SOS4700 – Teknologi og vitenskap i samfunn og medier
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
NB! EMNET ER DESSVERRE AVLYST VÅR 2009
Utgangspunktet for kursets første del er Pierre Bourdieus oversikt i Viten om viten og refleskivitet (2001). Vi leser tekster fra de ifølge Bourdiu fire vesentlige posisjoner:
- Robert K. Merton om vitenskapens etos Mattæus-effekten.
- Thomas Kuhn om normalvitenskap og paradigmer.
- David Bloor om Det sterke Program.
- Bruno Latour om "one more turn".
Deretter vender vi oss til Bourdieus egen forståelse av vitenskapens felt og tekster fra og om den nye "science war".
Kursets andre del fokuserer på det siste årtiets utvikling i gen- og bioteknologi som eksempler på teknologi og vitenskap i samfunn og medier, spesielt anvendt i medisin og fødselsvareproduksjon. Hovedvekten legges på innovasjon og politisk regulering, medienes dekning, publikums forståelse (persepsjon) og kontroverser samt redelighet og fusk. Vi vil lese aktuelle tekster samlet i et kompendium samt besøke et forsningslabratorium og Bioteknologinemnda.
Kurset vil i slutten bli fulgt av et prosjektseminar (SOS4050), hvor det vil bli mulighet til å fortsette og diskutere mulige emner for masteroppgaven innen teknologi og vitenskap i samfunn og medier og utarbeide prosjektbeskrivelser.
Hva lærer du?
Du skal
- få et overblikk over utviklingen av og aktuelle posisjoner innenfor et relativt nytt sosiologisk felt.
- lære litt om bio- og genteknologiens sanfunnsmessige forutsetninger og betydning
- lære å diskutere de forskjellige teoriers forklaringskraft overfor nyere teknologier
Opptak og adgangsregulering
Opptak på masterprogrammet i sosiologi. Studenter med studierett på andre relevante masterprogrammer kan søke om hospitantstatus.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Bachelorgrad
Undervisning
Seminarundervisning hvor forelesning og studentaktivitet kombineres. 1 time individuell veiledning (inkludert veiledning og forberedelser).
Emnet undervises i første halvdel av semesteret
Eksamen
Emneoppgaven og skoleeksamen (4-timers) vurderes begge etter karakterskalaen A-F. Emneoppgaven teller 40% og skoleeksamen 60%. Både emneoppgaven og skoleeksamen må bestås. Retningslinjer for oppgaven i spesialiseringsemnene på 4000-nivå
Skoleeksamen vil normalt bestå av to deler. Del 1 er en kortsvarsoppgave, der studentene diskuterer/definerer tre av fire begreper. Denne delen teller 1/3 ved karakterfastsettelsen. Del 2 er en langssvarsoppgave, der studentene velger mellom to mulige oppgaver. Denne delen teller 2/3 ved eksamensfastsettelsen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt på skriftlig skoleeksamen. På innleveringer skal normale regler for sitering og kildehenvising følges.
Eksamensspråk
Eksamen kan besvares på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Søknad om engelsk oppgavetekst rettes til instituttet ved
eksamenskonsulent. Om bruk av målform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Ingen hjelpemidler er tillatt på skriftlig skoleeksamen. På innleveringer skal normale regler for sitering og kildehenvising
Begrunnelse og klage
Rutiner for begrunnelser og klager ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi .
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Hvis du ikke har norsk som morsmål har du lov til å bruke ordbok. Ordboken må leveres til eksamenskonsulenten for kontroll senest tre dager før eksamensdato.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.