STV1000 Eksamen 2020 / Sensorveiledning
Det er 4 oppgaver i oppgavesettet. Kandidaten skal velge (og besvare) 3 av de 4 oppgavene
Oppgave 1
Redegjør for de sentrale årsakene til statssvikt og statssammenbrudd etter den kalde krigen.
Pensumdekning særlig i Østerud, Det globale statssystemet, kap. VI, s.113-132.
Besvarelsene bør starte med en kort redegjørelse for «statssvikt» og «statssammenbrudd»:
- staten leverer ikke offentlige tjenester, eller bare i liten grad
- staten beskytter ikke innbyggerne; lov og orden forfaller
- statlig kontroll over territoriet og tilliten til myndighetene blir borte
Et pluss om de kan nevne indeksene over sårbare stater og hva de bygger på, slik som et mer risikoutsatt samfunn og manglende statlig evne til å avhjelpe situasjonen
Også et pluss om de kan nevne striden om terminologi/ordbruk («failed states», sårbare stater o.l.)
Besvarelsen er bedre jo flere årsaksfaktorer som blir omtalt:
- Dyp indre splittelse mellom folkegrupper, omfattende voldsbruk, stor ulikhet og i verste fall borgerkrig
- Omfattende organisert kriminalitet, offentlige organer dels maktesløse og dels involvert i kriminaliteten
- Svak, ingen eller negativ økonomisk utvikling; fattigdomsproblem; lav skatteinngang
- Direkte knyttet til at den kalde krigen var over: regimer med svak legitimitet mistet støtte fra de rivaliserende supermaktene; statsmakten falt fra hverandre i indre strid
- Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia virket også destabiliserende i deler av verden
Riktig bra hvis de får med geografisk variasjon i statssvikt innenfor de statlige territoriet.
Flott om de kan konkretisere besvarelse med konkrete eksempler (i pensumkapitler er hovedtrekk ved statssvikt/statssammenbrudd i Guatemala, Libanon og DR Kongo gjennomgått).
Ekstra bra om de kan nevne organisasjons-/institusjonsproblemer som at delegering av offentlig myndighet ikke fungerer, og at offentlig budsjett- og regnskapskontroll er svak eller fraværende.
Oppgave 2
Finn Olstad skriver i sin bok Den lange oppturen: norsk historie 1945-2015 at «forsoningen mellom arbeid og kapital» har spilt en viktig rolle for utviklingen av det norske samfunnet. Hva mener Olstad med dette utsagnet? I hvilken grad og på hvilken måte kan en slik «forsoning» være mer utsatt nå enn tidligere?
Olstad hevder at et av sosialdemokratiets viktigste resultater er den sosiale fred som har preget Norge: Det vil si at sterke motsetninger mellom arbeid og kapital ble erstattet av samarbeid og konsensus.
I stor grad skjedde dette allerede i 1930-årene, da arbeiderbevegelsens frykt for massearbeidsledighet og fascisme og arbeidsgivernes ønske om arbeidsro og uavbrutt produksjon gjorde at man fant fram til et system for samarbeid mellom partiene i arbeidslivet.
Her kan det også være relevant å vise til Norge som «konsensusdemokrati» mer generelt. Denne type samarbeid er for øvrig ikke særegent for Norge, men finnes også i de andre nordiske landene.
Når det gjelder utfordringer i dag, nevner Olstad økende sosiale avstander og nye grupper som ikke nødvendigvis forstår eller aksepterer det tradisjonelle verdigrunnlaget i landet.
Denne siste diskusjonen kan være krevende, og er ikke særlig utdypet hos Olstad, men den kan skille ut de aller beste studentene.
Oppgave 3
Redegjør for hva som menes med den parlamentariske styringskjeden. Kom inn på utviklingstrekk som kan sies å motvirke fragmenteringen i den norske sentraladministrasjonen.
Den parlamentariske styringskjeden er nevnt (kort) i pensumbidraget fra Kolltveit. Store deler av forelesningen ble viet til modellen.
Den parlamentariske styringskjeden som modell, kan brukes til å beskrive det norske systemet. Det er positivt hvis studentene har fått med seg at dette er en modell, et bilde, en forenkling.
Alle bør ha fått med seg de ulike «boksene» i modellen: folket, parlamentet, regjeringen, forvaltningen, samt de aller viktigste oppgavene disse institusjonene har.
På forelesning ble det brukt en del tid på hvordan styringskjeden kan svekkes på ulike steder (lav valgdeltakelse, omfattende detaljstyring av regjeringen osv). Gitt oppgaveteksten er det ikke meningen at studentene skal komme med lange utlegninger om dette.
Det spørres om påstanden fra Makt- og demokratiutredningen som hevdet at det norske systemet var fragmentert (sterke departementer), og at koordinerende instanser, som regjeringen, vanskelig kunne motvirke denne fragmenteringen. I pensumbidraget og på forelesningen har Rommetvedts kritikk av denne konklusjonen stått sentralt.
