STV1000 høst 2014

SAMFUNNSVITENSKAPELIG EMBETSEKSAMEN HØST 2014

Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

STV1000 - Innføring i statsvitenskap

12. november 2014, 4 timer

 

 

Du skal svare på oppgave 1 og tre av spørsmålene under oppgave 2.

Ved bedømmelsen tillegges de to delene av besvarelsen samme vekt.

 

Oppgave 1

Gjør kort rede for de fire “logikkene” for forklaring av handling som Craig Parsons beskriver. Diskuter hva slags forklaringer som presenteres i følgende to beskrivelser av høyrepopulistiske/høyreekstreme partiers fremvekst og velgeroppslutning.

 

«Det rådende svaret på hvorfor [høyrepopulistiske] partier vokste frem som en partifamilie i løpet av 1980-tallet og 1990-tallet er at postindustrialiseringen av vest-europeiske land både underminerte betydningen av den økonomiske (klasse) skillelinjen og skapte nye «taper»-grupper mottakelige for et nytt politisk budskap som kombinerte kulturell proteksjonisme, fremmedfiendtlig velferdssjåvinisme, en populistisk kritikk av ‘etablissementet’ og et reaksjonært ønske om å returnere til gårsdagens gode, gamle verdier» (Rydgren 2005).

 

Ifølge Klandermans og Mayer (2006: 26-27) må den varierende oppslutningen om partier på ytterste høyre fløy sees i lys av historiske forhold. De skriver: «The history of a group is an important element of its members’ social identity. A heroic past is something to be proud of and to identify with, but a dark history makes one feel ashamed and guilty… In France, Italy and Flanders* the extreme right has a history that can be framed independently from German Nazism. If in all three countries it did collaborate with the Germans, it has more to refer to and take pride in. But in Germany and the Netherlands such a possibility did not exist; there, the extreme right has nothing but a dark side”. 

 

* Flanders viser til den nederlandsk-talende delen av Belgia

 

Oppgave 2

  1. Hvordan kan politisk autoritet begrunnes?
  2. Hva kjennetegner weberiansk byråkrati?
  3. Hva kan forklare regimeendring?
  4. Hva preger det internasjonale systemet ifølge en realist?
Publisert 24. juni 2015 10:12 - Sist endret 24. juni 2015 13:15