tidsskriftet hvor man så kan finne riktig artikkel og laste ned den aktuelle teksten.
Tilgjengeliggjøring via internett er en fordel da det gir tilgang til deler av pensum på et tidligere tidspunkt enn ved trykking av kompendier, samt at studenter kan velge å lese på skjerm. Ved utskrift betaler studenter for dette utover utskriftskvoten, men dette er også rimeligere pr side enn kjøp av kompendier pr trykt side.