Rommetvedt mener at diagnosen Makt- og demokratiutredningen stilte trolig var rett, men at det var lagt for lite vekt på «medisinen» som har blitt foreskrevet: utviklingstrekk/endringer som kan sies å motvirke fragmenteringen i systemet.
Rommetvedt (og Kolltveit) hevder
- at Statsministerens kontor har fått en mer sentral og intervenerende rolle;
- at veksten i antall statssekretærer har bidratt til koordinering på tvers i regjeringsapparatet, og
- at regjeringskollegiet faktisk fungerer som en beslutningsmaskin som evner å forene ulike synspunkter på tvers av departementer (og partier), selv om ulike regjeringer velger litt ulik form (indre kretser, bruk av regjeringskonferanser osv).
Det er mulig noen studenter også trekker inn andre utviklingstrekk, men de tre ovennevnte bør i hvert fall være på plass.
Oppgave 4
Denne oppgaven har tre deler, som alle skal besvares. Det er naturlig å bruk mer tid og plass på del (b) enn delene (a) og (c).
(a)
Forklar forskjellen mellom deskriptiv og normativ analyse av politikk.
Deskriptiv analyse har som målsetting å finne ut hvordan verden er, normativ analyse dreier seg om hvordan verden bør være. Deskriptiv analyse kan, men behøver ikke, har til hensikten å finne forklaringen på at et eller annet er sånn og sånn.
Dette er sakens kjerne, og det er selvsagt ingenting i veien for at kandidaten utdyper poenget, men strengt tatt er dette tilstrekkelig, og det er viktig at utdypingen (som eventuelt kommer) ikke roter til sakens kjerne
(b)
Machiavelli skriver:
«Det hører til Hannibals beundringsverdige bedrifter at det aldri oppsto noen splid i hans hær. Dette kan bare komme av hans umenneskelig grusomhet som sammen med hans enestående dyktighet alltid fylte hans soldater med ærefrykt og skrekk. Hvis det ikke hadde vært for grusomheten, ville ikke hans øvrige dyktighet vært tilstrekkelig. Historikere har ikke skjønt dette. På den ene siden beundrer de det Hannibal utrettet; på den andre siden fordømmer de det som gjorde disse bedriftene mulig.»
Er det innslag av normativ analyse i denne teksten? Hva går i så fall den normative analysen ut på?
Er det innslag av deskriptiv analyse i teksten? Hva går i så fall den deskriptive analysen ut på?
Det normative innslaget er den vurderingen av Hannibals fremferd var både (a) grusom og (b) egnet til å legge grunnlaget for «beundringsverdige bedrifter».
Det første momentet taler for at det han gjorde (da han gikk grusomt til verks) var galt; det andre momenter taler for at det var riktig. Det andre momentet oppveier det første.
Tanken er at det gode man oppnår ved å gjøre noe som i seg selv er galt, gir grunn til å mene at handlingen alt i alt er riktig, er sentral hos Machiavelli. Når hans normativ analyse har etisk innhold, har den dels deontologisk, dels konsekvensalistisk (konsekvensetisk) karakter, og utsikten til tilstrekkelige gode konsekvenser gjør det forsvarlig (etisk sett) å handle på en måte som er ikke har noe frastøtende over seg (når man vurderer handlingen i seg selv).
Machiavelli gri også uttrykk for et syn som går ut på at etisk «enøydhet», snarere enn etisk «varhet», er på sin plass i politikken
«Historikerne» kritiseres for å ville ha i pose og sekk: rose resultatet og fordømme midler som gir oss resultatet.
Det deskriptive innslaget er den slutningen Machiavalli trekker når han hevder at grusomheten trengtes for oppnå resultatet. Dyktigheten og grusomheten Hannibal la for agen, er årsaken til at det gikk som det gjorde. Den beste forklaringen på utfallet er at begge faktorer var til stede. Det dreier seg om en abduktiv slutning.
(c)
Machiavelli skriver også:
«Det er lett å kjenne igjen det samme begjær og de samme sinnelag i alle folk i alle stater. … Ved grundige studier av fortidens begivenheter blir det dermed enkelt å forutse alle de kommende begivenhetene i enhver stat, og finne de rette midlene til å løse problemer som melder seg.»
Dreier det seg om deskriptiv eller normativ analyse? Begrunn svaret.
Første er det snakk om deskriptiv analyse i form av en induktiv slutning. Observasjoner av fortiden danner grunnlag for en oppfatning som hvordan fremtiden vil bli. Fordi mennesker som hører til ulike stater, er like (i relevante hensender), er det mulig å trekke en induktiv slutning som gjelder «enhver stat».
Det finnes et verdensomspennende mønster – en allmenn lovmessighet – som sannsynligvis vil gjenta seg overalt.
Det normative elementet antydes i det siste setningsleddet. Den induktive slutning legger til rette for klok (rasjonell) handling.